Pensjonistpartiets Harald Fagervold gikk i forrige uke ut i FF-nett med en egen versjon av Indre Fosens økonomiske tilstand og et spark til Kommunelista som har kritisert den økonomiske politikken som flertallet med Pensjonistpartiet fører. Fagervold kommer med merkelige påstander om kommunens økonomi og om Pensjonistpartiet og Kommunelistas rolle i denne prosessen. Når Pensjonistpartiet ikke klarer å holde dette ryddig så får vi prøve å hjelpe til med å rydde litt i sakene.

Hvor kan Harald Fagervold finne at Kommunelista omtaler ekstraordinære skatteinntekter som negativt? Det er en ganske drøy vrangtolkning av det vi har skrevet. Det må ikke være tvil om at vi takker og bejubler hver ekstra krone som kan komme kommunen og innbyggerne til gode. Det som derimot er negativt, er at Fagervolds flertallsgruppe har laget et budsjett og en økonomisk langtidsplan som nærmest er avhengig av ekstraordinære inntekter. Vi tør ikke tenke på hvilken situasjon kommunen ville ha vært i om inntektene fra i fjor hadde vært i henhold til budsjettet. – For ikke å snakke om hvis inntektene hadde blitt lavere enn budsjettert. Det har skjedd tidligere, men da hadde kommunen en buffer å ta av. Den er nå brukt opp og eksisterer ikke lengre. Flertallet har valgt å styre kommunen med en slik økonomisk risiko. Det er ikke bærekraftig og etter vår oppfatning uforsvarlig. Det er riktig at kommunen eier betydelige aksjer og fond i tillegg til en stor eiendomsmasse.

Men Fagervold burde vite at salgsinntekter fra slike eiendeler ikke kan benyttes i den kommunale driften. Salgsinntektene kan kun brukes til å investere i ny eiendom eller til nedbetaling av gjeld. Kommuneloven er utformet slik nettopp for å forhindre at politikkere kortsiktig bruker opp kommunens verdier for å kompensere for manglende midler til driften. Tror virkelig Fagervold at det finnes et marked i Indre Fosen som vil kjøpe gamle kommunale bygninger for 600 millioner kroner? Mye av dette er faktisk eiendommer som kommunen trenger i sin tjenesteproduksjon. Hvor skal tjenestene foregå hvis bygningene er solgt bort? Står det tilbydere i kø for å leie ut skoler og sykehjem til kommunen?

Pensjonistpartiet lovte å være garantisten for at eiendomsskatt ikke skulle innføres. Det er derfor forståelig at de nå trenger å forklare seg. Men å unnskylde sitt eget løftebrudd med at alle andre var med på det samme er en simpel bortforklaring og en uriktig framstilling. Protokollen fra avstemningene lyver ikke. Pensjonistpartiet har stemt for eiendomsskatt 2 år på rad. Kommunelista stemte imot. Dessuten er det en vesentlig forskjell på å støtte et budsjett som bruker eiendomsskatt for å kompensere for manglende omstrukturering, i motsetning til et budsjett som først rydder og omstrukturerer og deretter kompenserer med den midlertidige eiendomsskatten som er påkrevet for en lovlig budsjettbalanse.

Pensjonistpartiet har nå forpliktet seg til et budsjett og en plan som vil tvinge kommunestyret til å øke eiendomsskatten maksimalt hvert år framover. Pensjonistpartiet sier de valgte å sitte ved bordet i budsjettarbeidet i stedet for på gangen i motsetning til Kommunelista. Et slikt valg har imidlertid Kommunelista aldri fått. Posisjonen har effektivt holdt Kommunelista borte fra alle mulige forlikssamtaler. Pensjonistpartiet hadde derimot et reelt alternativ å velge. Sammen med Arbeiderpartiet som brøt ut av posisjonen, Kommunelista, MDG og SV kunne Pensjonistpartiet ha sikret flertall for et kompromiss-forslag for et mer bærekraftig budsjett. Et budsjett som i motsetning til posisjonens var kvalifisert som «innafor» av administrasjonen. Pensjonistpartiet valgte dessverre som tidligere år å støtte politikken til de partiene som har gjeld-satt kommunen oppover ørene, brukt opp kommunens reserver og prioritert slik at våre eldre og omsorgstrengende får redusert sitt tjenestetilbud i årene som kommer.

Kommunelista