– Hva opptar deg mest for tida?

– Det er sangen. Jeg lever for sangen. Vi hadde en Svein Flatnes utpå her som sa at hvis han fikk velge hvordan han skulle dø, så skulle han synge seg i hjel. En gang han var ute på fiske, ble hele mannskapet smittet av et mageonde. Alle satt og gjorde fra seg, bortsett fra Svein. Han sto og sang til dem. Jeg har vært i mannskoret sia 1958 – da var jeg 22 år.

– Når gjorde du sist noe for første gang?

– Ja, det veit jeg. I går var jeg på høgmesse med innsettelse av ny kantor, Paul-André Nilsen Grande. Det var flott, med biskop og greier. Den biskopen liker jeg, han er frisk.

– Hva er ditt skjulte talent?

– Nei, jeg har ingen skjulte talenter.

– Hvorfor bor du der du bor?

– Ja, det skal jeg fortelle deg, ja. Foreldrene mine kjøpte 60 mål nyland fra Lars Størseth i 1936. Dit flytta vi i 1939. Først bodde vi i fjøset til 1939, vi fikk flyttet inn akkurat da krigen brøt ut. Vi ble boende fem meter fra betongstripa. Da tok faderen over heimgården. Det skjedde i 1942. Jeg tok over gården i 1974. Jeg drev til jeg ble pensjonist i 2004. Sia da har jeg jeg gjort hva jeg har villet.

– Dersom du hadde hatt en tidsmaskin. Hvor og til hvilken tidsepoke ville du reist?

– Jeg kunne godt ha tenkt meg å dra tilbake til tida tett etter krigen da det lå 25 sjarker nedpå havna her og dreiv linefiske – hver dag.  Kallene sleit og satte båt. Det var litt av ei tid. Men det var naboskap, alle var med å hjelpe til.

– Hva er din største idrettsprestasjon?

– Jeg sparket fotball, veit du. I 1961 spilte jeg for stasjonslaget da jeg var grenader på flystasjonen. Vi tok sølvmedalje i forsvarscupen.

– Hvis du skulle fått reist en bauta eller minnesmerke over noen i heimbygda di, hvem ville det blitt?

– Ole O. Grande skulle det vært en bauta over. Han sto på natt og dag for å få til demningen i Grandefjæra som gjorde at vi fikk 2600 mål ekstra dyrkajord. Demningen sto ferdig i 1968. Det er enestående når du tenker på det. Det er det største oppdemmingsområdet i Norge. Vi skulle demme opp 5000 mål til, men da kom verneinteressene på banen.

– Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien heim til deg på en middag og en dyp samtale. Hvem ville du valgt?

– Vi har Fridtjof Nansen da. Det var en veldig fin fyr, han hadde det vært artig å spandere vaffelkaker på. Han gjorde en kolossal innsats med Nansen-hjelpa og begikk mange bragder.

– Hvilke egenskaper ser du på som viktigst hos en livsledsager?

– Hun må være snill. Jeg har vært gift i 57 år.

– Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?

– Det må være en sommerdag med flo sjø, fuglekvitter og duft av blomster. Da kan en sitte på verandaen å se utover sjøen. I min alder synes jeg det er fint å slappe av.