- Dette er et katastrofeområde, sier gårdbrukeren på Moan i Leksvik og drar handa over kjøkkenbordet slik at det blir plass til ei kaffekanne og et par kopper. Katastrofeområdet er huset, og årsaken til at det er blitt det er den pågående kampen mot bjørnen som har slått i hjel en del av sauene han og andre bønder i Indre Fosen og Verran har gående på utmarksbeite. Alt annet har blitt satt på vent foreløpig.
Han bruker mye tid på å lete etter kadaver og å snakke med myndigheter og media.
- Alt dette hadde ikke gått uten besteforeldre som stiller opp, sier småbarnsfaren.
Attpåklatt
Den kvelden Fosna-Folket er på besøk er ungene på fire og seks år på overnattingsbesøk hos hans foreldre som bor litt lengre ned i bygda. Kona Linn Merete er ute i et ærend.
Kristoffer er født og oppvokst på Moan i en søskenflokk på tre.
- Jeg har en søster og en bror som er noen år eldre. Jeg er en attpåklatt og et bortskjemt enebarn. De var skoleflinke, og det var ikke noe problem med dem, forteller han.
Han selv derimot skapte mer bryderi for både foreldre og lærere.
Ekstrem rettferdighetssans
- Så kom jeg, og det ble bare problemer. Skolen er ei tid jeg husker med gru. Skolen var for dem som satt i ro. Jeg var mere praktisk rettet enn interessert i teoretiske fag. Jeg hadde et meget dårlig rykte på Testmann. Det var mye slåssing, forteller han mens han tar en sup svart kaffe.
Han er ikke redd for å ta en kamp med dem som i utgangspunktet er større og sterkere enn ham selv når han mener han kjemper for en god sak.
- Jeg har en ekstrem rettferdighetssans. Det har jeg arvet fra farfaren min. Da jeg gikk på barneskolen var det en nabogutt som ble så mobbet. Det syntes jeg ikke noe om. Da fòr jeg opp i ungdomsskolen og banket opp mobberen, men da fikk jeg mange etter meg.
«Oppdaget» skiidretten
Med en kropp som var så full av energi var det en lykke at han «oppdaget» skiidretten.
- Fra 10-11 årsalderen trente jeg strukturert. Da jeg var 13 år visste jeg hvor jeg skulle gå videregående. Det var i Meråker. Da jeg var på opptaksprøve våren før skolestart fikk jeg beskjed om at dette skulle gå godt. Jeg var nærmest sikret plass allerede da.
Da høsten kom tok han med seg kofferten og langrennsskiene og satte kursen mot Meråker.
- Det var et helt rett valg jeg gjorde da jeg begynte der. Jeg gjorde ikke noe mere skolearbeid der enn på Testmann, men jeg trente mye. En periode var jeg blant de 10 beste i landet i mitt årskull i langrenn. Det ble litt piker, vin og sang også, men jeg angrer ikke på det.
Satset på skismøring
Den som skal hevde seg helt i toppen i norsk langrenn må være ekstremt fokusert og samtidig ha marginene på sin side. Det klaffet ikke helt for Kristoffer.
- Jeg fikk interesse for skismøring når jeg merket at det ikke klaffet helt med skigåingen. Jeg har hele tiden smurt mine egne ski og har syntes at det har vært artig.
Han ser tilbake på de fire årene i Meråker med stor glede.
- Jeg har mye kontakt med miljøet i Meråker. Der ble det knyttet vennskap for evig tid. Det ble et spesielt miljø mellom elever og lærere. Vi hadde et unikt samhold.
Sa nei til å stå vakt for kongen
Etter de fire årene i Meråker ville Forsvaret ha et år av Kristoffers liv.
- Jeg ble innkalt til Garden, men dit ville jeg ikke. Jeg ville ikke stå som en statue for kongen i Oslo, så derfor klaget jeg på innkallingen. Hvor vil du da, spurte damen jeg snakket med. Kirkenes, svarte jeg, og med et tastetrykk ordnet hun det slik at jeg fikk komme til Garnisonen i Sør-Varanger, forteller han.
I Meråker hadde han det som plommen i egget, og å få komme til russergrensa var absolutt ingen nedtur for den energiske leksværingen. Han ble i GSV i fire år.
Trivdes i Finnmark
- Jeg avsluttet karrieren som fenrik på Skogfoss grensestasjon. Det var en veldig lærerik tid, og jeg dro virkelig nytte av den fysiske kapasiteten min. Hvis kjerring og unger drar sin veg, jeg konker gården og bjørnen eter opp sauene mine, da reiser jeg til Pasvik. Jeg trivdes veldig godt i Finnmark de fire årene jeg var der, så der kunne jeg fint ha bodd. Jeg trives dessuten bedre i minus 30 og dårlig vær enn i den varmen vi har hatt i det siste, slår han fast.
De siste ukene har han tilbrakt mye tid med mobiltelefonen til øret, men i kveld er det merkelig stille. Sikringsradioen, som står påslått på kjøkkenbenken, gir heller ikke lyd fra seg. Derfor kan han fortsette beretningen om livet sitt.
Politihøgskolen
- Etter tida i Pasvik ble det politihøgskolen i Bodø. Nærmest som et salgs veddemål søkte jeg politiskolen, og jeg kom inn på første forsøk.. Det ville bli nye utfordringer, men skitt au, tenkte jeg. På politiskolen var det veldig mye teori. Jeg hadde med meg mye kunnskap fra GSV som jeg mente var relevant, men jeg fikk fort forståelsen av at det ikke gikk an å komme med noe nytt i politiet. Der skulle alt være som det hadde vært.
To døgn uten søvn
Også under studietiden på politiskolen var han aktiv med glider og annet som hører skismørervitenskapen til.
- Det var litt vanskelig å kombinere skismøring og studier, men det gikk på et vis. Jeg hadde praksis på Levanger, og ferdig med ei nattevakt satte jeg meg i en varebil og samlet sammen ski og kjørte på direkten til Harstad. Jeg kjørte hele natta og startet å smøre ski uten å ha sovet på to døgn. Søndagsnatta kjørte jeg sørover igjen og gikk på morgenvakt på Levanger mandag morgen. Kanskje skulle jeg ha fått undersøkt om jeg har en slags diagnose som består av noen bokstaver. Men forresten, slappe av skal jeg gjøre når jeg kommer til Røstadbakken. Der ligger kirkegården i Leksvik, smiler han.
Glider foran blålys
Etter at eksamen på politiskolen var bestått ble det ingen jobb med blålys og håndjern, men derimot med glider og smørejern.
- På tampen av politiskolen var vi på en treningsleir på Kongsvinger. Der var det en sleip bergenser som var instruktør og som jeg ikke likte. Mens han instruerte oss fikk jeg telefon fra smøresjef Knut Nystad i Skiforbundet om at jeg hadde fått jobb i smøreteamet som hadde ansvar for gliden hos landslagsløperne. Bergenseren så at jeg snakket i telefonen, og det likte han ikke. Han sa at med slike holdninger som jeg viste, så ville jeg ikke få jobb i politiet. Jeg ba ham holde kjeften sin og fortalte at jeg allerede hadde fått meg jobb.
Ski-VM i 2011
Nå fulgte et år i støtteapparatet til noen av verdens beste skiløpere.
- Året i Skiforbundet var ei artig tid. Jeg havnet på glid-siden i smøreteamet. Det har vært et mål for meg å være blant de beste smørerne i verden. Jeg har et VM-gull som smører. Under VM i Kollen i 2011 hadde jeg ansvaret for gliden på 90 par ski. Det er lite jeg husker fra VM for det var et vanvittig arbeidspress. Den siste kvelden sovnet jeg med smøreforkleet på mens jeg satt på hotellet og snakket med kjerringa i telefonen. Jeg våknet opp klokka tre om natta, minnes han.
Marit Bjørgen
Men så var det VM-gullet da som Marit Bjørgen tok på duatlon med ski Kristoffer hadde lagt gliden på.
- Etter løpet sa hun at de skiene hun hadde brukt for å ta VM-gullet var de beste hun noen gang hadde hatt. Hun sa hun skulle springe naken gjennom smøretraileren for det. Jeg venter på det ennå, gliser han.
Valgte sau foran ski
Selv om han trivdes svært godt med smørerjobben ble det bare ett år i Skiforbundet.
- Linn Merete og jeg flyttet på kåret her på Moan i 2010. Det var ikke så lurt. Fire personer med sterke meninger under samme tak var ikke så bra. Det var kanskje verst for Linn Merete, jeg var jo mye ute og reiste i smørerjobben. Vi overtok gården formelt fra 1. januar 2011, og kom etter hvert til et punkt hvor vi måtte ta et valg når det gjaldt gården. Skulle vi satse på den eller ikke. Det var mye som måtte gjøres dersom gården skulle være noe å leve av. Derfor sa jeg opp jobben i Skiforbundet.
Nå har han 18 ammekyr i et nabofjøs og 300 vinterfôra sauer i et nytt sauefjøs som stod ferdig i 2015.
- Nå har jeg endelig begynt å få opp besetningen, og så spiser bjørnen opp dyra mine, sier han noe oppgitt.
Vil bli best
Når Kristoffer skal gjøre noe går han inn for det 100 prosent og vel så det.
- Fra idretten har jeg tatt med meg at jeg skal levere i verdensklasse. Derfor skal jeg levere de beste lammeslaktene. Jeg har vært mye rundt og tatt til meg lærdom fra andre bønder. Dette er ingen hobby. Her skal det presteres!
Men rik blir han ikke av å drive med sau, så da er det godt at kona har lønnet arbeid utenfor gården.
- Det er elendig inntekt. Folk i gata vet ikke hvor mye arbeid som legges ned i det å være gårdbruker. Men jeg trives vanvittig godt med å være min egen sjef og å få ting til å fungere. Jeg trives også med å gå i skog og mark selv om det ikke er noe artig slik det er nå hvor vi går og leter etter kadaver og morløse lam. Men jeg håper flere vil bli sauebønder.
Naturverner
Nå er han inne på et tema som opptar ham sterkt, og som har fått ham til å engasjere seg i styret i Nord-Trøndelag Bondelag.
- Engasjementet mitt for beitenæringa og utnyttinga av utmarksressursene er veldig sterkt. Vi kan få fantastiske gode matvarer ut av dem. Og så må jeg nevne noe som er svært viktig: Blir beitenæringa borte vil 400 arter forsvinne. Vi som driver med beiting er de fremste naturvernerne. Vi holder det biologiske mangfoldet oppe. Det er et punkt som blir glemt av mine motstandere. Mitt drømmescenario er at det må bli mye mere krøtter og sau i utmarka. Leksvika er ei seterbygd, og jeg mener alle setervollene skulle vært brukt til beiting.
Helikoptersøk etter bjørn
Nå gir mobiltelefonen lyd fra seg. Det er Eivind Myklebust som ringer og spør om hvor han skal kjøre for å komme seg til Moan. Myklebust er sauebonde fra Rødsjøen i Rissa, og han har tatt turen til Leksvik for å følge med på helikoptersøket etter bjørnen denne kvelden. Nå spraker det i sikringsradioen også, og Kristoffer får kontakt med mannskapet i helikopteret som nettopp har tatt av for å lete etter bjørn i Leksvik og områdene omkring. Dette er første gang helikopter blir brukt i jakten på bjørnen som så langt har tatt 30 sauer på Fosen.
- Det handler om å lage mest mulig bråk
- De ringer fra hele Trøndelag og spør om hvordan vi har greid å få tillatelse til å bruke helikopter og plotthund. Det handler om å lage mest mulig bråk, det, svarer jeg. Jeg har fått refs fra Bondelaget for at jeg har vært for krass i mine uttalelser, men det er en vanskelig situasjon vi står oppe i. Vi får bruke plotthund i band, men ikke slippe den løs. Det kan vi få gjøre hvis situasjonen er rett, men det må godkjennes av Miljødirektoratet.
- Nei, sa ekspertene
Fosen er et beiteprioritert område hvor det i følge rovdyrforliket fra 2011 ikke skal være bjørn. Moan tror noe av årsaken til at det nå er bjørn på Fosen skyldes at sauenæringen i blant annet Lierne er så godt som utradert etter store problemer med rovdyr.
- Bøndene i Lierne sa at når det ble slutt med sau der ville andre områder få problemer med bjørn. Nei, sa ekspertene, det vil ikke skje. Bjørnen vil yngle langs grensa til Sverige den, sa de. Vi ser hva som har skjedd.
Slaget om beitenæringa
Han skryter av støtten beitebrukerne i Leksvik og Rissa får fra Indre Fosen kommune med Tore Solli i spissen. Myndighetene høyere opp i forvaltningssystemet har han ikke så mange godord om.
- Det står et slag i Trøndelag nå. Miljødirektoratet er i ferd med å legge beitenæringa brakk. Det skal de ikke få lov til, slår han ettertrykkelig fast der han sitter ved kjøkkenbordet på gården heime på Moan.
Klar tale fra frustrerte Fosen-bønder: Bjørnen må felles
- Mor var god til å kommandere. Det har jeg arvet