Rød wunderbaum med grønne kanter dingler fra sladrespillet. Yosief Tewolde (24) har hendene festet på rattet i henhold til instruks; ti på to, og ti over. Akkurat slik han gjorde for to uker siden, da han kjørte opp. Han var den sjuende i rekken til å ta lappen, av flyktningene som har kommet til Fosen, fra Eritrea og Syria.

– Tre-fire flere venter på å ta oppkjøringen, og så er det vel en tretti til som har ønske om å kjøre opp, sier Jørgen Lysøbakk, miljøarbeider i Ørland kommune.

Kurositet: Wunderbaum, eller andre dinglende gjenstander fra sladrespeilet, er ikke lov. Foto: Erik Eikebrokk

Vanskelig å få øvelseskjørt

Bak Yosif i køa står over tretti innvandrere med samme drøm: Å ta førerkortet i Norge. Det er bare ett problem.

– De får ikke øvelseskjørt nok, sier Lysøbakk. Derfor ønsker de hjelp fra lokale. Vi har ikke kapasitet til å hjelpe dem, men vi kan hjelpe til med å organisere det.

Loven sier at en ledsager må ha hatt «lappen» uavbrutt i minst fem år, for å kunne øvelseskjøre med noen. Det er det - naturlig nok - ingen av innvandrerne som har. Derfor kan de ikke hjelpe hverandre med øvelseskjøringa, uansett hvor mye velvilje de måtte ha.

Selvfølgelig kan de ta alle kjøretimene de trenger hos en kjøreskole. Men det kan fort bli veldig dyrt, spesielt for innvandrere som har lav inntekt. Og deri ligger utfordringen: Skal de få jobb, trenger de førerkort. Men skal de få råd til førerkort, trenger de jobb.

Det er ikke uvanlig at hele «oppkjøringspakken» koster 30 000 kroner.

– Vil noen øvelseskjøre med oss? spør Negasi H. Berhe (39), på vegne av seg selv og andre.

Negasi sitter i passasjersetet. Det er han som eier bilen. Yosif kjører den blå BMW'en til den gamle flystripa på Ørlandet.

– Jeg har øvelseskjørt fem ganger før, sier Negasi.

Problemet er at det går alt for lenge mellom hver tur. Det blir litt som å begynne på nytt hver gang han setter seg bak rattet.

Har bil, men mangler lappen

I nøden er gode råd dyre. Flere av innvandrerne har derfor gått sammen, og spleiset på egne biler. Selv om få av dem har lappen. De håper at det skal gjøre det lettere å få lokale fosninger til å øvelseskjøre med dem, hvis de stiller med egen bil.

– Det går bra. Men parkering og rygging er litt vanskelig, sier Negasi. Han forsøker å finne seg til rette bak rattet. Det er en stund siden sist.

Motoren brummer. Girstanga skiftes til drive. Trebarnsfaren trykker forsiktig på gassen. Kikker til venstre, høyre, venstre. Ingen biler imot. Det tikker i blinklyset. Negasi har stålkontroll. Får beskjed om å se langt frem.

Rød eller grønn wunderbaum. Negasi er ikke i tvil. Foto: Erik Eikebrokk

Etter som Negasi ikke har lappen, er det som regel Yosif som må steppe inn som privatsjåfør når ungene skal leveres i barnehagen. Negasis drøm er at han snarest mulig skal kunne kjøre ungene selv. Det er én av grunene til at han ber om hjelp.

– Jeg har vært i jobbintervjuer hvor de har sagt at jeg ha førerkort for å få jobben, sier han.

Integrering

Negasi kutter svingen av fylkesveien litt tidlig. Yosif gliser i baksetet, og smeller av gårde et lite stikk; i ekte ekspert-stil.

- Husk vikeplikt fra høyre, sier han og ler.

Yosif kjørte mye i hjemlandet, så oppkjøringen gikk ganske lett for ham. Negasi hadde ikke kjørt i det hele tatt før han og familien kom til Norge.

– Det er ikke bare for å øvelseskjøre. Det er en viktig del av integreringen å møte nordmenn og prate norsk også, sier Yosif. Det dreier seg ikke bare om å kjøre bil.

Negasi har kommet inn i det nå. Han var litt forsiktig i starten, men nå lener han seg tilbake i førersetet, kikker langt frem mot veien foran seg, og gliser. Han cruiser langs sjøsiden på Brekstad.

På dagtid i ukedagene holder de til på voksenopplæringa bak Ørland legesenter.

– Det passer best etter skoletid; mellom 14 og 18. I helgene kan vi øvelseskjøre når som helst.

Negasi forstår norsk godt, men er litt forsiktig på uttalen. Kompisen Yosif blir gjerne med som tolk. De veksler noen ord seg imellom, når de norske setningene blir litt for avanserte.

Negasi har kjøpt seg bil. Men han kan ikke kjøre den på egen hånd - ennå. Foto: Erik Eikebrokk

Skal være gratis

Jan P. Johansen i Statens vegvesen blir gitt en kort introduksjon for situasjonen på Fosen, om de mange innvandrerne som ønsker å øvelseskjøre.

– Det er ikke lov for ledsager å ta betaling for dette. Og så er det også slik at bensin er å regne som betaling. Dette skal være helt gratis.

– Hva med de som flytter til Norge, og har førerkort fra hjemlandet?

– Det er ikke noe innbytte i førerkort. Men det er en tre måneders regel som gjelder for de som er her på ferie. Flytter man til Norge fra utlandet må man følge akkurat det samme opplegget, og ta alt det obligatoriske, sier Johansen.

Neste tur

Det lukter jordbær av strawberry-baumen som dingler rytmisk fra sladrespeilet i det blå gliset. Treet svarer taktfullt på kreftene Negasi har i sin hule hand. BMW'en brummer roligere når vi når fartsgrensa ved kirka. Parkeringen går fint.

Turen er over. Negasi gleder seg allerede til neste tur. Forhåpentligvis blir det ikke alt for lenge til.

Kan du tenke deg å øvelseskjøre med Negasi og kompani? Ta kontakt med Jørgen Lysøbakk (476 60 358) eller journalisten (922 98 047).