Akkurat når dette drapet fant sted, er ikke helt brakt på det rene. Trolig kan det ha skjedd i Bjørnør prestegjeld i løpet av siste halvdel av 1500-tallet.

Gjengitt i kallsboka

Det er Eivind Bremnes som har satt oss på sporet av denne merkverdige hendelsen. Da Roan kirke, også kjent som Fosenkatedralen, feiret sitt 250-årsjubileum i 1952 ble historien gjengitt av Henrik Guttelvik i et jubileumsskrift.

En kilde som Guttelvik har funnet for det som skal ha skjedd, er senere sogneprest Johan Støren. Støren var prest i Bjørnør i perioden 1754 til 1765. I kallsboka skriver Støren at en mann som han hadde en samtale med på prestegården, berettet om drapet. Prestene skrev tidligere ned ulike hendelser som angikk embetet i en protokoll, den såkalte kallsboka. I kallsboka skrev man blant annet om fordelingen av gudstjenestene mellom de enkelte kirker og kapeller og de personer som hadde fungert som prester i prestegjeldet. Også andre ulike hendelser kunne bli formidlet her.

Satt og drakk sammen

Det mannen som besøkte Støren fortalte, var at en prest på Roan og hans kapellan en julenatt satt sammen og drakk i prestegården. Sammenkomsten endte med at de to ble uenige. Hva krangelen dreide seg om sier historien intet. Uansett, så resulterte det hele i tumulter hvorpå kapellanen drepte sognepresten.

Hendelsen hadde levd som et sagn i området, og Johan Støren virker å ha stilt seg skeptisk til om dette drapet i det hele tatt hadde funnet sted. Han som overbrakte historien, var imidlertid helt sikker på at udåden hadde skjedde, og han kunne påviste selve værelset hvor den hadde blitt gjennomført. Kilden hadde vist Støren den såkalte mormor-stua. Den lå i hovedbygninga ved prestegården og var i fortsatt bruk på Størens tid.

Mangler navn og tidspunkt

Henrik Guttelvik skriver:

«... Helt avvises kan kanskje ikke denne tradisjon. Det kan da ligge nær å tenke på lignende historier angående de første lutherske prester andre steder i landet. Straks etter reformasjonens innføring hadde en jo ikke utdannede prester til alle prestekall, og til å forrette som prester ble innsatt folk som ikke holdt mål verken hva kunnskaper eller moral angikk ...»

Mangel på prester synes det dog ikke å ha vært i Bjørnør, konkluderer Guttelvik, da man hadde både sogneprest og kapellan på samme tid. Fortellinga om prestedrapet på Roan inneholder verken navn på prest eller kapellan, ei heller tidspunktet for når mordet skal ha funnet sted.

Siste halvdel av 1500-tallet

Henrik Guttelvik forteller at den siste katolske prest som en vet om i Bjørnør er Rasmus, som er nevnt som prest i 1523. Den første lutherske prest er muligens en herr Nils, som ifølge Norske lensregnskaper bodde på «Ind-røden», Indre Roan, i årene 1547–1548. Den neste lutherske prest en kjenner litt mer til er Anders Andersen, som var sogneprest i Bjørnør rundt 1595. Dette gjør at man derfor vet lite eller ingenting om Bjørnør-prestene de første 50–60 åra etter reformasjonen. Hvis drapet har skjedd, er det derfor nærliggende å tro at det ble begått i løpet av perioden mellom 1548 og 1595.

Mistet alt de eide

Nåværende prestebolig i Roan sentrum er av de største trebygningene på Nord-Fosen. Den er på over 300 kvadratmeter og er fra 1910. Det ble gjennomført en omfattende restaurering tidlig på 2000-tallet, som ble sluttført i 2002.

Den forrige presteboligen var fra 1840-årene, og brant ned på dramatisk vis. Anders Kløvsta, sogneprest i Bjørnør fra 1901, ble i 1908 utsatt for sitt livs mareritt. I bare nattøyet måtte han evakuere seg og sin familie i all hast mens presteboligen ble flammenes rov. Familien Kløvsta mistet alt de eide av innbo i denne brannen. Det medførte i tillegg et smertelig økonomisk tap da det hele var underforsikret. Dagens prestebolig ble ført opp på akkurat samme sted.

Prestemangel

Prestegjeld er en eldre administrativ enhet i Den norske kirke, brukt fra 1400-tallet til 2000-åra. Et prestegjeld besto av ett eller flere sogn, og inngikk i et prosti.

Ifølge Lokalhistoriewiki dukket betegnelsen prestegjeld opp litt ut på 1400-tallet. Det var da behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosettingsmønsteret etter Svartedauden i 1349. Man la ned kirker og sogn, og mange av de sogna som gjensto måtte betjenes felles siden det var prestemangel.

Blant de første gangene man finner skriftlig referanse til prestegjeld er i brev som omtaler Sigdal prestegjeld i 1429, Grue prestegjeld i 1442 og Land prestegjeld i 1446. Alle disse er hentet fra 1600-tallskilder hvor de er gjengitt, og det er noe usikkert om de er ordrett gjengitt eller om man har tilpasset teksten til tidens forhold.

Sogneprester og kapellaner

Etter hvert som man fikk flere prester kunne man velge å ha en sogneprest som leder for prestegjeldet, og kapellaner som betjente de enkelte sogn. Dermed oppsto gradvis den ordningen man hadde inntil avskaffelsen av prestegjeldene, hvor prester og andre kirkelig tilsatte var ansatt i prestegjeldene, ikke i sognene. Dette også ifølge samme kilde.

Fra 2004 utfaset man prestegjeldene. Sognene er nå grunnenheter organisert i kirkelige fellesråd, mens prestene ansettes i prostiene. Prestegjeldenes grenser lå i høy grad fast fra før reformasjonen, og ble i 1837 brukt som hovedregel for inndelingen i kommuner.

Drepte så en full kapellan i Bjørnør sognepresten? Tja, her blir det litt opp til hva den enkelte velger å tro på, all den tid man ikke har flere konkrete kilder til tildragelsen.

Les flere saker i serien krim og mysterier: