Norge gjorde det egentlig «bra» i krigen mot svenskene i 1657. De norske troppene vant igjen Jemtland og Herjedalen som de hadde tapt til svenskene 12 år tidligere. Dette hjalp imidlertid lite da danskene i sør virkelig var ille ute. Den svenske hæren hadde erobret så å si hele Danmark, da fredsforhandlingene startet på nyåret i 1658.

Tvangsutskrevne soldater

Med hele Danmark i svenske hender, hadde danskene dårlige kort på hånda i forhandlingene. Prioritet én var selvfølgelig å sørge for at Danmark forble dansk. Dermed måtte andre områder ofres, og blant dem Trondhjems len. Den gang besto det av Midt-Norge fra Romsdal i sør til Helgeland i nord. Den 10. mai 1658 ble Midt-Norge formelt overtatt av svenskene. I starten skal det ikke ha vært ville protester fra norskene, men da svenskene begynte å tvangsutskrive unge trøndere til den svenske hæren, startet misnøyen. Svenskene skulle skrive ut 3000 norske soldater til svensk militærtjeneste i Baltikum. 2831 mann var samlet på Værnessletta i Stjørdal den 5. august i 1658. Blant dem var flere fosninger. Fra Stjørdal marsjerte soldatene til Sundsvall i Sverige. Mange flyktet underveis, slik at det trolig kun var 1300 trøndere som ble sendt med skip over Østersjøen og i krigen i Baltikum. Mange endte sine liv der. Få døde i kamp, mens de flest mistet livet som følge av sykdom, sult eller rett og slett utmattelse. Man regner med at kun 100 av 1300 kom tilbake til Trøndelag. Trondhjems len ble ikke på svenske hender spesielt lenge. Allerede i desember 1658 ble Trondheim og Trøndelag gjenerobret.

25 rissværinger

Nå avdøde Sigurd Brattgjerd fra Osen er en av fosningene som har gjort en imponerende jobb i å undersøke hvilke fosninger som ble tvangsutskrevet som soldater sommeren 1658. Det er i gamle svenske ruller godt dokumentert hvor mange som var med fra de forskjellige prestegjeldene på Fosen. Her følger en oversikt som ble trykt i årbok for Bjørnør historielag i 1982:

Bjørnør prestegjeld: 26.

Åfjord tinglag: 16.

Hellums tinglag: 9.

Rissens tinglag: 25.

Stadsbygd tinglag: 10.

De 26 mennene fra Bjørnør prestegjeld tilhørte «Capitein Giøstaff de la Chapelles kompani» som var under Muncks regiment. En korporal ved navn Nils Gudmundson fra Bjørnør nevnes. Også Oluf Hansen Holm oppgis ifølge Brattgjerd å være fra Bjørnør.

Ifølge et sagn fra Leksvik var det en mann som gjemte seg i denne hula for å unngå å bli tvangsutskrevet som soldat i 1658. Foto: Alexander Killingberg

Dine forfedre?

Her er navnene på flere av de tvangsutskrevne soldatene fra Bjørnør. Det er svenskene som har skrevet de trønderske navnene, og stavemåten er derfor noe merkelig:

Lars Person Zäther, Per Olafson Zäther, Knut Mauritson Zäther, Tomas Nilson Wingsand, Johan Hövig, Nils Jonson Sørmeland, Anders Olafson Skiärfwen, Olof Nilson Skiärwen, Anders Olafson Skiärwen, Olaf Olafsen Sandøn, Nils Olafson Hopstad, Lars Torstenson Ofwerdaal, Johan Pederson Lune, Gudmund Nilson Strøm, Johan Ingebrechtson Einarsdal, Johan Zachrison Brantøn, Orie Person Nääs, Christen Anderson Troneng, Anders Anderson Kirom, Lars Olafsen Westwiken, Jon Olafson Hoseen, Anders Anderson Blindwåg, Per Östenson Hiernfiord, Hans Anderson Linäss, Thomas Östenson Eid og Lars Knutson Eiden.

Wingsand døde

Personene overfor er med stor sannynslighet forfedre eller i slekt med flere av dagens fosninger. Kanskje til og med deg som leser dette nå. Lokalhistoriker Brattgjerd tolket Bjørnør-navnene og fant ut at 9 av dem sannsynligvis var fra Osen, 11 fra Roan og 6 fra Stoksund. Da soldattroppene kom frem til Sundsvall i Sverige etter marsjen fra Stjørdal, hadde svenskene en ny opptelling som er bevart for ettertiden. Den viser at Tomas Nilson Wingsand, trolig fra Osen, døde under marsjen.

Nordfosningene ble fra Sverige sannsynligvis sendt i krigen i Baltikum. Lokalhistoriker Brattgjerd har undersøkt skjebnen til soldatene fra Bjørnør, men har ikke funnet bevis på at noen av dem kom hjem til Fosen igjen. Verken i manntallet fra 1666 eller i matrikkelen fra 1668 skal det være oppført navn som matcher navnene på Bjørnør-soldatene som ble sendt i krigen i 1658.

Osen fra Østerrike

Johann Osen ble født i Zelneva i dagens Tsjekkia i 1810. Kanskje var hans tipp-tipp oldefar, eller noe i den duren, fra Osen på Fosen. Foto: Bjørnør historielag

Hvor det ble det så av fosningene som ble sendt i krigen? Fosna-Folket har tidligere i denne serien intervjuet lokalhistoriker Hans Olav Løkken om temaet. Han tror flere av dem rett og slett bosatte seg i Baltikum. Andre spor tyder på at ikke nødvendigvis alle trønderne ble sendt i krigen i Baltikum, men at noen også kriget for svenskene i Polen og Tyskland. Lokalhistoriker Brattgjerd fant nemlig et svært interessant spor. En Karl Osen fra Sveits, med bestefar fra Osen på Fosen, kom på 1980-tallet i kontakt med en østerisk seilflyger ved navn Hans Osen. Østerrikeren skal ha forklart etternavnet med at han hadde en stamfar som var soldat i svenskehæren i 1660. Denne stamfaren, som muligens er en tvangsutskrevet soldat fra Osen på Fosen, skal ifølge historien ha slått seg ned som møller på en plass som heter Pernek. Etterkommerne av soldaten skal ha blitt boende i dalføret ved Zelnava som ligger i dagens Tsjekkia nær grensen til både Tyskland og Østerrike. Østerriske Hans Osen og hans familie kunne føre slekten med fullt navn tilbake til Joseph Osen (født 1737), men altså ikke helt tilbake til 1660. Dersom historien stemmer, kan det ha vært bestefaren eller oldefaren til Joseph Osen som kom fra Osen.

Tok han nytt navn?

Det er en utfordring med denne noe spenstige historien. Ingen av soldatene som ble tvangsutskrevet fra Bjørnør av svenskene i 1658, står oppført med etternavnet Osen. Lokalhistoriker Brattgjerd mener imidlertid at det ikke er spesielt merkelig at en bortkommen soldat fra Trøndelag velger å bruke navnet til heimbygda som etternavn når han slår seg ned på et ukjent sted i Mellom-Europa.

- Kunne havne hvor som helst

Professor Magne Njåstad ved NTNU har for tiden en masterstudent som jobber med svensketiden i 1658 og tvangsutskrivingen av norske soldater. Han sier det er vanskelig å slå fast hvor mange som kom tilbake, selv blant dem som rømte før transporten videre fra Sverige.

- Mange av dem var trolig drenger, og da er det vanskelig å spore dem, sier professoren og viser til at personer av slik rang ikke ble oppført i skattelister og manntall.

Han mener de fleste norske soldatene sannsynligvis ble sendt i krigen i Baltikum. Sverige var på den tiden i krig med datidens stormakt Polen-Litauen.

- Dersom man først var ute som soldat, kunne man egentlig havne hvor som helst. Man kunne rømme og slå seg ned et sted, eller man kunne bli vervet som leiesoldat. Det vanligste var nok imidlertid å bli drept eller å gjøre tjeneste ut tiden, for så å komme tilbake, sier professor Njåstad når Fosna-Folket spør ham om sannsynligheten for at en soldat fra Osen kunne ha havnet i dagens Tsjekkia.

Les flere saker i serien: