«Byggets tilstand trenger imidlertid en større og relativt kostbar oppgradering, uansett om dagens bruk skal fortsette eller om det skal transformeres.» skriver arbeidsgruppa bak en mulighetsstudie for Meieriet på Brekstad.
Kommunestyret bevilget 150 000 kroner i budsjettet for 2018 for å se på hva kommunen skal bruke Meieribygget til.
I år måtte all aktivitet i bygget stanses etter branntilsyn. I etterkant er størrelsesordenene en million kroner brukt på brannsikring av bygget.
Dette er status før politikerne må ta et veivalg.
Bevilget 750 000 til brannsikringen
8,2 dekar
Meieritomta er en 8,2 dekar stor tomt som ligger ved Havnegata i Brekstad sentrum. Byggene på tomta har en grunnflate på like over 3500 kvadratmeter. Av det er 1162 kvadratmeter underlagt vern, som medfører begrensninger på hvilke tiltak man kan gjennomføre i hensynssonen rundt.
I 2011 opphørte meieridrifta på tomta da Tine la ned landets eldste meieri. Ørland kommune overtok området.
«Store deler av bygningsmassen fra Meieriet står fremdeles slik det gjorde ved opphør av aktiviteten i 2011, mens det meste av produksjonsanlegget er fjernet.» skriver arbeidsgruppa i rapporten.
«Som silhuett er Meieribygget sentralt i sentrum og blant en del ørlendinger sees på som en identitet for hvordan Brekstad var. Bygningene er i noen grad spesialisert til bestemte funksjoner og har siden nedleggelsen ikke funnet ny funksjon, med unntak av selve meieribygget (rødbygget).»
Historien
I 1878 brøt det ut brann i herregårdsmeieriet på Austrått. Samtidig holdt bondesamvirket på å reise sitt nye meieri på Brekstad, og all melkeleveranse flyttet til dagens sentrum.
«Dette var den siste funksjonen som gjorde Austrått til et knutepunkt på Ørlandet, og skiftet markerer flyttingen av sentrum som i 800 år hadde vært Austrått, til tettstedet og båtanløpet Brekstad. Meieriet representerer på det viset Ørlandets bevegelse ut av føydalismen og inn i en ny, moderne tid.» skriver arbeidsgruppa.
Denne historien skal bevares. Derfor er hovedfløyen, tverrfløyen og den eldste delen av en sidefløy av Meieriet vernet. Der skal de originale fasadene og fast interiør som hovedregel bevares. Regionale kulturminnemyndigheter skal på banen for å transformere deler av disse byggene for ny bruk.
«Ny bebyggelse innenfor hensynssonen skal innpasses med respekt for det bevaringsverdige bygningsmiljøet, og ta hensyn til områdets karakter og skala, herunder høyde, volum, materialbruk og estetisk uttrykk.» heter det i rapporten.
Måtte stenge all aktivitet etter branntilsyn
Veivalg
Arbeidsgruppa har ikke bestilt komplette byggetekniske vurderinger eller takst av eiendommen. De begrunner det med kostnadene før man har tatt et strategivalg for veien videre.
Før man kan gå videre med analyser av de økonomiske sidene, er det nødvendig å foreta et veivalg.» skriver arbeidsgruppa.
«På det nåværende tidspunkt vil det være uavklart hva det skal tas takst av. Imidlertid kan det, som en pekepinn, benyttes samme pris per kvadratmeter som ved salg av naboeiendommer. Det er da nærliggende å bruke Forsvarsbygg sin verdivurdering og senere kjøp på naboeiendommen, Meieritomta Nord» heter det i rapporten.
Dersom man river alt unntatt de vernede 1100 kvadratmeterne, blir tomta verdt i overkant av 13 millioner kroner.
Mulighetene
Arbeidsgruppa skisserer fire mulige veier fremover.
Man kan fortsette med dagens bruk og drift. Da er nødvendige investeringsbehov ukjent.
En annen mulighet er å rive all byggmassen som ikke er vernet og oppgradere de resterende arealene til fremtidig bruk. Ved bruk av nøkkeltall beregner kommunens tekniske avdeling et slikt prosjekt til å koste i overkant av 40 millioner kroner.
En tredje mulighet er å gjøre som i forslag to, men så å selge restarealet midt i sentrum. Tomten man da selger kan ha en verdi på over åtte millioner kroner.
Den siste veien arbeidsgruppa ser, er at kommunen kan selge hele området.
«Eiendommen vil egne seg godt til både næring og bomiljø. En framtidig utbygger vil stå fritt i å legge fram planer for dette området, med hensyntagen til bevaring av gjenstående bygningsmasse, som en viktig del av framtidens byutvikling.» heter det i rapporten.
Meieriet: - Kan bli et samlingspunkt midt i «gata»
Omfattende ombygning
I dag er det stor aktivitet i hovedfløyen på Meieriet, det såkalte «rødbygget». Arbeidsgruppas vurdering er at den andre delen av bygningsmassen, som i hovedsak består av produksjonslokaler, lager og kontor, vil krever ombygging for bruk.
«Tatt i betraktning at store deler av bygningsmassen består av tunge betongkonstruksjoner vil en ombygging bli svært kostnadskrevende.» skriver arbeidsgruppa.
«Tilstandene på de tekniske anleggene knyttet til EL og VVS i hele Meieriet er av en slik kvalitet at disse må fornyes i sin helhet. Bygningsmassen tilfredsstiller heller ikke dagens krav til universell utforming, noe som også vil kreve omfattende bygningsmessige ombygging.»
Politisk prosess
Kommunestyret vedtok i sitt junimøte å sende mulighetsstudien til behandling i alle råd og komiteer i kommunen for videre behandling. De besluttet samtidig at de skal utrede spesielt innholdet i bygget og mulige samarbeidspartnere.
Så skal saken tilbake til kommunestyret til høsten, før ørlandspolitikerne vedtok å diskutere saken i fellesnemnda for nye Ørland kommune. Politikerne var enstemmige i alle vedtakene.