I 2016 beslagla UPs Fosen-patrulje 94 førerkort. Det var fire flere enn i 2015 da lovens lange arm inndro førerretten til 90 sjåfører. I 2014 var antall beslag oppe i 107. I slutten av september passerte utrykningspolitiet på Fosen 52 førerkortbeslag, så langt i 2017.
Samtidig som antall førerkortbeslag har gått i været, har antall ulykker på Fosen gått kraftig ned. I året 2008 var det registrert 51 ulykker i Fosen-trafikken og 68 skadde. I 2016 var tallet nede i 15 ulykker og 15 skadde.
– Generelt er tallene tydelige for både Fosen-regionen, trøndelagsfylkene og landet for ørvig. Det er den samme tendensen overalt, sier senioringeniør i Statens vegvesen, Helge A. Stabursvik, til Fosna-Folket.
Kollisjonssikkerhet
Stabursvik tror det er en sammenheng mellom flere årsaker, men at én er av større betydning enn de andre.
– Hva dette skyldes kan man jo diskutere i det vide og breie, men jeg vil vektlegge kjøretøyene. Økt kollisjonsikkerhet virker inn på statistikken på to måter; 1) at vi får færre drepte og alvorlig skadde, men også 2) at tryggere biler gjør at det blir færre personskader.
Det er i dag ikke krav om at ulykker uten personskader skal rapporteres inn.
– Hva så med politiets forebyggende arbeid og holdningskampanjer?
– Det er vanskelige å bevise kampanjeeffekter og forebyggende arbeid. Men både politi og vegvesen har trua på at det å drive adferdsrettete kampanjer har noe for seg, så det skal vi ikke slutte med. Bruk av refleks, riktig bruk av bilbelte og sikring av last er viktig. Å holde fartsgrensa og forhindre promillekjøring er også viktig å fortsette å innprente.
– Vil noen øvelseskjøre med meg?
Økt standard
Årlig bruker Norge - og Fosen - millioner av kroner på nye veier.
– Det blir jo bygd flere og flere veier med midtdeler rundt omkring, og det eliminerer jo omtrent alle møteulykker. Vi jobber også mye med det som heter sideterreng; å sette opp rekkverk eller fjerne ting som kan være farlig å kjøre på. Så sideterreng er et viktig trafikksikkerhetstiltak. I tillegg brukes det en del penger på skogrydding og siktrydding, sier Stabursvik.
Rundt tusenårsskiftet var det betraktelig enklere og billigere å «ta lappen» enn det er i dag. Fra første øvelsestime med forelder og til oppkjøring behøvde det ikke å gå lang tid, og hele geskjeften kostet ikke mer enn noen tusenlapper. Ifølge Ellen Margrethe Ramstad, fagkonsulent hos Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL), kostet det i 2016 mellom 25 000 og 30 000 kroner å kjøre opp.
Statens vegvesen anbefaler at du øvelseskjører 140 timer før du kjører opp. Dette tilsvarer mer enn én time i uken i løpet av to år.
– Er det slik at tøffere førerkortkrav også fører til bedre sjåfører - og færre ulykker?
– Jeg håper og tror at kjøreropplæringen blir bedre og bedre, det er jo målet med det. Vi oppfordrer til mest mulig mengdetrening, og mest mulig med ledsager før nye sjåfører tar førerkortet.
570 trafikkdøde
I 1970 døde 570 personer på norske veier. Siden «toppåret» for snart femti år siden har trafikken tredoblet seg, men antallet trafikkdrepte har sakte, men sikkert, krøpet nedover.
– Alt virker sammen, det gjør det. Det er vanskelig å si at trenden skyldes én ting mer enn en annen, men statistikken viser i hvert fall at det går riktig vei.
I løpet av de siste ti årene har 16 personer omkommet på Fosen. Majoriteten av disse tragiske hendelsene har skjedd i Rissa (7) og Leksvik (4). På samme tid er det rapportert inn 367 ulykker fra hele halvøya.
– Hvis jeg skal forklare nedgangen i antall ulykker med én enkeltting, så vil jeg si kjøretøy og den sikkerheten som ligger i en ny bil. Det går både på aktive og passive sikkerhetssystemer. Både konstruksjon, ABS (blokkeringsfrie bremser) og ESP (antiskrens). En ny bil har en sikkerhetsgrad som er mye større enn en gammel bil. Der har det skjedd veldig mye, sier Stabursvik.
På landsbasis har 49 personer omkommet på norske veier så langt i 2017.
Bla i bildekarusselen øverst på siden for å se ulykkestallene for hver enkelt Fosen-kommune.