Formannskapet i Ørland diskuterte torsdag fremtidige investeringer i nykommunen. Diskusjonen omfattet blant annet ny skole i Botngård, helsebygg og barnehagebehovet i nye Ørland kommune. Senterparti-politiker Hoøen sier at Fosna-Folkets sak i etterkant av møtet gjengir det som blir sagt, men han reagerer på forsidetittelen «ørlandspolitikere er skeptiske til ny skole i Bjugn».
- Det må bygges en ny skole i Botngård. Det er det ikke spørsmål om, sier formannskapspolitiker Roy Hoøen (Sp) fra Ørlandet.
- Er du skeptisk til at prosjektet er på anbud til neste uke? Er det bare å sette spaden i jorda?
- Nei. Prosessen må stanses så vi ser på behovene for begge kommunene under ett. Poenget er at for både helse og skole, så vet vi ikke hvilke behov den nye kommunen har til sammen. Når det gjelder nytt helsebygg så vet vi på Ørlandet ikke hvilke behov man har i Bjugn. Tilsvarende må vi se på skolebehovene for begge kommunene samlet. Bjugn vet ikke hvilke behov vi har for skole i Ørland og derfor ikke totalbehovene for den nye kommunen, svarer Hoøen.
Ørlandspolitikere om nye Botngård skole: - Vi har overkapasitet i dag
Størrelsen
Senterparti-politikeren sier en kartlegging av behovet for begge dagens to kommuner kan gjøre at man finner ut at den nye ungdomsskolen i Botngård kan bli enten større eller mindre enn den som Bjugn har ute på anbud.
Der anslås ny ungdomsskole og riving av eksisterende byggmasse på Toppen-tomta i dag til å koste i størrelsesordenen 100 millioner kroner uten moms. I anbudsgrunnlaget skal skolen ha plass til 240 elever.
- I den nye kommunen må vi uansett dele inn skolekretsene på nytt etter kapasiteten. Kanskje elever fra Uthaug bør gå på ungdomsskole i Botngård, hva vet jeg. Det viktige er at vi må kartlegge behovene sammen for å se hva som er best for den nye kommunen. Det er mitt budskap, sier Hoøen.
Økonomien
Hoøen sier videre at gjennomgangen av dagens to kommuners økonomi tydelig viser at man må sette bremsene på både skoleprosjektet i Bjugn og nytt helsebygg i dagens Ørland kommune.
- Skepsisen min går på at vi ikke vet hva de felles behovene er. Vi må ta oss tid til å kartlegge det i fellesskap først. Det mest kritiske vil være om vi bygger oss opp nye skoler og helsebygg hver for oss uten å se på de fremtidsbehovene vi har sammen. Det vil bli forferdelig vanskelig for den nye kommunen å håndtere økonomisk, sier han.
- Jeg mener en hver ansvarlig politiker må ta de signalene om økonomien vi har fått på alvor. Noe annet vil være, ikke bare å skyte oss selv i foten, men i hodet, sier Hoøen.
- Må ha ny skole
Ørland kommune trakk nylig et anbud i prosjekteringen av nytt helsebygg. Hoøen mener dette må sees i sammenheng med en eventuell ny runde med Botngård skole. Sp-politikeren presiserer at alle nye investeringsprosjekter i Ørland og Bjugn bør diskuteres i fellesnemda.
- Vi må tørre å ta de diskusjonene i fellesnemnda. Vi må ta valg for den nye kommunen. Intensjonen bak det kan fort misforstås. Det er ikke tvil om at vi må ha ny skole i Botngård.
Skepsis
- Jeg oppfatter at flere av politikerne var skeptiske både til størrelsen og nødvendigheten av å bygge ny skole i Botngård i formannskapsmøtet torsdag. Det ble i hvert fall gitt klart uttrykk for at man vil vente og ta en runde til for å kartlegge behovene en gang til, sier Knut Ring (Ap).
Han sier han deler forståelsen av det som ble sagt i møtet som gjengitt i Fosna-Folket fredag, men at det ikke kom så tydelig frem hva Arbeiderpartiets mening i saken er.
- Arbeiderpartiet har vært tydelige på at det skal bygges ungdomsskole i Botngård. Vi er ikke med på det samme kjøret med en omkamp rundt prosjektet Bjugn er i gang med. En ny ungdomsskole i Botngård er helt nødvendig og det er mangel på kapasitet i dag, sier Ring.
Han understreker at administrasjonen er bedt om gi en kapasitetsoversikt slik at fellesnemnda kan se på fritt barneskole- og barnehagevalg i den nye kommunen allerede fra høsten av.
- Den oversikten er helt grei. Hva vi velger å gjøre er et politisk spørsmål der tema som stedsnærværelse og nærskoler er viktige prinsipp, sier Ring.
- Første bygg
Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) sier han tror posisjonspartiene på Ørlandet er helt enige i behovet for nye skole i Botngård.
- Det er nok det første store investeringsprosjektet for den nye kommunen. Så kritisk er behovet.
- Er det bare å sette spaden i jorda?
- Jeg har valgt en litt annen tilnærming og er veldig var for å kommentere prosjekter i Bjugn. De har sin fulle rett til å gjennomføre vedtatte prosjekter. Jeg legger til grunn at politikerne i Bjugn har best forutsetninger til å se hvilke behov de har, svarer Myrvold.
- Bør man utsette prosessen til felles skolebehov for den nye skolen er kartlagt?
- Den konklusjonen er jeg ikke i stand til å dra. Det er alltid lurt å se på behov i fellesskap, svarer ordføreren.
Han poengterer at Ørlandspolitikerne har fått lite informasjon om prosessen rundt skolen og derfor hvilke vurderinger som er gjort så langt.
- Når vi får høre om kapasiteten og får tall i et formannskapsmøte der og da er det klart det kommer spørsmål. Administrasjonen legger frem et bilde med en stor overkapasitet på skole i dag. Da stiller man seg spørsmål, sier Myrvold.
- Før vedtak
Etter inndelingsloven skal man legge frem nye investeringsprosjekt for fellesnemnda når kommuner er i en sammenslåingsprosess.
Som leder av fellesnemnda for den nye kommunen, er Myrvold den som styrer fellesnemndsmøtene. Stortinget vedtok i juni i fjor å tvangssammenslå Ørland og Bjugn til én kommune. Myrvold mener det kan være nødvendig å avklare hvilke prosjekt i Ørland og Bjugn som er vedtatt før og etter sammenslåingsvedtaket.
- Det kan være aktuelt å gjøre intensjonsvedtak før man diskuterer nye investeringer i fellesnemnda. Så kan kommunen vurdere endringer, sier Myrvold.
- De diskusjonene må gjøres før man fatter formelle vedtak, ellers har det ingen praktisk eller formell betydning, det blir mest betydning i form av en skinnprosess, sier Myrvold.
- Jeg tror vi nå kommer til å ha diskusjoner om skole og helsebygg i fellesnemnda i kommende møte. Det vil ikke være godt nok om utgangspunktet for de diskusjonene kommer som separate anbefalinger fra de to administrasjonene. Da må prosjektlederen skjære gjennom og gi sin faglige tilrådning. Det vil jeg utfordre ham på, sier Tom Myrvold.