Selv om gjelden ble doblet (1,1 til 2 milliarder) på ti år, var Ørlands politikere aldri bekymret for låneopptak og investeringer i 35% overkapasitet. De var bare bekymret for gjeld og investeringer i Bjugn. Bjugns politikere var bekymret, og innså etter hvert at Ørlands planlagte overkapasitet ville måtte fylles med Bjugns elever, barnehagebarn, næring. Dette ville være å godta en galopperende sentralisering allerede før tvangssammenslåingen var et faktum. Dermed måtte man svare med å investere i infrastruktur også i Bjugn.
Ny Ørland er en flott kommune. Vi skal fortsette som det!
Norgesmestere i folketallsutvikling
I dag er ørlandspolitikerne stadig like lite bekymret for egne handlinger: Det er jo lett å idioterklære handlemåten i ettertid; vi handlet ut fra prognosene vi hadde, sier de. Prognosen fra Rambøll var 20% vekst, SSB mente under ti. Hittill har all folketallsvekst vært i Bjugn. Likevel er det «gjeldstyngede Bjugn», eller statens manglende innsats, som ifølge ørlandspolitikere har skylda for uteblitt vekst.
Strategien om overkapasitet på 35% og fokus på Brekstad som «motoren i folkeveksten» ligger fast, selv om den aldri offisielt er vedtatt av nye Ørlands kommunestyre. Den er bare videreført fra tidligere Ørland. Dermed markedsføres ikke tidligere Bjugn, eller grendene nord for Kopparn, eller grendene i tidligere Ørland. Det eneste som markedsføres er Brekstad by.
Historien om gjeldsveksten startet med utviklingsprosjektet, hvor gamle Ørland røvet til seg midler og ressurser, for å skape “gryteklare” prosjekter. Og hva var ikke bedre enn at Bjugn havnet på Robek og ble forhindret til å investere, samtidig med at Ørland ble tvangssamenslått med Bjugn fordi de var for økonomisk svak uten Bjugn. Da var det klart for en investeringsbonanza og en enorm gjeldsvekst. De siste ti år har vi nesten doblet vår gjeld, uten at folketallet har endret seg mer enn 5%. Problemet er at kommunens inntekter er basert på folketallet, mens utgiftene våre nå er gitt av overkapasiteten på 35% vi har investert i. Når vi nå dropper eiendomsskatt, dropper vi også inntekter for kommunen, som fører til at skoler, barnehager og tjenester må sentraliseres til der overkapasiteten er. Når kommuneledelsen har styrt oss inn på Robek, slik det mistenkes i Indre Fosen, da er det for seint.
Debatten blir da hvilke grendeskoler og grendebarnehager som skal kuttes først, spørsmålet er om folket følger med slik de gjorde i Indre Fosen. Vi har vel våre egne sentraliseringer fortsatt friskt i minne, etter sammenslåingene i 1964? Eller vi har vel hørt om gamle Mosvik kommune, hvor det bare tok 7 år å sentralisere bort alle offentlige tjenester. Gjeldsveksten var, og er, en viktig brikke i prosjektet for å sentralisere alt til Brekstad by, vi ser det bare ikke enda. Om du er interessert i historien om gjeldsveksten, om hvordan gamle Ørland ignorerte advarsler og bekymringer, samtidig som de systematisk bygget overkapasitet og deretter forsøkte å stanse utvikling i gamle Bjugn, så kan du lese mer om den her.
Einar Aaland