Opprinnelig var det satt av plass på Kirkaunet på den andre siden av Bjugnfjorden, men ifølge et gammelt sagn ble tømmeret en natt tatt over fjorden av de underjordiske. Under et forrykende uvær i 1952 ble kirka rammet av lynnedslag og brant ned til grunnen.

Det fins flere teorier på hvorfor Bjugn-kirka står der hvor den står. Men hva som endelig bidro til at den endte opp der den gjorde, kan fortsatt ingen gi et klart svar på.

Eventyrlig oppsving

Vi må tilbake til 1600-tallet for å finne opptakten til en egen kirke i gamle Bjugn kommune. Fra gammelt av måtte folk i området dra sjø- eller landeveien for å nå nærmeste kirke; som enten var på Nes eller på Ørlandet. Med de værforholdene som kunne herske, ble det til at mange forsømte sin kirkegang.

På samme tid ble det et eventyrlig oppsving i folketall og aktivitet knyttet til det store sildefisket. På vegne av menigheten søkte to strandsittere, Peersøn og Jonsøn, i 1625 om å få bygge ei kirke. Det var imidlertid først etter nok en søknad i 1632 at det kom en kongelig byggetillatelse fra kong Christian IV i retur.

Bjugn kirke og Tinbua anno 1907.

Uenighet om stedsvalg

Nå var det formelle på plass, men lokalbefolkningen var ikke enige om hvilken side av Bjugnfjorden kirka skulle føres opp. På den enes siden lå Ervikneset med Tinbua – et etablert sentrum. På motsatt side lå Kirkaunet, en part av Mølnargården som trolig ble gitt i gave til Nes kirke av Jens Bjelkes forfedre.

Underjordiske eller vår Herre?

Som nevnt innledningsvis, er det flere teorier i omløp om det som videre skjedde. En teori sier at det ble bestemt at kirka skulle bygges på Kirkaunet, og at tømmeret ble fraktet hit. En natt forsvant imidlertid alle byggematerialene over til Ervikneset. Her oppsto sagnet, som sier at de underjordiske brakte dem over. Andre mente det måtte være vår Herre selv. Uansett, det endte det med at bygget ble ført opp her som korskirke.

1637

Kirka sto ferdig 1637, med målene 17 meter hver vei. Grunnen her var for øvrig også eid av Bjelke-familien.

En annen tradisjonsfortelling sier at tømmeret faktisk først var lagret på Ervikneset, men at det i nattens mulm og mørke forsvant over til Kirkaunet. Forvirringen er med andre ord total. To mer naturlige forklaringer på mysteriet om tømmeret som forsvant over fjorden, er at det enten drev over med vær og vind eller at lokalbefolkningen fraktet det over. Hva som egentlig skjedde står fortsatt uoppklart.

Santa Anna-figuren vibrerte noe voldsomt

Mer mystikk skulle knyttes til Bjugn-kirka.

Mauritz Løge, tidligere Fosen-prost og sogneprest i Bjugn, var en sindig og rolig mann. Det han opplevde inne i Bjugn kirke en kveld i 1950, fikk han derimot til å bli skikkelig oppskaket. Uten forklaring begynte Santa Anna-figuren i alterskapet å vibrere noe voldsomt.

Ingvald Løge er sønn av Mauritz Løge.

– Far var ikke den som ble så lett oppskaket, og overtroisk var han heller ikke. Han var kort og godt en rolig og sindig mann, er Ingvald Løges beskrivelser av sin far.

Familien Løge, som med fem barn telte sju, bodde på denne tiden i prestegårdsboligen som ligger et steinkast fra Bjugn kirke. Det var en vindstille og fin lørdagskveld høsten 1950 at Mauritz Løge skulle gjøre seg et ærend i kirka. Han skulle hente alterkalken for vask.

Hva fikk Santa Anna-figuren i alterskapet i Bjugn kirke til å gå amok? Santa Anna er her å se i midten med Maria og Jesusbarnet. Til venstre ser vi St.Olav og til høyre dyrehelgenen St.Antonius. Altertavla er den samme som står i kirka i dag.

Slår mot treplata

– Idet han kommer innenfor døra får han høre en merkverdig lyd. Det rumlet i hele kirka. Da han kommer inn i koret får han se hva lyden stammer fra. I alterskapet har Santa Anna-figuren, som er utskåret i treverk, ristet seg løs fra festet bak. Den står og vibrerer noe voldsomt og slår mot treplata den var festet til. Far går bort og prøver å holde den tilbake, men klarer det ikke. Figuren fortsetter å riste videre, forteller Ingvald Løge.

Mens sognepresten står og holder på plass Santa Anna, begynner det også å vibrere i noen bøtter som står like ved på kirkegulvet. Løge løper ut for å se om det er jordskjelv. Det er stille. Han går også opp på Kirkehaugene like ved. Han ser utover sjøen om det kan være noe undersjøisk ras som har brutt ut.

– Det var ikke et eneste tegn på noe uvanlig utendørs. Bare inne i kirka var det en høylytt støy fra altertavla og bøttene, forklarer Ingvald Løge.

Kunne ikke glemme

Det ble etter hvert stille i kirka. Mauritz Løge kunne imidlertid ikke glemme det som hadde skjedd. Han ville ha en forklaring.

– Han ringte til Seismologisk institutt i Bergen for å sjekke om det var registrert noen jordskjelv i området. De kunne ikke gi hendelsene noen naturlig forklaring. Det var først neste dag at far fortalte oss barna hva han hadde opplevd. Hendelsen glemte han aldri, sier Ingvald Løge.

Selve hendelsesforløpet har Ingvald kontrollert opp imot hvordan hans søsken husker det hele fra den gangen faren informerte dem.

Bjugn kirke, slik kirka kjennes i dag. Foto: Terje Dybvik

Berget ut

I 1952 slo det til med skikkelig uvær på Trøndelags-kysten. Lynet slo ned utallige ganger rundt og i kirka på Ervikneset. Hele kirka lyste opp som i et blitz-regn. Det hele endte med brann og kirka fra 1637 brant ned til grunnen.

– Det var jeg som berget ut døpefonten. Jeg var mest redd for å få kirkeklokka i hodet, for flammene hadde fått skikkelig tak da jeg løp inn. Jeg sto på matta i midtgangen da noen utenfor dro den til seg og på det viset fikk meg ut. I det samme hørte jeg at kirkeklokka braste ned i gulvet bak meg, minnes Løge som sammen med sine brødre og sønnene til forpakter Aksel Weisser deltok i denne redningsaksjonen. Døpefonten og altertavla med blant annet Santa Anna-figuren var av det som ble berget ut, i tillegg til blant annet alterkalken, altersølvet, den gamle verdifulle messehagelen og noen bilder.

«Dommedagsvær»

«Dommedagsvær», «Redselsnatt ved kysten» og «Stjørnfjorden og Byfjorden fullstendig opplyst av lyn», var ord som ble brukt i Adresseavisen den gangen om uværet. Det var først etter en folkeavstemning at det ble bestemt at dagens kirke skulle gjenoppbygges på nøyaktig samme sted som den forrige. Også i utforming er nåværende kirke en korskirke i likhet med den som brant ned, med målene 17 meter hver vei.

Marias mor Altertavla med Santa Anna kan man den dag i dag se i Bjugn kirke. Hvem er så denne Santa Anna? Jo, «Santa Mater Sanctissimae Virginis Mariae» er jomfru Marias mor. Anna var gift med Joakim, og begge var de av Davids slekt. Til tross for at ekteparet førte et gudfryktig liv, fikk de ikke barn. Dette ble regnet for en skam på denne tida. Etter å ha bedt til Gud i 20 år om en løsning på dette problemet, fikk de svar. Det skjedde ved at en engel forkynte at de skulle få en datter. Hun skulle bære navnet Maria og ville bli æret i hele verden. Anna ble deretter gravid gjennom et enkelt kyss fra sin Joakim.

Katolsk

Alterskapet med Santa Anna i Bjugn kirke er av senmiddelaldersk opprinnelse, hvilket vil si mye eldre enn den gamle kirka. Altertavla er egentlig katolsk og stammer opprinnelig fra Tyskland - Lübeck. Litt spesielt er det at den har havnet i en protestantisk kirke.

Mauritz Løge var en av dem som endte som krigsfange under den 2. verdenskrig. Han satt på både Falstad, Grini og Mysen fra mai 1944 til freden kom i 1945. Før krigen var han stiftskapellan i Nidaros bispedømme. I årene 1948 til 1962 var han sogneprest i Bjugn og prost for Nord-Fosen. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1956, og ble videre tildelt Den jugoslaviske orden med stjerne i 1965. Mauritz Løge var engasjement i Norsk/Jugoslavisk samband, hvor han blant annet satt som formann i 1966-1968. Har Santa Anna holdt seg i ro siden den urolige kvelden i 1950? Hvem vet...

Mauritz Løge.