I århundrer har Guri Kunna-historiene vandret fra generasjon til generasjon.

Åkrene til Guri

En bestemor eller bestefar satt kanskje og la ut om byggåkrene hennes der ute på havet, mens de håpefulle små satt og ventet på at pappa skulle komme heim fra sjøen. Mang en sjømann har hevdet å ha sett åkrene til Guri.

I Jøssund, i dagens Bjugn kommune, var det fast skikk hver julekveld, at man satte tjærekors på uthusdører og hogg ei øks i veggen over dørene. Dette var til vern mot Guri Kunna, da hun om julenatta var ventet innover havet. Da kom hun for å hente fôr til buskapen sin og for å kaste sykdom på krøtterne.

Opphav til navnsettinger

Flere plasser og geografiske særegenheter langs kysten vår, har fått sitt navn etter Guri Kunna som var selveste småkallene sin dronning. I Froan finner vi øya Kunna hvor mange mener Guri Kunna bodde. På Kunna er Gurustua å finne, en liten berghule på vestenden av øya. En annen hule vi også finner her bærer navnet Gurusjåen. En stein som gir en helt spesiell klang når en banker på den, blir betegnet som «klokka hennes Guru».

I Halten feiret Guri Kunna jul i Ulvstua som sto på Husøya. Når Guri ville komme seg usett fra Kunna til Halten, hadde hun en lønnegang som gikk under havbunnen. Denne gangen gikk fra Gurustua på Kunna og endte på holmen Kletten. I Halten finner en fotavtrykkene etter et meter langt hopp som Guri Kunna gjorde fra Store-Reinsøy til Fugleholmsskjæret.

Gurihavna

Tarva i Bjugn og Froan har fra gammelt av hatt mye forbindelse med hverandre. Derfor er det kanskje ikke så rart at en på Tarva også finner spor av sagnfiguren; ikke minst Gurihavna. Guri Kunna selv opptrer i ulike kilder under forskjellige skrivemåter fra Guru, Gurru, Guri, Gurri og Guro med både Kunna og Kunnan som siste ledd.

Mange friere

Forfatter Idar Lind bidro på 1990-tallet med teksten til et teaterstykke hvor Guri Kunna er sentral skikkelse. I den forbindelse framkommer det at Guri var datter av en jotun som en gang bodde på Kunna. Mange friere meldte seg for Guri, og hun ble gift med Annfinn. Lenge bodde paret på Tarva, til Annfinn ble gjort til stein av Olav den hellige.

Videre opplyses det i den samme forbindelsen om at Guri ble brent som heks på en holme i Gimsan ved Halten, og at hun også er nevnt sammen med Lisbet Nypan – en historisk person som ble brent som heks.

Gerhard Schøning

Flere berømte forfattere har bitt seg merke i og latt seg forundre av Guri Kunna. Da Gerhard Schøning gjorde sin berømte reise gjennom en del av Norge i 1770-årene, skriver han følgende i sitt bokverk etter beskrivelsen om Tarva-øyene:

«Men 3 Mile fra dem, henger ud i Havet, mod Vest, ligger an anden Samling af Øer, kaldet Froøyan eller Froøerne, der er meget større, end føromtalte. En af bemeldte Froøer, ved Navn Kunna, er blandt den gemene Mand meget i Udraab, af en, jeg veed ei hvad, over- eller underjordisk, som der skal have boet, en Kone, kaldet Gurru Kunnan.»

Ivar Aasen

Norges første større sagngransker, sogneprest Andreas Faye, framla sin versjon av Guri-sagnet i sin samling «Norske Folke-Sagn» som ble utgitt i 1833. Språkforsker og dikter Ivar Aasen skriver følgende til Vitenskapsselskapet etter sitt besøk i området i 1846:

«Om Jættekvinnen Gurri Kunnan har man riktignok dunkle Sagn, men man ved intet om den Omstændighed, der synes mest interessant, nemlig at hendes Fader ble dræb af en vis Gaut, som kom fra Østen.»

Johan Bojer

Vår kjente forfatter og dikter Johan Bojer drev i sine yngre dager fiske i Halten, og kom trolig der i kontakt med mennesker som berettet om Guri Kunna. En del av disse sagnene ga Bojer ut i en liten bok. En av disse dem går ut på følgende:

«Guru Kunna var mye sammen med Lisbeth Nypan. Ei julehelg Guru besøkte Lisbet, ble de enige nyårsaften om å reise ut på Halten-havet og ta levra ut av skreien. De tok hver sin kvernstein og seglene så utover Trondheimsfjorden og Frohavet. Seilasen gikk godt til de kom et lite stykke nord for Nordbuen i Froan. Der sank begge kvernsteinene. (Rundt 200 meter nord for Nordbuen ligger to små runde undervannsskjær som kalles kvennin).

Etter den tid pleier fiskerne i Frøya-distriktet å si at hvis der er godt vær natta til nyårsdagen så blir det lite lever i skreien det året, for da er Guri ute og tar levra ut av den. Er det kuling den natta, blir det feit skrei, for da kommer ikke hu Guri ut.»

Videregående

Vi kan ellers legge til at en Guri Kunna-statue, laget av Petter Reppe, står ved Sistranda barnehage på Frøya. Guri Kunna har også gitt sitt navn til Guri Kunna videregående skole. Det er en videregående skole med avdelinger på Fillan i Hitra og på Sistranda. Det er to år siden skolen ble etablert, via en sammenslåing av tidligere Frøya videregående skole og Hitra videregående skole.

(Kilder: Fosen historielag årsskrift 1947, Gerhard Schøning: «Reise giennem en deel af Norge», Andreas Faye: «Norske Folke-Sagn», Johan Bojer.)