Høgsterett i storkammer gjorde et vedtak om at turbinbyggingen på Storheia og Roan vindkraftanlegg bryter mot FNs Menneskerettigheter  og er ulovlig. Det har sendt sjokkbølger gjennom deler av Norge. Anleggene vart gitt konsesjon av Olje- og energidepartementet under ledelse av Ola Borten Moe i 2013, og alle de enorme vindturbinene produserer nå kraft til en umettelig populasjon av mennesker som aldri får nok energi. Saken gir grunnlag for refleksjon.

Menneskerettighetene er fra 1948 og er utvidet med diverse konvensjoner. Den aktuelle konvensjonen om Politiske og sivile rettigheter (ICCPR) dateres til 1966. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1972 og trådte i kraft som del av Norsk lov i 1976. Jurister har dermed hatt god tid på å sette seg inn i lovens konsekvenser for vindkraftanlegg i et sørsamisk beiteområde.

Imidlertid har det vært visse justeringer i folks oppfattelse av «det grønne skiftet» og i rettsoppfatning på grunnlag av diverse domsavgjørelser som kan bidra til at konklusjonen fra de enstemmige 11 høgsterettsdommerne kan virke overraskende på utbyggere og ansvarlige politikere. I denne saken har jo de nevnte gruppene vært godt forente. Vibeke Stjern – ordfører i Åfjord - var pådriver for en pressgruppe av ordførerkollegaer for å sikre at Statnett utviklet uortodokse metoder for å sikre finansiering av en ny overføringslinje samt prosjektet som helhet.

Som leder for Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag opplevde jeg hennes engasjement for å overtale Ola Borten Moe ved hans konsesjonsbefaring med helikopter over Fosen. Både sørsamene og diverse naturvernforeninger fikk anledning til å framføre sin motstand for en departementstab med Moe i midten. All argumentasjon prellet av. Det er en imponerende maraton sørsamene har stått i i flere rettsinstanser. Arvid Jåma og hans nære har stått i et umenneskelig press, avvist fristelsen på 90 millioner kr i avlat og nå – det hele krona med seier.

Samene i Norge har opplevd kolonial undertrykking gjennom sin tid som brukere av Norge. De ble frarøva retten til å utøve egen naturreligion, de fikk ikke snakke sitt språk, undervisningstilbud kom seint på plass- først på norsk, seinere i samisk, de måtte kjempe for reinens beiterett gjennom mange rettsaker. Alt dette ligger i botn når de fortsatt må kjempe for sin tradisjonsnæring - reindrift.

Kanskje var det vannkraftsaken i Alta-Kautokeino som representerte et vannskille. Deretter kom Sameting, kongelig åpning, seier i protest mot vindkraftanlegg på Kalvatnan i 2016 og dokumentasjon av 100 års arealkamp på samisk landsmøte i Trondheim året etter. Alle saker er byggesteiner i en utvikling mot konklusjonen om at en levedyktige og tradisjonsrik norsk minoritetskultur er viktigere enn etablering av et nytt vindkraftanlegg på høgfjellet i Fosen. Høgsterett fastslo at industrianlegget ødela vinterbeitet for de lokale sørsamiske siidaene.

Vi er mange som gleder oss over Høgsteretts vedtak. Man opplever ofte at argument om lokale naturverdier, forurensning, klima, skjønnhet ikke teller mot den rådende utviklinga. Denne gang var det internasjonalt lovverk og minoritetsgruppen sørsamene som vant gjennom. At anleggene er oppsatt uten en rettskraftig konsesjon er uttrykk for at utbyggerne sitter nær makta.

Vi gratulerer med seieren.

Torgeir Havik,

Naturvernforbundet i Steinkjer