Hvordan gikk så dette kjønnsmessig sett?

– Personlighet kommer mer til syne

Åse Anette (19): – Det er veldig artig med så mange jenter Rekruttene er på plass ved Ørland hovedflystasjon. Når rekruttperioden er over skal avdelingen ha like mange kvinner som menn. Noe lignende har aldri før vært gjennomført i Norge.

– Hvem som passer inn, bestemmes i denne sammenhengen verken av kjønn eller økonomisk status. I Forsvaret, der alle kler seg likt, bor samme sted og spiser samme mat, kommer soldatenes personlighet mer til syne enn i andre situasjoner. Å passe inn betyr både å kunne kødde med andre, men også å tåle å bli kødda med selv, skriver forsker Nina Hellum ved Forsvarets Forskningsinstitutt i en rapport, ifølge Kilden kjønnsforskning.no.

Forsker Hellum sier det i liten grad blir tolerert å kødde med kjønn.

– Ingen av informantene i dette utvalget uttrykker at de mener kvinner og menn er helt like. Forskjeller blir gjerne nevnt, men ikke vektlagt, i alle fall sjelden i negativ forstand.

Ingen «Paradise Hotel»-stemning

Noen «Paradise Hotel»-stemning ble det ikke med 50 prosent kvinner.

– De kan bli spurt om hvordan det er for gutter og jenter å dele rom i militæret, om det ikke er omtrent som «Paradise Hotel». Men det er det jo ikke. Jeg tror det at de er så mye sammen reduserer den seksuelle spenningen. De får snarere et slags søskenforhold, opplyser Nina Hellum, som sier lite seksuell spenning mellom soldatene står i kontrast til forventningen blant jevnaldrende.

«Bort med trusa, opp i musa»

Det spøkes imidlertid på bekostning av både minoriteter og kvinner. For å finne kartkoordinater, bruker bataljonen eksempelvis huskeregelen «bort med trusa, opp i musa». Tilsvarende seksuelle omskrivninger finnes for blant annet våpenregler.

Da Nina Hellum tok opp dette temaet, fikk hun inntrykk av at ingen av soldatene tok det særlig alvorlig. En av dem forteller i rapporten at hun på ingen måte blir krenket av huskereglene. Hun synes de er kjempemorsomme, fordi de hjelper.

Men ledelsen tar spøken på alvor.

– Bataljonsjefen var opptatt av å ta tak i språkbruk og kødding med etniske minoriteter. I noen av gruppene hadde de lange samtaler om det, noe som førte til mindre problemer. Bevisstgjøring er veldig viktig, sier Nina Hellum til Kilden kjønnsforskning.no.