Navn: Camilla Graven Podmore

Bosted: Leksvik

Alder: 42

Sivilstand: Gift

Yrke: lærer

– Hva opptar deg mest for tida?

– På forsommeren var jeg mest opptatt med å forbedere konfirmasjonen til dattera mi. Vi fikk besøk av familien til mannen min fra England, og det er jo alltid litt som skal planlegges og organiseres. Etter konfirmasjonen har hverdagene gått litt inn i hverandre, helt til onsdag forrige uke da det plutselig sto en myndig politimann på døra og sa vi måtte komme oss ut fordi de skulle evakuere området. Vi ble informert om at det hadde gått et ras i området og at alle i gata skulle evakueres. Jeg ringte mannen min som var på jobb og fortalte hva som hadde skjedd, og jeg sa til Mia at hun måtte pakke det aller viktigste. Richard kom hjem, og på ti minutter var et klesskift, bikkje, tannkost og mobilladdere pakka inni bilen.

Etter det gikk det slag-i-slag med oppmøte på kommunens krisesenter, informasjon og beskjeder hit og dit. Senere samme ettermiddag flytta vi inn hos tanta og onkelen min, som bor her i Leksvik, og vi var kjempeheldige som fikk bo der til hele situasjonen var avklart og vi fikk flytte hjem igjen. Det hele opplevdes både skremmende og surrealistisk, og nå i etterkant så tenker vi på hvor heldige vi har vært som har hatt så mange flotte mennesker rundt oss som har tilbudt oss husvære, hestepass, omsorg og masse omtanke. Vi er jo også kjempeglade, både for vår egen del og alle naboene, for at NVE nå har sjekka gata grundig og funnet ut at vi står på trygg grunn.

– Hvorfor bor du der du bor?

– Jeg er oppvokst her, i dette huset som tilhørte foreldrene mine, men etter videregående flytta jeg fra Leksvik for å studere. Etter noen år i Trondheim bestemte jeg meg for å flytte til England (i 1998) for å jobbe i en trenerstall hvor de hadde spranghester. I en lokal pub traff jeg Richard. Etter et par år flytta vi tilbake til Leksvik, gifta oss og fikk en datter, Mia Suzann (15). Vi har bodd i Leksvik siden vi flytta tilbake til Norge, men bestemte oss for å overta barndomshjemmet mitt da begge foreldrene mine gikk bort i 2015.

– Hva er din største idrettsprestasjon?

– Haha! Ja, det må vel være en tredjeplass i gymkhana på Skavdal Ridesenter i Bjugn det. Godt mulig det var i 1987. Tror jeg red Mona Best. Jeg husker ikke helt. Man kan vel trygt si at jeg ikke er typen som liker å konkurrere. Jeg elsker fotball, men bare som supporter.

– Hvis du skulle fått reist en bauta eller minnesmerke over noen i heimbygda di, hvem ville det blitt?

– Jeg synes at alle de som jobber med svake og syke i samfunnet fortjener en bauta, måtte det være innen psykisk helse, sykepleiere eller hjemmesykepleien. Det er utrolig mange som er avhengig av hjelp når livet butter imot eller går mot slutten, og da er vi prisgitt de som ønsker å ta seg av oss. Jeg opplevde dette på nært hold da mamma var syk, og jeg er uendelig takknemlig for at en vanskelig tid ble gjort litt enklere for oss nærmeste pårørende.

– Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien hjem til deg på en middag og en dyp samtale. Hvem ville du valgt?

– Oi, det måtte vel i så fall blitt Sir Winston Churchill. Jeg vet ikke helt hva jeg ville spurt ham om, men jeg antar at han ville ført samtalen uten så altfor mange avbrytelser fra min side. Jeg har alltid vært veldig glad i England, landets kultur, historie og tradisjoner. Sir Winston er jo en av de største i moderne britisk historie, så å kunne hatt han til middag og en dyp samtale ville vært fantastisk.

– Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?

– Den perfekte dagen må ha litt sol, men ikke være for varm. Kanskje starte dagen med en kopp kaffe på verandaen sammen med Richard, før jeg og Mia stikker oss en tur ut og rir på hestan vårres. Og så kanskje vi griller middag før vi tar en kveldstur ut med båten. Jeg er veldig heimkjær og liker å tilbringe tid sammen med familien, helst utendørs, men ikke nødvendigvis i et heseblesende tempo. Jeg er nok ganske bedagelig anlagt av meg, så ski og toppturer har jeg egentlig aldri helt fått sansen for.

– Hva ville du ha endret på hvis du fikk være redaktør i Fosna-Folket for én dag?

– ja, si det. Akkurat nå i sommer så kunne dere kanskje hatt en egen spalte med 'lesernes sommerbilder' ellers synes jeg avisa er veldig fin slik den fremstår i dag.

– Hva er det beste som har skjedd i livet ditt?

– Jeg har en fantastisk mann og ei fantastisk datter. At jeg traff Richard og at vi fikk Mia er nok det beste som har skjedd i livet mitt. Jeg har en fantastisk familie, både her hjemme i Leksvik, og rundt omkring i Norges land, og i England. Familie skal man ta vare på, livet er skjørt, og man vet aldri hva som er bak neste sving.

– Hvordan sjekker du værmeldingen?

– Uff ja, jeg er nok litt i overkant gal der, for jeg må få med meg været etter nyhetene, samtidig har jeg hele tiden storm og yr på mobilen oppe, men ikke bare det, jeg har nok 3 eller 4 værapper, samt regnvarsel, tordenvarsel og en vind-app på mobilen. Det skal nok godt gjøres at jeg blir overrasket av været, men frustrert, ja det kan jeg bli.

– Når badet du siste utendørs?

– I fjorden? Det er lenge siden, men vi har et sånt utendørs spabad, så der går det an å sitte og slappe av i 40 grader og bare se på fjorden.

- Hva skal til for å sjarmere deg?

- Et pent smil kommer man langt med. Jeg synes også det er viktig å ha litt god humor og selvironi. Jeg setter også pris på gode samtaler og at man ser verdier i mer enn bare det innlysende. Men man bør le masse, glede seg over det man har og finne små gleder i hverdagen.