– Det vil være en stor overraskelse hvis Bjugn og Ørland blir blant de beste på kommunefusjon, men det tror jeg de kan bli, sier Geir Vinsand, i NIVI analyse.

Kommuneinndelingshistorien er, ifølge Vinsand, full av eksempler på at fusjoner av likeverdige tvillingkommuner er de vanskeligste fusjonenene.

Historisk perspektiv

– På 60-tallet ble kommunetallet redusert med 290 kommuner og erfaringene kan oppsummeres i to hovedpunkter. For det første at det gikk overraskende bra i de aller fleste tilfeller. Nesten alle de nye kommunene fulgte lojalt opp Stortingets vedtak, også i de cirka en tredjedel av tilfellene hvor det ble brukt tvang. Det hang sammen med at kommunereformen på 60-tallet var en målstyrt reform med lederskap fra Stortinget, sier Vinsand.

Den gang begrunnet Stortinget reformen med ønske om å bygge ut likeverdige velferdskommuner over hele landet. Alle skulle med. Nye oppgaver kom som perler på en snor.

– For det andre gikk fusjonsprosessene i noen tilfeller ikke bra. 21 kommuner ønsket reversering på 70-tallet og Stortinget vedtok å oppløse ti av disse. Den viktigste årsaken til oppdeling var senterstrid og fordelingskonflikter mellom likeverdige bygdelag og tettsteder, inkludert forskjeller i kultur og identitet.

Etter at Stortinget gjorde det klart at Ørland og Bjugn kommune skulle tvangssammenslås, ble det snakket om muligheten for en eventuell reversering. Dette forutsatte at Høyre mistet regjeringsmakten. Slik gikk det som kjent ikke.

Problemer eller muligheter

– Ser vi på de 47 nye kommunene som så langt er vedtatt i kommunereformen, er Bjugn/Ørland spesiell på flere måter: De er klassiske tvillingkommuner, det ligger særlig godt til rette for senterstrid mellom Brekstad og Botngård, det er bykultur mot bygdekultur, det er sterke lederskap som har tenkt ulikt om egen rolle på Fosen, og det er kommuner som i siste fase måtte bøye seg for overprøving fra Stortinget.

Vinsands beskrivelser skulle passe godt på mange av de prøvelsene både lokalpolitikere og lokalbefolkningen har stått, og fortsatt står, overfor.

– Det er på denne bakgrunn uvanlig mye å krangle om hvis man har tro på alenegang og lokal bygdeidentitet som avgjørende faktorer i velferdspolitikk og samfunnsbygging.

Altså; man kan enten se seg vrang på problemene eller være løsningsorientert. Vinsand har, ikke overraskende, mest tro på det siste alternativet, i tilfellet Bjugn-Ørland.

– Alternativet er å dyrke mulighetene og sette full fart på arbeidet med å forbedre tjenester og næringsliv, med utgangspunkt i de svært gode forutsetninger som «nye Ørland kommune» har for å lykkes, sier Vinsand.

Best i Norge

Vinsand utpeker samarbeidet mellom Bjugn og Ørland kommuner som en kandidat til «Norges beste på kommunefusjon», vel og merke om det påbegynte sentersamarbeidet fortsetter i samme positive spor.

– De 47 nye kommunene blir evaluert og det kommer diskusjoner om reformens vinnere og tapere. I nasjonal sammenheng tror jeg det er minst fem suksesskriterier for en vellykket fusjon mellom Bjugn og Ørland:

  • De må lykkes med å utvikle en balansert flersenterkommune som gir grunnlag for felles mobilisering

  • Fusjonen bør medføre bedre kommunale tjenester til innbyggerne

  • «Nye Ørland kommune» må bli en god vertskommune for kampflybasen og en god tilrettelegger for vekst og verdiskaping i alle deler av kommunen

  • Lokaldemokratiet må oppleves som sterkere og viktigere, med god valgdeltakelse og bredt engasjement i videreutviklingen av kommunen

  • Prosessen bør gjennomføres uten for mye støy og store kostnadsoverskridelser. Rask omstilling og tidlige initiativ til utvikling av den nye kommunen vil telle positivt. Godt lederskap i samarbeidet på Fosen og aktiv utenrikspolitikk i Trøndelag kan bidra til godt omdømme

Tosenterløsning

Ifølge signaler Fosna-Folket har fått fra arbeidsutvalget, som jobber på mandat fra fellesnemnda, er man i ferd med å komme til enighet i senterstriden mellom Bjugn og Ørland kommune.

I forslaget, utformet av Knut Ring (Ap), stod det blant annet at arbeidsutvalget er enige om at det i den nye kommunen skal defineres to kommunesenter med forskjellig innhold og oppgaver for innbyggere og næringsliv.

At en løsning er nær, ble bekreftet av flere av medlemmene i det åtte personer store arbeidsutvalget. Det eneste som gjenstår før senterstriden, som har vært ett av kommunesammenslåingens store stridsspørsmål, kan legges død, er at løsningsforslaget, som i disse dager finformuleres av de to rådmennene, Emil Raaen og Snorre Glørstad, vedtas i begge de to kommunene.