En undersøkelse gjennomført av Ungdata viser at ungdomsskoleelevene i Leksvik kommune bruker i særklasse mest tid på lekser blant Fosen-kommunene. Mens tallene fra Åfjord (43%), Rissa (40%), Bjugn (45%) og Ørland (44%) ligger på mellom 40 og 45 prosent, skiller Leksvik-elevene seg klart ut, hvor 58 prosent oppgir at de bruker én time eller mer på lekser hver dag.
Lekser i Leksvik
– Jeg kjenner til Leksvik, men det tror jeg er helt tilfeldig. Navnet på kommunen har nok helt sikkert ingenting med lekser å gjøre. Det er helt utenkelig. Men det var jo litt morosamt, sier språkforsker Arne Torp til Fosna-Folket.
«Lekser har lang tradisjon i norsk skole. Opprinnelig ble det gitt for at elevene skulle pugge seg fram til kunnskap, der presten eller læreren gjennom høringer kontrollerte hva elevene kunne. Selv om pugging i dag anses som en mindre relevant læringsstrategi, er lekser likevel noe de aller fleste skoler velger å pålegge elevene,» ifølge Ungdata.
– Kan det ikke være slik at elever i Leksvik, på grunn av navnet på kommunen, ubevisst gjør mer lekser enn andre elever?
– Det var en veldig original tanke som aldri har slått meg. Tror du folk er så bevisste på plassen de er fra? Jeg synes den idéen er litt vel fantastisk, sier Torp.
Førsteamanuensis ved institutt for språk og litteratur ved NTNU, Stein Hårstad, sliter også med å henge med på Fosna-Folkets teori.
– Det tror jeg er ganske søkt, men hvis man skal prøve å filosofere litt rundt det, og tenker på hvordan hjernen vår fungerer, så er det slik at bevisstheten kretser om det man kan ha begreper om. Så det går an å spekulere i at konseptet leks gjør at folk i Leksvik har en tankegang om lekser, sier Hårstad.
Porselensmaler Kopp og elektriker Strøm
Det er ikke bare blant Fosen-kommunene at Leksvik-elevene skiller seg ut. Tallene er også langt høyere enn landsgjennomsnittet på 48 prosent. I Nord-Trøndelag fylke bruker 38 prosent av elevene minst én time på lekser hver dag. Tilsvarende tall i Sør-Trøndelag er 48 prosent.
– Men kan ikke dette fenomenet sammenlignes med snekker Steinar Hammer, elektriker Frank Strøm og skogsarbeider Gunnar Gran - der navnet gjenspeiler yrket?
– Man kan jo tenke på den måten, men jeg tror ikke det er derfor ungdom i Leksvik gjør mye lekser. Jeg husker en porselensmaler i Oslo som het Kopp. Det kan jo tenkes at han begynte å male kopper fordi han het det, sier Torp.
– Leksvik ligner på lekse, men jeg tror det er en tilfeldig likhet. Men hvis de bruker det som påskudd for å gjøre mer lekser, så er jo det flott det, sier språkforskeren.
Verken språkforskeren eller førsteamanuensisen har spesielt stor tro på teorien de blir forelagt.
– Da ville det vært mange søkte kombinasjoner rundt omkring. Ta for eksempel Suldal. Går de rundt og suller mer der enn andre steder? Neppe, sier Hårstad.
Stedets påvirkning
– Det er klart at stedsnavn og stedshistorie påvirker oss til en viss grad. At det er en status ved et sted som gjør at de som bor der har en visst stolthet eller vemmelse over navnet, som preger dem. Men at navnet i seg selv styrer handlingene så tydelig som i dette eksemplet, det tviler jeg på. Det er en syltynn spekulasjon...
– Hva så med ungdommene i Skulkevik - er det en plass som heter det? spør Hårstad ironisk.
Ungdatas undersøkelse viser at det er stor variasjon i hvor mye tid ungdomsskoleelevene bruker på leksearbeid. Noen bruker nesten ingen tid, mens andre bruker flere timer hver dag. I Norge har andelen som bruker mye tid på lekser økt de senere årene, en tidstrend som har vært tydeligst blant jentene.
«Forskning tyder imidlertid ikke på at leksearbeid i seg selv har særlig store læringseffekter. Det vil blant annet avhenge av under hvilke betingelser leksene gis og skolearbeidet foregår på, men også av tilbakemeldingene fra lærerne i etterkant,» står det i rapporten.
Tallene fra Bjugn og Ørland er fra 2015. Osen kommune har ikke deltatt i undersøkelsen, mens tallmaterialet fra Roan kommune er så lavt at det ikke kan publiseres.