- Jeg tar det bare som iver at man fikk presentert en mulig løsning til en krevende situasjon over bordet. Kanskje man ble litt ivrige etter å finne en løsning på stram økonomi i den nye kommunen der og da. En løsning må være grei for begge parter. Jeg tror ikke de mente å terge på seg hele Bjugn, sier Bjugn-ordfører Ogne Undertun (Ap).

I formannskapsmøtet i Ørland kommune før helga uttrykte flere politikere at man må stoppe prosessen rundt ny ungdomsskole i Botngård før man får kartlagt behovene til hele nye Ørland kommune.

I etterkant av møtet sa flere Fosna-Folket snakket med at behovet for ny ungdomsskole i Botngård er selvsagt, spørsmålet er hvordan man forsikrer seg om at skolen er riktig dimensjonert for den nye kommunen.

Skolesenter Botngård

Undertun poengterer at man har brukt tid på å bli enige om grunnlaget for kommunesammenslåing mellom Ørland og Bjugn etter at Stortinget fattet vedtak om tvangssammenslåing for et år siden.

- Avtalen vi har blitt enige om å legge til grunn har Botngård som skolesenter. Om man begynner å behandle skolesenteret stemoderlig med en gang, blir det litt rart, sier han.

- Representanter fra Ørland har vært veldig tydelige på at vi ikke har noe med deres egne investeringer. De har uttrykt at man har bygget for vekst. Budskapet vi fikk i fellesnemnda om at vekst ikke nødvendigvis bedrer den økonomiske situasjonen, sier Undertun.

- Oversikten over ledig skole- og barnehagekapasitet viser at man har stor kapasitet på Ørlandet. Man ender ikke opp med så mange plasser med mindre man bevisst bygger for vekst.

- Beste mening

Ordføreren sier man må tolke uttalelsene og engasjementet i beste mening.

- Det må man. Her er alle på jakt etter gode løsninger. Jeg har sagt lenge at vi må være kloke på vegne av den nye kommunen. Vi skylder innbyggerne det og også oss selv som politikere, sier Undertun.

- Samtidig er vi nå i skjæringspunktet. Vi må også ivareta dagens kommune og behov. Det er litt vanskelig å omstille seg etter at de to kommunene har konkurrert i årene før, og sikkert gjør det litt enda.

- Den nye skolen vi kommer til å bygge gjør vi på forsvarligst mulig måte. Vi ønske rå bygge effektivt å ta opp minst mulig lån, sier Undertun.

- Må løfte blikket

Senterpartiets Laila Iren Veie sier hun personlig ikke har noe imot at man diskuterer prosjekter i fellesskap.

- Vi må evne å løfte blikket mer opp fra dagens Bjugn og Ørland for å se at de økonomiske rammene blir mest mulig riktig på sikt, sier hun.

- Vi klarer ikke ha noen masterplan over felles prioriteringer klar i dag. Det er et arbeid vi må jobbe med i fellesskap. Det skjer ting hele tiden som krever tiltak nå. Vi skal leve frem til 2020 også, sier Veie.

- Blir tøft

Veie sier folk flest, deriblant lokalpolitikere, er oppegående og ønsker det beste for den felles nye kommunen.

- Jeg tar utspillene i beste mening. Vi vet at økonomien og prioriteringer i den nye kommunen blir tøft. Vi har masse prosjekter som det er behov for både i Bjugn og Ørland, sier hun.

- Spesielt når det angår økonomi og administrasjon, er vi avhengige av å jobbe tettere og tettere sammen i tiden fremover. I Senterpartiet har vi slått oss sammen til et felles parti. Det håper jeg også de andre partiene får til raskt. Da får vi litt andre grupperinger, selv om man selvfølgelig er innvalgt som politisk representant i sin kommune i dag, sier Veie.

LES OGSÅ: Kommuneøkonomi på Fosen Ny-rådmannen vil innføre lånestopp

- Drar i retning av mistillit

Høyres Einar Aaland sier at å bygge ned Botngård som skolesentrum vil være å undergrave avtalene Bjugn og Ørland i fellesnemnda har blitt enige om for å få til en best mulig kommunesammenslåing.

- I 2016 brukte vi mange møter på å finne en balanse mellom de to kommunene. Det førte ikke helt frem. Så ble vi tvangssammenslått, og spørsmålet var om vi skulle starte på nytt, eller starte der vi ble enige sist, sier han.

- Vi har en skole som har gått ut på dato. Den er bygd for rundt 320 elever og det går godt over 500 elever der nå. Vi bryter grensene for det elevene har krav på. Behovet for ny skole er akutt. Det drar i retning av mistillit å blande seg inn og si at man må stoppe den prosessen, sier Aaland.

- Vanskelig

På sosiale medier har diskusjonen til dels gått kraftig for seg, der politikere fra den ene og den andre kommunen, og selvfølgelig også innbyggere, har brukt sterke ord i etterkant av uttalelsene fra Ørlandspolitikere før helga.

- Hvordan blir det å diskutere dette i fellesnemnda når det brukes så sterke ord?

- Det blir vanskelig. Det er ulike situasjoner i Ørland og Bjugn i dag. I Ørland Høyre er man i posisjon og gjør betydelige investeringer. I Bjugn Høyre er vi i opposisjon i en kommune som er på vei ut av Robek-lista. Det har jeg full forståelse for. Vi har prøvd å få til moderasjon for begge parter til beste for den nye kommunen, men det har det ikke vært vilje til, sier Aaland.

- Problemet er at vi må investere. Det har blitt prioritert investeringer i prosjekt man ikke er lovpålagt å tilby som kommune. Nå må man gjøre investeringer i de lovpålagte tjenestene. Man kan ikke la være å ha forsvarlige brannstasjoner, skoler, helsetjenester og eldreomsorg. Vi sitter i det, sier han.

- Ikke partipolitikk

Aaland understreker at man må finne sammen for å lykkes med kommunesammenslåingen.

- Vi står overfor en ren økonomisk utfordring. Det handler ikke om partipolitikk. For at vi skal finne sammen, er det viktig at det skjer fra aller partene rundt bordet. Det kan ikke bare oppleves slik at man finner sammen der det er politisk praktisk i en enkeltsak, sier han.

- Her er det essensielt at alle deltar i debatten som nå foregår. Ørland senterparti er anførende i det som skjer. Jeg savner at Senterpartirepresentanter fra Bjugn også tar ordet. De representerer jo 15 prosent av Bjugn sin befolkning, sier Aaland.