Den store steinen var ifølge Knutsen et kjent landemerke i gamle dager.

– Folk pleide å samle seg der for å tenne bål til St. Hans. Steinen var et utkikkspunkt utover sjøen, sier Knutsen. Han har vært med i det lokalhistoriske miljøet i mange år, og han har vært med når arkeologer har gjort viktige feltarbeider på Klakken. Blant annet var han til stede da det ble gjort utgravinger i samband med bygginga av travbanen på Klakken på åttitallet.

Tviler

92 år gamle Sigurd Klakken har imidlertid aldri hørt om at steinen skal ha hatt noen samisk tilknytning.

– Men den er en grensestein mellom gårdene Stuenes og Klakksdal, sier Klakken.

Klakken forteller at steinen ligger ved ei naturlig revne i fjellet.

Klakken har i likhet med Knutsen vært med på å finne levninger etter fjern fortid. Det skjedde da han grov med gravemaskin på et stykke. Da avdekket han ei tom grav fra steinalder.

Lokalhistorikeren

Pensjonert lærer og lokalhistoriker, Sturla Leth-Olsen, i Bjugn Bygdatunlag mener det godt kan dreie seg om en samisk offerstein. Han har studert material han har kommet over i samband med en artikkel han holder på å skrive til medlemsbladet Møllkula som kommer ut om ikke lenge. Leth-Olsen har enda en kilde, en person som nå er død, som satt på overleveringer om at en slik bruk hadde funnet sted.

Den samiske befolkninga ble ikke kristnet på samme måte som den norske. Sjøl om de ble kristne, holdt de på en del av de gamle tradisjonene.

– Jeg ser for meg at da Tomas Jonassen dreiv hjorden sin utover mot Ørlandet på 1860-tallet, så passerte han denne steinen, sier Leth-Olsen.

Folketradisjon

Knutsen er dermed blant dem som mener at det kan finnes belegg for at den svære steinen kan ha hatt forbindelse med samiske tradisjoner. Historiker Daniel Johansen har studert samisk nærvær på Fosen, og han blei sjøl overraska over hvor mange spor han fant. Mye av det som finnes av samisk tilstedeværelse har han funnet ved å snakke med eldre mennesker som husker at samene holdt til i de ytre delene av Fosen.

– Den er ikke registrert som samisk offerstein, men at den ikke er registrert, betyr ikke at den ikke kan ha vært det, sier historiker Daniel Johansen.

Framrykningsteorien

En sak som satte varige spor og skadet det forholdet med mellom samer som dreiv med rein og nordmenn, var Yngvar Nilsen framrykkingsteori. Denne teorien går i korthet ut på at samene først begynte å nytte utmark sør for Trondheimsfjorden til reinbeite først for om lag 200 år sia. Han baserer teorien på at det ikke finnes skriftlige belegg for nærværet. Dette med skriftlig belegg er ifølge Johansen problematisk. For det første ble ikke folk registrert som «finn» om de ikke levde som reindriftsnomader. Dernest har en funnet arkeologiske bevis for at samer har bodd i Sør- og Midt-Norge mye lengre tilbake.

Johansen mener forholdet mellom samer og nordmenn til tider kan ha vært problematisk, men det ble verre sør i landet på grunn av framrykkingsteorien. Den gav skyts til dem som kjempet om ressursene i utmarka.

– Det forrykket en balanse som hadde eksistert i tusenvis av år, sier Johansen.

Ikke finn

Denne framrykkingsteorien har ligget til grunn for rettsavgjørelser helt fram til 2001.

Johansen sier han finner dette saksfeltet uhyre spennende.

Leth-Olsen har gjort seg den møye å klatre opp på steinen, og han kan bekrefte at den gir eksepsjonelt god utsikt utover fjorden. Steinen er ganske slak på den ene sida slik at det går greit an å komme seg oppå den.

Opp er den flat og fin å oppholde seg på.

Leth-Olsen har ikke konstatert hva slags stein det er, men han mener den ikke er av devonkonglomerat, slik som det er vanlig. I dette fjellpartiet.

– Den har nok vandret langt på isen før den ble liggende der. Vi får håpe at vegvesenet ikke flytter den, sier Leth-Olsen.

Kåre Knutsen mener det finnes muntlige overleveringer om at steinen har vært en samisk offerstein. Foto: Snorre berg