Helsesøster i Leksvik kommune, Anne Marit Elverum, tror det er tøffere å være ungdom i dag, sammenlignet med før. Som helsesøster opplever hun at flere og flere ungdommer savner tiden da man møttes «ansikt til ansikt».
Ungdata har spurt elever fra norske ungdoms- og videregående skoler om hvordan det er å være ung i Norge i dag.
I Leksvik kommune sliter «mange ungdommer med en del psykiske plager i hverdagen,» står det i rapporten.
– Tallene er både forventet og overraskende. Som helsesøster opplever vi at dette er plager de kommer til oss med. Vi er lei oss for at tallene er så høye, men samtidig ikke så veldig overrasket, ut fra erfaringene vi gjør oss som helsesøstre på skolene, sier helsesøster til Fosna-Folket.
Psykisk helse
Det er langt flere jenter enn gutter som er mye plaget, og omfanget av plager øker en god del gjennom årene på ungdomsskolen, særlig blant jentene.
– Mange sier at hverdagen er strevsom, at det handler om krav til seg selv og forventningspress fra andre; at det gjelder å prestere godt på skolen, gjøre det bra blant venner og i idrettsaktiviteter. Ungdommen opplever at det settes store krav til dem, og de setter store krav til seg selv, sier Elverum.
20 prosent av ungdomsskoleelevene i Leksvik kommune er mye plaget av depressive symptomer, mot 10 prosent ellers i Nord-Trøndelag, og 12 prosent på landsbasis.
– Noen ganger er det nok med noen samtaler for å få snudd tankegangen deres. Andre ganger er de så deprimerte at vi må sette dem i kontakt med fastlege eller psykiatri.
«Deppa»
På Leksvik videregående skole svarte 18 prosent av elevene at de er mye plaget av depressive symptomer, mot 17 på landsbasis.
– De er så strenge med seg selv. Hva slags forventinger har de til å ha det bra - forventer de å være lykkelige hele tiden? Forstår de ikke at livet er fullt av opp- og nedturer? Det er jo helt normalt å ikke å være glad og lykkelig hele tiden, mener Elverum.
– Noen ganger bruker ungdommene ordet «deppa» når de bare er litt triste.
Elverum vet ikke, men ser ikke bort i fra at det høye tallet kan skyldes begrepsforvirring.
– Forstår egentlig ungdommen hva depresjon er? Kanskje er det ikke så ille som undersøkelsen viser, men at det bare er en naturlig svingning i livet. Livet går ikke alltid på skinner, det går litt opp og ned.
Ensomhet
«Det er også en del ungdommer som føler seg ensomme i hverdagen,» står det i rapporten om ungdomsskolene i Leksvik kommune; Testmann Minne skole og Vanvikan skole, hvor totalt 138 elever deltok.
– En del av de jeg snakker med opplever at det er ensomt fordi det ikke er noen som har tid til å treffes ute lenger; ansikt til ansikt eller hjemme til hverandre. At det er vanskelig å møtes utenfor den organiserte idretten og kulturen. Alle er travelt opptatt med lekser og skjerm og sosiale medier, sier helsesøsteren.
14 prosent av ungdomsskoleelevene i Leksvik kommune svarer at de er veldig mye plaget med ensomhet. Dette er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet på 8 prosent.
– Mange beskriver et savn av å møtes som før i tida. Men det er vanskelig å få noen til å bli med på det, bare det å treffes hjemme hos hverandre, se en film, lage mat.
På Leksvik videregående skole, hvor 98 elever deltok, svarer 28 prosent av elevene at de er mye plaget av ensomhet, mot 23 prosent på landsbasis. Kjapt regnet betyr dette at 47 elever på skolene i Leksvik kommune føler seg mye ensomme.
– Det skjer nesten ikke lenger at folk ringer på døra til hverandre og spør om de skal være sammen. Da har det allerede gått mange meldinger imellom på forhånd, sier hun.
Ifølge rapporten, har forskning vist at det er en sammenheng mellom negativt selvbilde og problemer som spiseforstyrrelser, angst og depresjon. Selvbildet er også påvirket av hvor fornøyd ungdom er med kroppen sin og sitt eget utseende. Ungdommer som har det bra, har, ifølge rapporten, ofte et positivt selvbilde.
Tøft å være ungdom?
Tidene har endret seg. Sosiale medier gjør at den enkeltes bragder og prestasjoner eksponeres raskere og enklere enn før. Det er ikke lenger like enkelt å gjemme seg for offentligheten.
– Jeg tenker at det er tøffere å være ungdom i dag enn før. Vi voksne tenker kanskje at dagens ungdom har det lett og greit, men forventningene ungdommen har til seg selv og omgivelsene, gjør at det på mange måter er tøft. Og alle har ikke den støtten i familien som de kanskje skulle hatt.
Elverum håper at de ferske tallene kan bidra til at noe positivt kan skje.
– Vi har ikke rukket å ha noen god runde på det enda, annet enn at vi ønsker at dette skal virke oppover sånn at vi får økt antall stillinger i helsetjenesten. Det er viktig å jobbe forebyggende og fange opp problemene tidligst mulig. Vi forsøker å jobbe inn mot skolene, slik at alle har psykisk helse på timeplanen.
– Samtidig tenker jeg at dette er tall som politikerne bør ta inn over seg. Her har de virkelig et arbeidsredskap.
Positivt
Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2013. Den gangen svarte 15 prosent av ungdomsskoleelevene at de hadde depressive symptomer, mens 21 prosent svarte at de var mye plaget av ensomhet. På fire år har disse tallene økt til henholdsvis 20 og 26 prosent.
– Det er litt rart. Veldig mange oppgir at de har venner, at de har en bestevenn, men likevel opplever de ensomhet. Hvorfor opplever de seg som ensomme når de samtidig har venner? spør helsesøsteren.
Bare litt over halvparten av ungdomsskoleelevene i Leksvik kommune er fornøyde med utseendet sitt. Dette er likevel en vesentlig bedring siden 2013, da tallet var så lavt som 39 prosent.
Kjønnsforskjellene er betydelige, jentene er langt mindre fornøyd med seg selv, sitt eget utseende og måten de lever livet sitt på enn guttene.
– Hva var positivt med undersøkelsen?
– At såpass mange trives godt med foreldrene sine og familien sin. At mange er aktive med idrett og trener på egen hånd. Og at heldigvis, til tross for det med ensomhet, er det mange som sier at de har venner og føler seg trygg i lokalmiljøet, og har trua på fremtida. Det syns jeg er positivt, sier Elverum.
Verst på Fosen
Sammenlignet med de andre Fosen-kommunene, kommer Leksvik dårlig ut når det gjelder ungdom og psykisk helse.
I Leksvik svarer 20 prosent av ungdomsskoleelevene at de på en eller annen måte har utfordringer knyttet til psykisk helse. I Rissa er den samme andelen på 14 prosent, mens den i Åfjord er på 10 prosent.
Bjugn og Ørland gjennomførte sin siste Ungdata-undersøkelse i 2015. I Bjugn svarte 11 prosent av ungdommene at de hadde utfordringer knyttet til psykisk helse, mens andelen på Ørland lå på 18 prosent. Dermed er det kun Ørland som ligger i nærheten av nivået til Leksvik.
Undersøkelsen
Gjennom spørreskjemaundersøkelser svarer skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring på spørsmål om ulike sider ved livet sitt. Den elektroniske undersøkelsen dekker et bredt spekter av temaområder, som foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold.
Tre skoler fra Leksvik kommune deltok i undersøkelsen.
Leksvik videregående skole, som har 150 elever, samt barne- og ungdomsskolene (trinn 1 til 10) Vanvikan skole og Testmann Minne skole, som hver seg har henholdsvis 150 og 300 elever.
Av totalt 258 elever i Leksvik kommune, deltok 235 i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 96 for ungdomsskolen, og 85 for videregående skole. Fra ungdomsskolen deltok 8. til 10. trinn, mens VG1, VG2 og VG3 deltok fra videregående skole.
Tidspunkt for undersøkelsen var uke 16-19 i 2017.