En statsminister og en statsråd som velger det ene menneskerettighetsbruddet etter det andre.

Staten har den 11 oktober 2023 tjent kroner 1.022.425.600 på ulovlig konsesjon. Klokka tikker og går. Vi er der. Det som jeg ikke trodde kunne skje. Menneskerettighetsbruddet fyller to år. Det samler seg mennesker på Eidsvolls plass. Mennesker som setter sine liv på vent. Mennesker som ikke har et ønske om at menneskerettighetsbruddet skal fylle to år. Det er ikke et ønsket scenario å dra dit for å si at det er et pågående menneskerettighetsbrudd som må opphøre.

Vi har en statsminister, med sin statsråd, som velger å se bort fra et menneskerettighetsbrudd. De velger samtidig å begå et nytt et. De velger å se bort fra reparasjonsplikten som ligger ved

Vindturbinene står der, til spott og spe. Staten markerer at det er de som bestemmer. Ikke Norges øverste domstol. Staten vil ha alt. Staten er ikke fornøyd med at de som driver rein på Roan og Storheia kom dem i møte.

Reinbeitedistriktet sa at om en river på Roan, er det fremdeles 128 vindturbiner som står igjen i det fineste vinterbeitelandet. 77 vindturbiner må taes ned. Reinbeitedistriktet ga mye.

Høyesterett har vurdert denne saken ut og inn. Det eneste som ikke er vurdert er tvangsflytting. Det er slik at når det er konstatert et menneskerettighetsbrudd så ligger det i sakens natur at en følger det opp og reparerer det.

Likevel, staten vil megle seg ut av dette. De tilbyr penger og de tilbyr land et annet sted. Mitt spørsmål er; – hvor skal landet være? Det er ikke ekstra land på en halvøy. Det er lenge siden man tvangsflytta folk. Vi kan ikke begynne med det.

Nytt menneskerettighetsbrudd.

Norges institusjon for menneskerettigheter er tydelig på at det nå er fare for at staten igjen krenker menneskerettighetene. Fosendommen fastslo at konsesjonsvedtaket både til Roan og Storheia var ugyldige. Vindkraftanleggene står fremdeles der og drifter.

Det er ikke nok at regjeringen beklager og erkjenner bruddet. De skal også følge opp og sørge for at bruddet opphører. Det ligger ved en reparasjonsplikt. Her har ingenting skjedd. Mekling og forhandlinger er ikke et opphør av et menneskerettighetsbrudd, heller ikke en reparasjon.

David mot Goliat

Det er ingen hemmelighet at staten har vært tungt inne på vindkraftselskapenes side. Enorme ressurser ble brukt på rettsprosessene. De her vært mot reindrifta. Til tross for det, gikk Høyesterettsdommen i reindriftas favør.

Fremdeles er det slik at staten bruker enorme ressurser, mot reindrifta og nå mot sin egen Høyesterett. Det her er ikke i tråd med statens ansvar for å sikre at alle og enhver i dette landet er beskyttet av menneskerettighetene.

I to år har dette rullet og gått. Norge kler ikke et menneskerettighetsbrudd. Da må man tilbake til Eidsvolls plass for å si ifra med de midler en har. Det markeres flere steder.

I Tråante markeres det med en piknik utenfor Aneos lokaler. En frokost kl 10.00 på torsdag morgen. Aneo har et ansvar. På Dokkparken kl 17.00. Deretter til Elsa Laula Renbergs plass. Hun som var en menneskerettighetsforkjemper av rang. Det var flere dengang, og vi er flere fremdeles.

Kristin Sara, Sametingsrepresentant