Ifølge Allskog er gjødsling av skogen et tiltak som alle skogeiere bør gjennomføre hvis de vil bedre økonomien. Lensa Fosen med skogpådriver Simon Larsen har sammen med de lokale skogeierlagene tatt initiativet til å få i gang gjødslingen.

Lensa-prosjektet er et interkommunalt samarbeid for skogeierveiledning og kompetanseløft i skogbruket.

Fosen best

I 2014 var Fosen best på ungskogpleie i Sør-Trøndelag, og Leksvik kommune best på ungskogpleie i Nord Trøndelag.

– Når vi ser det dukker opp særs gode ordninger for klima og ikke minst skogeier er det viktig at vi hiver oss rundt, mener Larsen.

Gjødsling er uten tilskudd et økonomisk tiltak. Når det nå foreligger et nasjonalt tilskudd på 40 prosent, er det ingen tvil om hva som bør gjøres.

– Å sette av midler til gjødsling er bedre økonomi enn å ha pengene i banken, sier Larsen.

Avkastning

Skogpådriveren peker på flere momenter som gjør at gjødsling bedrer skogeiers økonomi. Når det gjødsles, bedres veksten. Det gjør at det blir kortere tid til at skogen kan hogges.

– De regner med at effekten av gjødslinga vedvarer i seks til ti år etter gjødsling.

Dette gir en til to kubikk ekstra volum for hver dekar. Tømmeret får dimensjoner og økt lengde. Det igjen gir grovere lengre tømmer som er bedre betalt, forklarer Larsen.

I Sverige har de med stort utbytte brukt gjødsling for å bedre økonomien. I Norge vil det gi enda bedre utbytte på grunn av skogfondsordningen.

Skogsfondet

Ordningen med skogfond er hjemlet i Skogbruksloven og fastsatt i «Forskrift om skogfond» av 11. januar 2007. Alle skogeiendommer har egen skogfondskonto. Skogfondet tilhører skogeiendommen, og skal brukes der av den som er skogeier. For alt virke som omsettes, kan skogeieren velge skogfondssats mellom fire og 40 prosent av bruttoverdien av tømmeret. Når skogeier får tilbakebetalt penger fra skogfondskontoen, faller kun 15 prosent av beløpet til beskatning.

Skogfond er en pliktig avsetning der hensikten er å sikre finansiering av et bærekraftig skogbruk på eiendommen.

– 40 prosent klimatilskudd til gjødsling øker lønnsomheten ytterligere, sier Larsen.

Klimaregnskap

Grunnen til at gjødsling av skog oppmuntres av myndighetene, er at hver kubikk tilvekst i granskog binder karbon tilsvarende 1,8 tonn karbondioksid.  Dette karbonet finner en igjen trærnes totale biomasse.

Hvis 100 dekar gjødsles som anbefalt, oppnås en økt tilvekst på 0,15 kubikkmeter for hver dekar skog. Hvert år bindes karbon tilsvarende 27 tonn karbondioksid mer i gjødslet skog enn der det ikke er gjødslet.

Ifølge FNs klimapanel er billigste og mest effektive tiltaket i klimakampen er økt opptak av CO2 i skogen. Regnestykket viser også at mengden som medgår til produksjon og spredning av gjødsel, utgjør én til to prosent av det som bindes i ekstra skogproduksjon

Nitrogen

Overraskende nok er nitrogen en viktig bestanddel i skoggjødsling, akkurat som det er landbruket. Dette forklarer Larsen med at  det gir masse av barnåler. Flere nåler og skudd, lengre nåler gir effektiv fotosyntese. Det vil si at trærne i vekstsesongen utnytter sola bedre, og det gir mer vekst i tremassen.

Gjødsling foregår med helikopter.

– For at helikopter skal kunne utføres i alle kommunene på Fosen, forutsetter det at skogeierne slutter opp om tiltaket. Det må være et minimumsareal som gjødsles fra lufta for at det skal kunne gjennomføres, sier Larsen.