Inger Svendsen har lenge vært en ivrig søppelplukker, og har samlet sammen utallige sekker med ymse avfall i fjæra ved Grøttingen i Åfjord. Hun sier hun sluttet å telle etter hun passerte 40 sekker med søppel og flere kilometer med tau.
– Har nok lidd
1. mai brukte Svendsen fridagen sin til søppelplukking da hun kom over en død havsule. Havsulen hadde et snøre rundt nebbet og den ene foten.
– Fuglen har nok lidd. Den hadde sår på foten, så den har trolig forsøkt å komme seg løs. Jeg prøvde selv å fjerne tauet, men det var for hardt surret rundt foten, forteller Svendsen.
Funnet gjorde sterkt inntrykk på henne.
– Jeg blir lei meg. Jeg vet ikke om han har druknet eller sultet i hjel. Han har nok slitt ei stund før det tok slutt, sier hun.
På noen timer samlet de inn ti sekker med søppel i fjæra
Graver og løfter på steiner
Svendsen har et stort engasjement for å holde sjøen og naturen ren og fri for søppel og plastavfall.
– Jeg graver etter søppel i fjæra hele tiden. Her jeg bor drar strømmene med seg alt mulig opp av havet. Før i tiden var det først og fremst tang og treverk som ble skylt i land, men nå er det enorme mengder søppel og skrot.
Hun er spesielt bekymret for fugl og fisk som kan komme til å spise søppelet eller forville seg inn i taurester og snører.
– Derfor plukker jeg alt jeg kommer over, spesielt de små bitene. De små søppelbitene er like farlige som store kasser og dunker som blir skylt i land, sier hun og forteller at hun graver og løfter på steiner for å finne søppel i fjæra.
Ønsker permanent struktur for strandrydding
Felles ansvar
Plast i havet er et omfattende og globalt problem. Den siste tida har det vært økt fokus på strandrydding og bruk av plast her til lands, noe Svendsen mener er på høy tid.
– Naturen må bevares, og det er et felles ansvar. For min del gir naturen både opplevelser, sjelefred og mat. Det er en skam at vi mennesker skal ødelegge det, sier hun
Selv om stadig flere rydder strender for søppel og avfall, mener Svendsen det er vel så viktig at folk slutter å kaste fra seg søppel når de er ute i naturen.
– Det er helt ille at forsøplinga fører til at dyr lider. Så må vi huske at det er kun en brøkdel av søppelet som faktisk kommer opp i fjæra. Resten ligger ute i havet. Endelig er det flere som har fått opp øynene for dette, sier hun.
– Utbredt problem
Magnar Østerås i Fosen Naturvernforening mistenker at flere dyr lider samme skjebne som havsulen langs strendene på Fosen.
– Det vil jeg tro er et utbredt problem, kanskje særlig i ytre strøk av Fosen. Men det kommer også mye plast innover Trondheimsfjorden, sier Østerås.
Ifølge Østerås er det flere eksempler på dyr som forveksler søppelet med mat.
– De tror plasten er mat og spiser det. Mens de minste bitene kanskje fordøyes, er det gjerne store biter som setter seg fast og tar livet av dem. Andre steder i landet har vi hørt om fuglereir som er bygd av plast og døde fugler med magen full av plast, sier han.
Havner i maten vår
På øya Tarva i Bjugn er det også gjort funn av et værhorn innsurret i ei trålnot forrige helg.
– Husdyr kan også gå seg inn i tau og rester av garder, og så får de seg ikke ut, sier Østerås.
Han er særlig bekymret for hva som skjer når plasten brytes ned til såkalt mikroplast.
– Store plastflak og tau og lignende brytes ned til mikroplast. Dette kommer inn i næringskjeden og ender opp på middagsbordet vårt, sier han og peker på at både kunstgressbaner, bildekk, klær og kosmetikk inneholder mikroplast.
– Målet på sikt må være å gå over til andre materialer som brytes ned i naturen.