Heretter er det Risvik som får ansvaret for Åfjords 1390 ildsteder og et tilsvarende antall piper. Det er også han som på vegne av Fosen brann- og redningstjeneste skal ta seg av 420 ildsteder og piper i det som i dag er Roan kommune. Til sammenligning har Bjugn kommune 2600 ildtseder og 2040 piper mens det i Ørland er 2150 ildsteder.

– Jobben har endret seg og det har skjedd mye på de 40 åra som har gått, sier Sandvik. I hans område har antallet boliger skutt i været. Malene Stræte i forebyggende avdeling i FBRT forteller at Åfjord i dag har flere fritidsboliger enn det er helårsboliger. Etter hvert som også fritidsboligene blir underlagt reglene om obligatorisk feiing, kommer Risvik derfor til å få mer enn nok å henge fingrene i.

Endringene

Både kvaliteten på ovner og på pipene har endret seg til det bedre på de fire tiårene Sandvik har jobbet i yrket. Da han begynte, fikk han blant annet opplæring av Svein Sagfjæra. Den første jobben han utførte var på eiendommen hos Astrid Elvebakk, men det var ikke det samme huset. Gammelhuset står ennå, men de to pipene er revet. Nystua fra begynnelsen av åttitallet har imidlertid Sandvik vært på taket av mange ganger.

– Dagens ovner brenner mye reinere enn de gamle. Dessuten er kunnskapen blant folk om hvordan en fyrer er blitt bedre. Det fyres ikke med rå ved og dårlig trekk, sier Sandvik.

Han sier det er stor reduksjon i farlige gasser som utvikles når det brenner i ovenen, og det som farer opp gjennom pipa etterlater seg mye mindre sot og bæk. Det fører til at det også er blitt færre piprebranner enn det var før i tida.

– Jeg har sjøl vært med på å slukke noen opp gjennom åra, sier gammelfeieren.

Forebygging

Bæksot som ligger igjen i rørene og i pipa er gjerne et resultat av ufullstendig forbrenning. En gang i tida var det enkelte som hadde en forestilling om at ved som brant sakte gav bedre fyringsøkonomi. I ekstreme tilfeller fant en folk som fyrte med våt ved og med trekken nesten skrudd igjen. Slikt støter de som driver forebygging i dag sjelden på. Det er lite uvetting fyring å se.

– Det forebyggende arbeidet har gitt resultater. Folk veit at det både er mer økonomisk og ikke minst mer miljøvennlig å fyre riktig, sier Sandvik. Stræte forteller at ovner produsert før 1992 ikke lenger kan monteres inn i nye hus. I flere kommuner er det vrakpant på gamle ovner for å stimulere folk til å levere dem inn til gjenvinning framfor å bruke dem.

Kundebehandling

Sandvik sier han sjelden har vært borti grinete og vanskelige huseiere i sitt virke. Han har fått et godt forhold til kundene sine etter hvert. For mange åfjordinger er det han som er sjølve Feieren.

– Det blir noen sko å fylle. Det er ikke lett å fylle skoene til en som kjenner alle, sier Risvik. Nyfeieren bor i Roan, der han har sine aner fra. Han er imidlertid vokst opp på den andre sida av fjorden. Nå er han en av de fire feierne på Fosen. Sandvik kan berolige sin etterfølger med at det er sjelden folk er vanskelige å ha med å gjøre.

– Det er vi glade for. Når det en sjelden gang er noe, så er det avgifta de klager på, sier Stræte.

– Det var en gang en som klagde til Sverre Fjellheim på dette. Han mente at feieren fikk til så lite sot, forteller Sandvik.

Risvik sier han er glad at forgjengeren har drevet god kundebehandling og at han kan flyte på det. Dessuten er det i Åfjord som andre steder i landet mange som bruker varmepumpe som hovedoppvarmingskilde.

– Feieren er først og fremst blitt brannvesenets største forebyggende ressurs, sier Stræte.

Helge Sandvik overlater redskapene sine til arvtaker Sindre Risvik. Foto: Snorre Berg