– Hva opptar deg mest for tida?

– Alt mulig som må gjøres ferdig før ferien. Selvangivelse, reiseregninger og andre utrivelige ting. Står også midt i forberedelsene av en lanseringsturné med «Jakten på Thunder» til Australia i løpet av sommeren. Etter Stokkøya-festivalen reiser jeg til Tyrkia og undrer meg storlig over landets vilje til å ødelegge den sekulære staten ved å velge frem et despotisk og autoritært lederskap.

– Hvorfor bor du der du bor?

– At det ble Oslo var en jobbnødvendighet. Det tok meg virkelig lang tid å falle for denne byen. Nå har vi har endt opp på St. Hanshaugen, en grønn og fredelig oase som ligger fint til mellom Grünerløkka, Majorstua, sentrum og med gangavstand til Lorry.

– Hva er din største idrettsprestasjon?

– Huff… De gangen jeg løper, er det som regel ufrivillig. For å rekke polet eller et gudsjammerlig kjedelig møte jeg sovnet av til. Min raskeste løpetur var nok i Mogadishu for noen år siden, da vi måtte krysse ei gate som ble kalt «Snipers Ally». Jeg var den siste i følget som sprang, da hadde snikskytteren tydeligvis våkna og plasserte det første skuddet noen centimeter bak meg. Den dagen satte jeg personlig rekord på 60-meteren.

– Hvis du skulle fått reist en bauta eller minnesmerke over noen i heimbygda di, hvem ville det blitt?

– Jeg har et vanskelig forhold til bautaer. De blir lett påtrengende og romantiserende. Men etter at en gjeng kulturløse vandaler i Ørland kommune reiv Hannah og Hans Ryggens kunstnerhjem, «Stugan», burde de kanskje rette opp fadesen med et minnesmerke over de to på stedet der den sto. Det hadde været fint å få Hans Ryggen mer fram i lyset, også. Han har i altfor lang tid vært en underkjent kraft i norsk kunst.

– Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien heim til deg på en middag og en dyp samtale. Hvem ville du valgt?

Det blir nok Harald Hardråde. Jeg brukte et år på å reise i fotsporene til　vikingkongen　og skrev seinere ei bok om denne sjarmerende halvpsykopaten som grunnla Oslo, var leiesoldat i keisergarden i Konstantinopel, erobret Sicilia og tapte slaget om England. Satser på en fuktig kveld, hvor vi låser inn våpnene og　Hardråde forteller hva som egentlig skjedde.

– Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?

– En grytidlig og blikkstille morgen på sjøen hvor du plutselig kjenner det tunge rykket i kveitvadet, krabbeteinene er i sjøen og gåsa i lufta. Så hender det jeg tar meg en ekspedisjon fra Uthaug til Strandbaren på Stokkøya også. Det blir aldri feil.

– Hva ville du endret om du fikk være redaktør i Fosna-Folket for en dag?

– Jeg er for uorganisert til å bli redaktør, sjøl for en dag. Og jeg vil helst ikke legge meg bort i andres arbeid. Men litt mindre løypemeldinger og flere grave- og konfliktsaker ville ikke skadet. Det finnes da udekkede konflikter og kverulanter på i Ørland og omegn også, skulle en tru…

– Hva er det beste som har skjedd i livet ditt?

– Å være født i denne ekstremt privilegerte og steinrike enden av verden. Så til dere andre; Slutt å syt!

– Hvordan møtte du din partner?

– Fikk øye på henne på gymnaset, så hang jeg etter henne som en plageånd helt til hun lot seg overbevise om at jeg var den rette. Det tok jaggu tid…

– Hva skal til for å sjarmere deg?

Veldig lite. Men når jeg blir utsatt for kombinasjonen av levende musikk, kunst, mat, fordomsfrie mennesker og vin, blir jeg storsjarmert.

– Når tok du sist et utendørs bad?

– I Sierra Leone i april. Det er et sted de fleste forbinder med barnesoldater, borgerkrig og Ebola. Men Sierra Leone var vennlig og paradisisk vakkert. Jeg bader ikke utendørs hvis det er under 20 grader. Eller faller i vatnet.