Slik lyder kanskje Fosens mest berømte sagn. I hvert fall i det siste halve århundret har både lokalhistorikere, forskere og andre prøvd å komme til bunns i om hendelsen faktisk fant sted. Eller kanskje er det bare oppspinn? De som har sett på saken er uten tvil uenige. Sagnet om Anders Solli har faktisk egen Wikipedia-artikkel og er også omtalt i Store norske leksikon. Det er i tillegg beskrevet i en rekke artikler og bøker.

På folkemunne

Historien om ulvedrapet i Leksvik har vandret sin gang på bygda i flere hundre år. Muntlige overleveringer, noen så detaljerte at man umiddelbart forstår at i hvert fall noe må være smurt på historien. Det skal nemlig ikke ha vært andre vitner til hendelsen enn Anders Solli selv, og han døde jo. Men selv om elementer kan være lagt på i årenes løp, så er kanskje kjernen sann?

Krigstid

Det er tidligere konkludert med at sabelen i Leksvik-kirka ikke har noe som helst med et eventuelt ulvedrap i 1612 å gjøre. Sabelen er rett og slett ikke gammel nok. Foto: Jon Mona

Du skal her få servert sagnet slik det er beskrevet i Leksvik bygdebok. Året er 1612 og Danmark-Norge er i krig med svenskene i den såkalte Kalmarkrigen (1611-1613). Svenskene hyret inn skotske leiesoldater i kampen mot naboene i vest, og i Gudbrandsdalen ble det såkalte skottetoget angrepet av bondehæren i august 1612.

Noen måneder senere skal soldaten Anders Solli fra Leksvik ha vært på tur fra heimgården Sollia i Markabygda og ned til kirka i sentrum. Vi vet at kirka den gang lå på samme sted som i dag. Dagens Leksvik-kirke sto trolig ferdig i 1667, men kildene forteller oss at det fra 1500-tallet sto en eldre kirke på samme sted. Og det må ha vært denne kirka Solli var på vei til, dersom sagnet er sant.

Frøs fast

Ifølge sagnet var det tidlig om morgenen første juledag at Solli la i vei på turen frem mot kirka. Det skal ha vært fullmåne, og den lyste opp den ellers så beksvarte morgenen. På turen skal han ha besøkt kjæresten Sigrid på gården Roten. På neste etappe gjennom skogen ble Solli angivelig angrepet av en ulveflokk.

Han skal ha klart å drepe en ulv med sverdet sitt, men ikke lenge etter angrep ulveflokken igjen. Da hadde det blodige sverdet frosset fast i sliren og Solli var sjanseløs. Senere samme morgen var bygdefolket angivelig på tur til kirken den samme ruta. Det skal kun ha vært Sollis høyre hånd og sabelen som lå igjen i snøen.

Tror det er sant

I år er det 405 år siden Solli skal ha blitt revet i hjel av ulv. Det finnes neppe kilder som kan bekrefte historien. De kildene er i hvert fall ikke funnet ennå. Kirkebøkene i Norge går vanligvis kun tilbake til slutten av 1600-tallet eller begynnelsen av 1700-tallet.

Fra begynnelsen av 1600-tallet er kildegrunnlaget mer spinkelt. En av dem som har undersøkt Solli-sagnets troverdighet er forfatteren Astor Furseth. Han tror sagnet kan ha en kjerne av sannhet.

- Jeg kom fram til at det mest sannsynlig har skjedd noe dramatisk i forbindelse med ulv her. Eller at folk har trodd at det var ulv, sier Furseth til Fosna-Folket.

Han har ingen tro på at sagnet om Anders Solli er oppspinn.

Ulv. Illustrasjonsbilde. Foto: Arkiv

Dokumentert ulvedrap

Furseth har skrevet boka «Drept av bjørn og ulv». Enkelte eksperter har hevdet at ulven ikke tar menneskeliv. Dette mener Furseth å kunne tilbakevise kraftig. I boka mener han å kunne dokumentere flere ulvedrap i Norge. Et av dem Furseth er helt sikker på, skjedde i Meldal i Sør-Trøndelag i 1720. Der ble en mann angivelig drept av ulv på vei hjem fra jobb i gruva.

- Det står omtalt i kirkeboka den gang, så det er sikkert, påpeker Furseth.

Han sier at sagnet i tillegg har levd sin gang på bygda.

Gamle trekors

Det er et sentralt moment Furseth mener taler for at historien om Anders Solli i Leksvik er sann. Stedet hvor hendelsen skal ha skjedd, bærer i dag navnet Korsmyra. Dette er langs gammelveien fra Markabygda og frem til sentrum. På stedet står det i dag en steinstøtte med teksten: «Til minne over soldat Anders Solli som lot sitt liv for sin bygd og land idet han julemorgen 1612 ble revet i hjel av ulver».

Denne støtten skal ha blitt reist i 1929, men før den tid skal det ha stått flere trekors på myra. I et julehefte fra 1901 står det at det i gamle tider hadde stått et kors på samme sted med teksten: «Her er en Mand af Ulwe rewen anno 1612». I sin bok skriver Furseth at man i 1929 fant rester etter 12–14 tidligere trekors på samme sted i myra. Han mener dette indikerer at det i hvert fall har stått trekors på samme sted i myra siden 1700-tallet.

Enka i kildene?

Furseth har ikke klart å finne noen soldat ved navn Anders Solli i de samtidige kildene. Så er også materialet mangelfullt fra den epoken. Gården Sollia i Markabygda er imidlertid godt dokumentert. I skattemanntallet fra 1611 står den ifølge Furseth nevnt med en Jonas Solli som bruker. Furseth viser også til at gården Stor-Sollia i 1626 ble drevet av «Enchenn Sollien». Forfatteren mener dette kan være Anders Sollis enke.

Vandresagn

Den versjonen av sagnet som levde på folkemunne til langt utpå 1900-tallet, har mange vandresagnelementer i seg.

- Det skjedde på julekvelden. Det var fullmåne. Ulvene lot bare Anders sin høyre hånd ligge igjen. Han var soldat. Og det skjedde på kirkeveien, ramser Furseth opp.

Mens mange mener vandresagnelementene svekker sagnets troverdighet, argumenterer forfatteren motsatt.

- Jeg mener dette heller styrker enn svekker historien. Folk kan ha lagt inn slike elementer for å understreke alvoret i hendelsen, mener Furseth.

Han påpeker også at det ikke er uvanlig at noen smører på en historie for å gjøre den enda litt bedre.

Tviler på oppspinn

Forfatteren har lite tro på at noen en gang på 1600- eller 1700-tallet bare har funnet opp ulvehistorien.

- Det skal mye til. Dette har nok rot i en dramatisk handling, sier Furseth.

Selv om det ikke finnes samtidige kilder som bekrefter verken sagnet eller personen Anders Solli, har årstallet 1612 fulgt sagnet i hvert fall i godt over hundre år.

- Det er litt rart. Men det skjedde mye i Norge i 1612, blant annet skottetoget og Kalmarkrigen. Det kan være derfor at det årstallet dukker opp. Det var en dramatisk tid, påpeker Furseth.

Det skal for øvrig ha skjedd mye dramatisk i Leksvik på 1600-tallet. En bonde fra samme grenda som Anders Solli skal ifølge et annet sagn ha drept en svensk kramkar ved Daumannstjønna i Markabygda i 1603.

Fosna-Folket har omtalt dette sagnet tidligere i denne serien. Drapsmannen tilsto visstnok ugjerningen først på dødsleiet i 1643. Samme høst skal Leksvik-presten Isach Johansen ha drept drengen sin lenger sør langs den samme bygdeveien hvor Anders Solli angivelig ble revet i hjel av ulv i 1612. Det gikk for seg på den tiden.

Les mer: