Den 18.10 kunne vi lese i Fosna-Folket et leserinnlegg fra Ørland Høyre sitt styremedlem Bjørn Glørstad om det såkalte «utviklingsprosjektet». Glørstad tar her mål av seg til å korrigere påstander som florerer om ««urettferdig» skjevfordeling av skjønnsmidler til Ørland på bekostning av Bjugn». Dette er jo et prisverdig mål i og for seg, siden mange på sosiale medier (herunder Glørstad selv) har etterspurt dokumenterte opplysninger om dette prosjektet.

Da er det desto sørgeligere at Glørstad, heller enn å dokumentere de påstandene han setter fram, så velger å gjøre det han er snar til å anklage andre for: Å produsere et innlegg som er kjemisk fritt for dokumentasjon som kunne bekrefte noen av hans egne «korrigeringer».

Da er det betimelig å gjøre Glørstad den tjenesten å dykke inn i dokumentasjonen omkring dette prosjektet for å se om hans korrigeringer finner hold her. Jeg refererer til kilder, samt utdrag (med sidetall) fra rapportene.

«Bukken og havresekken»

Den 14. juni 2012 ble det vedtatt at Norges nye kampflybase skulle legges til Ørland.

Du sier at utviklingsprosjektet ble opprettet for at Ørland kommune skulle tilrettelegge for Norges nye kampflybase, ikke staten. Ørland søkte om skjønnsmidler og fikk først 650.000, deretter fikk Ørland og Bjugn 8 millioner. Etterhvert som fylkesmann og departementet bevilget mer, hadde Ørland og Bjugn i følge årsrapporten for 2015 på side 14 fått til sammen over 30 millioner.

Selv om midlene klart var tildelt til begge kommuner og skulle fordeles etter skjønn, skulle økonomi håndteres av Ørland kommune slik det var beskrevet på side 32. «Skjønnsmidler kan kun brukes i tråd med søknad», og at «Ørland kommune mottar tilskuddet, regnskapsfører alle utbetalinger og rapporterer på regnskap». Videre står det at «Det opprettes ulike prosjektnummer i regnskapet, slik at det kan tas ut regnskap for hvert prosjekt», og at «Midlene er øremerket - ubrukte bevilgninger avsettes til bundet fond og overføres til neste år».

foto
Einar Aaland. Foto: Ina Marie Holseth

Det samlede «Utviklingsprosjektet» ble så spesifisert i tre delprosjekter: «Samfunnsutviklingsprosjektet i Ørland», «Samfunnsutviklingsprosjektet i Bjugn», og «Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn». Etter etablering var bare to av ressursene underlagt Bjugn, mens åtte av ressursene var underlagt Ørland, samt at tre av ressursene skulle være felles, som beskrevet på side 9. I etterkant utførte Ruralis (Institutt for rural- og regionalforskning) en evaluering av utviklingsprosjektet. Ifølge prosjektevalueringen (side 26) ble Ørland kommune kritisert for å ha brukt skjønnsmidlene til egen drift ved at «… enkelte av de ansatte i Ørland kommunes linjeadministrasjon helt eller delvis overført til Samfunnsutviklings- prosjektet i Ørland, mens andre fortsatte fullt ut i kommuneadministrasjonen. Dette var på et tidspunkt da driftsbudsjettet i Ørland kommune var under innstramming, mens Utviklingsprosjektet hadde relativt god tilgang på økonomiske ressurser».

Ørland rigget prosjektet for seg selv

Ruralis sin økonomiske evaluering av prosjektet avdekket en heller urimelig fordeling av midlene. På side 55 i rapporten står det «Denne uenigheten om midlene ble rettferdig fordelt mellom kommunene har sammenheng med at man ikke avklarte dette spørsmålet i prosessen med å utforme søknaden. Hovedårsaken til at dette ikke ble gjort ligger i at Ørland kommune startet dialogen og med Fylkesmannen og KMD, og utarbeidelse av en søknad om skjønnsmidler med tanke på at de kun skulle dekke Ørland kommunes behov for midler til samfunnsutvikling. Fylkesmannen så derimot at Bjugn også ville ha behov for ekstra midler, og siden de to kommunene på det tidspunktet var i forhandlinger om sammenslåing, ønsket Fylkesmannen at Bjugn skulle inkluderes i søknaden.»

At Bjugn ble inkludert i søknaden, utløste altså mye mer midler fra KMD, som til sammen bevilget 20 av de totalt 31,15 millionene i skjønnsmidler til utviklingsprosjektet.

Lite fokus på utvikling av Bjugn

På side 56 i rapporten står det «At de fleste i Utviklingsprosjektet, også de som i utgangspunktet skulle jobbe for begge kommunene, hadde arbeidssted i Ørland, bidro også til at samarbeid om utviklingsspørsmål mellom de to kommunene til tider ble opplevd som vanskelig. Konsekvensen av dette ble at de ansatte i Utviklingsprosjektet som egentlig skulle jobbe med både Ørland og Bjugn, endte med å konsentrere seg mest om Ørland». Årsrapporten for 2015 (side 9) viser en oversikt over prosjektets ressurser. Nylig uttalte utviklingsprosjektets kommunikasjonsansvarlig seg til Fosna-folket, hvor hun sa: «- Det spiller ingen rolle hvor kommunegrensen er. Det har aldri vært et tema i min krets, der det er mange tilflyttere. Mange vet om konflikten mellom Ørland og Bjugn, og veldig mange sier de ikke skjønner hvorfor det er en konflikt. Mange sier de er veldig glade for at de ikke er en del av konflikten».

På side 50 omtaler Ruralis bl.a. denne kommunikasjonsstillingen i sin evaluering: «det er nærliggende å anta at tilflytningskoordinatoren og kommunikasjonsrådgiveren kunne ha blitt bedre benyttet aktivt mellom to kommuner, i stedet for at den kun forholdt seg til en.» Og videre på side 56: «I utgangspunktet var det tenkt at kommunikasjonsansvarlig og tilflytningskoordinatoren skulle jobbe med begge kommunene, med de har i all hovedsak jobbet for Ørland».

I sammendraget på sin evaluering skriver Ruralis (side 17) at «Utviklingsprosjektets konsentrasjon i Ørland medfører også at arbeidet i Ørland er viet noe mer plass og oppmerksomhet i denne rapporten enn arbeidet i Bjugn. Dette er ikke en indikasjon på at samfunnsutviklingsarbeidet i Bjugn er mindre viktig, eller av en mindre kvalitet. Det er kun en refleksjon av at en større andel av skjønnsmidlene er brukt i Ørland».

Storparten av skjønnsmidlene brukt av Ørland

Men hvordan gikk det med midlene som ikke ble brukt opp? Ifølge Ruralis sin rapport (side 54) «ble det tidlig gitt signaler fra Fylkeskommunen om at kommunene fikk beholde ubrukte midler utover 2015, og at de vil være øremerket til bruk i henhold til det opprinnelige tilsagnet». Som vedlegg til årsrapport 2015 henvises det (side 34) til «Regnskapsrapport 2015 med kommentarer». Men etter krav om offentlig innsyn etter offentlighetslovens §3, viser det seg at dette dokumentet ikke finnes. Hvorfor kan man bare spekulere i, spesielt siden Ørland er en av landets mest åpne kommuner. Heldigvis var en av betingelsene for skjønnsmidlene at det skulle opprettes ulike prosjektnummer i regnskapet, slik at det ville være mulig å ta ut prosjektregnskap i etterkant. Et krav om offentlig innsyn i Ørland kommune sitt regnskap (utviklingsprosjektet heter for øvrig «Kampflybaseprosjektet» og «Landbruksprosjektet» fra 2013 til 2016), viser at av de totale midlene på 31,15 millioner, ble 20,6 millioner brukt av Ørland, mens nesten 5,2 millioner overført til “andre kommuner” (antageligvis til Bjugn kommune, men kan også være f.eks til Fosen Regionråd o.l). I prosjektregnskapet ble de ubrukte midlene på nesten 5,8 millioner satt av i bundne fond i Ørland sitt regnskap. Om noen ønsker å kontrollere dette, må dere selv be om offentlig innsyn, siden dette ikke legalt kan refereres til.

Ørland skyndte seg å bruke opp

Ettersom det ble gitt klarsignal til at kommunene kunne bruke de ubrukte midlene, men at de fortsatt var øremerkede etter prosjektets intensjon, så var det naturlig at Ørland allerede i første kommunestyre i 2016 fikk bevilget og brukt opp midlene. På dette tidspunkt var ikke regnskap for 2015 klart, ergo ikke synlig for Bjugn, ettersom det først legges frem på sommeren. I første punkt heter det: «Det etableres arbeidsgrupper med oppdrag å fremme forslag til bruken av midlene stilt til disposisjon for samfunnsutviklings-arbeidet for Brekstad, Uthaug og Opphaug, kr 3 millioner til hver av stedene.»

Av totalt ca 31 millioner, brukte Ørland til sammen nesten 26 millioner av disse, mens Bjugn brukte i overkant av 5 millioner.

At det var enighet om grunnlaget for søknaden er heller ikke sannheten, ei heller bruken av ressursene. Ruralis evaluerte prosjektet og nevner en hel del forutsetninger som var til stede «i utgangspunktet». De to største ankepunktene fra Ruralis er at prosjektet var unntatt politisk styring og at midlene ble skjevfordelt.

Selv om en slik rapport er forsiktig i formuleringene, er det likevel lett å lese ut Ruralis’ rapport at Ørland ikke hadde til hensikt å la Bjugn delta i prosjektet eller de tilhørende midlene, hverken før, underveis, eller etterpå. Ørland søkte alene og måtte overtales av fylkesmann til å inkludere Bjugn. Strukturering av utviklingsprosjektet viste tydelig skjevfordeling, felles ressurser jobbet ikke for Bjugn, og Ørland tappet prosjektet ved å overføre ansatte til prosjektet. Og som en avslutning på raidet, tok Ørland resten av ressursene som de ikke rakk å bruke opp før prosjekttiden var ute.

Kilde til konflikt, selv i fredstid

For å unngå å skape ei samrøre mellom utviklingsprosjektet og kommunesammenslåing, kan jeg opplyse om at tvangssammenslåingen kom først i slutten av 2017 (ikke i 2016 som Glørstad hevder). Da var utviklingsprosjektet avsluttet. Men det betyr selvfølgelig ikke at det ikke likevel er sammenhenger mellom dem. Ifølge Ruralis sitt sammendrag (side 8) av evalueringen «dreier det seg om et stort prosjekt, både i pengemessig og innholdsmessig forstand, og at prioriteringene kan få store konsekvenser for innbyggerne i lang tid fremover». Planene som ble lagt ville dermed gi føringer for utvikling av samfunnet. Ruralis sier (på side 32) at «grenseoppgangen mellom forvaltning og politikernes ansvar for strategisk ledelse av kommunenes utvikling er som nevnt vanskelig. Det er mange gråsoner, og i et tilfelle som en statlig etablering av en hovedflystasjon med svært rask gjennomføring, kan en forvente at gråsonene vil kunne bli en kilde til konflikt.»

Politikerne ble holdt unna, prosjektet ble i størst mulige grad kjørt av den ene parts forvaltning, som tilrettela for sin egen utvikling, på bekostning av den andre. Man var altså på forhånd klar over at dette ville bli konflikt. Skjevhet, sentralisering, og et rustningskappløp, som har gjort oss mange hunder millioner fattigere, er svært synlig er i etterkant.

Norgesmestere i folketallsutvikling

I starten av utviklingsprosjektet vedtok kommunestyret i tidligere Ørland den 17.10.2013 å se bort fra Rambølls (20%) og Forsvarets prognoser (20-30%) for folkevekst og bestemte i stedet å dimensjonere investeringer og låneopptak etter en mye mer ambisiøs folkevekst på 35% (side 5). Utviklingsprosjektets medarbeidere utarbeidet føringene og rammene for Ørland, og det manglet ikke på overambisiøse planer. Dette ble også offisielt kommunisert til nabokommunene på sørsiden av Trondheimsfjorden.

Ambisjonene forankret i planstrategien

Ruralis sin evaluering av prosjektet viser hva Ørland kommune fikk ut av prosjektet (side 36), og mye av dette kjenner vi igjen som investeringer i dag. Her finner vi igjen planer for Brekstad sentrum, planer for Brekstadfjæra, reguleringsplaner for næringsområder i og rundt Brekstad, detaljplan for Meieriparken, turveier til alle grender og mer. Ørland forankret sine ambisjoner etter utviklingsprosjektet, i sin nye planstrategi i desember 2016 (side 8-14). Hele kapittel 4 omhandler spesifikke utfordringer og satsninger. Blant annet er det på slutten av 2016 helt klare indikasjoner på at folketallsveksten ikke kommer (side 8), likevel presiseres det at det er ingen grunn til å endre ambisjonen på 35%.

Svært vanskelig å innrømme

Glørstads påstand om at utviklingsprosjektet og kommunesammenslåing ikke har noe med hverandre å gjøre blir på denne bakgrunnen svært urimelig. Da rapporten til Ruralis ble skrevet, var det fortsatt ikke blitt tvangssammenslåing, men allerede da bemerket rapporten at dette ville skape konflikter. Å tro at en tvangssammenslåing ville gjøre konfliktene mindre, trengs vel ingen kommentar. Selv om det var rikelig med signaler i rapporter og utredninger om at det ikke blir en folketallsvekst, så fortsatte gamle Ørland å tviholde på drømmen om byen. Men isteden for å ta inn over seg egne feilvurderinger, legger Ørland skylden på staten ved å si at vi ble lovet stor vekst, men at staten forlot oss på gjeldstoppen. Nå kan det se ut som gamle Ørland sine overambisiøse mål om folketallsvekst automatisk har blitt videreført i nye Ørland kommune, uten at det er gjort noen nye vedtak om det. Folket er sterkt kritiske til strategien, og ber politikerne revurdere og skifte strategi, men makteliten vil ikke innrømme fadesen.

Med bakgrunn i rustningskappløpet gamle Ørland satte i gang, hadde tidligere Bjugn ingen annen mulighet enn å ruste opp egne barnehager og skoler, alternativet ville blitt bussing for å utnytte overkapasiteten gamle Ørland hadde skapt.

Men i dag er vi i den situasjonen at vi har en gigantisk gjeldsvekst som dagens innbyggere må betale, på ett eller annet vis. Ørlands mål om 35% folkevekst er ikke realistisk, og jakten på disse drømme-innbyggerne må finansieres via skatter og avgifter for dagens bjugninger og ørlendinger.

Uansett, takk for at du deltar i debatten herr Glørstad, det setter jeg pris på. Uten debatt ville ikke disse sannhetene kommet for en dag. Nå har du jo også alle lenkene tilgjengelig, og kan lese all tilgjengelig dokumentasjon om prosjektet. Neste gang kan du jo belegge påstandene dine med opplysninger fra disse rapportene.

Lykke til!

Einar Aaland