Som en forsmak på hva som er i vente torsdag kveld på Bjugn kulturhus, stilte elever fra sjuende årstrinn ved Botngård skole fjorten spørsmål til programlederen som er kjent fra TV-serier som Newton og Anno.

Therese - hun er tolv år - lurer på hva Newtons tredje lov går ut på.

- Ja, den tredje loven er kraft = motkraft, og sier noe om at alle aksjoner har en reaksjon. Den kan man føle selv om man stiller seg på et skateboard (er greit om man er litt habil da og har hjelm, så man ikke slår seg), sier Ekiz.

- Så tar man en vannslange og skrur på den på maksimal styrke. Da vil vannet pøse ut én vei, og du vil dyttes andre veien. Loven forklarer at dette skjer uansett hvor du er i verden. Alle aksjoner har altså en motreaksjon.

Grunnstoff

- Er det mulig å lage hydrogengass? spør Lene.

- Det er mulig, og det skal jeg gjøre på showet. Så hvis man har lyst til å se hvordan det blir gjort, så må man komme på torsdag.

- Det gjøres ved å sette to atomer sammen til et molekyl. H2 er jo det første grunnstoffet i det periodiske system, og det første grunnstoffet som ble lagd i universet. Det er veldig brennbart, så jeg kan love at det blir flammer på torsdag.

- Hva er det letteste grunnstoffet? Hilsen William.

- Det er hydrogen, for det består jo bare av ett elektron som svirrer rundt kjernen. Jeg vet ikke hvor lett det er, men det er superlett. Det er lettere enn helium, som man har i ballonger på 17. mai. Siden det er så brennbart, så kan man ikke bruke det i ballonger på nasjonaldagen.

Hannah lurer på hvordan bilder kommer fram på TV-en. - Vet du det?

- Oi, det er en lang og omstendelig prosess. Men det handler om at man har et kamera som fanger opp lys som blir reflektert fra overflater. Hvis man filmer et ansikt, for eksempel, så treffer lyset fra en lampe eller sola ansiktet vårt. Dette fanges opp av et kamera som lagres på en brikke. Dette blir omgjort til elektriske signaler som sendes gjennom kabler, som havner i TV-en. TV-en har mange små lyspærer som gjør om det elektriske signalet til lys, som da blir til et bilde. Dette kunne jeg snakket en time om.

- Hva er ioner? Hilsen Uma

- Ioner. Det er vel enten positivt eller negativt ladde partikler. Og de fleste - enn at jeg husker dette her, jeg er nerd - atomer og molekyler er nøytrale, altså at de ikke har en ladning. Men hvis de mister et elektron eller et proton, da blir de enten postivit eller negativt ladet, og da er de ioner.

- Hvorfor er nyfalt snø hvit?

Det er Hannah som spør.

- Oi, det vet jeg ikke helt. Men det handler vel om at snøen bryter lyset; altså at iskrystallene bryter lyset sånn at det reflekterer alt av lys. Hele greia med å være nysgjerrig er jo at det er så morsomt å finne ut av det man lurer på.

- I så fall, Therese, 12 år, lurer fælt på hva et nanometer er.

- Det er vel noe som måles på nanoskalaen, som er 0,000000001 (10 opphøyd i minus niende/1 x 10-9).

- Og hvor lang er en nanometer? spør Lene.

- Det er det trillionte av en meter, hvis jeg ikke husker helt feil. Altså 1/1 000 000 000 meter.

Hemmeligheten om regnbuen

- Hvordan oppstår fargene i regnbuen? lurer Hannah på.

- Det er veldig interessant. Det oppstår rett og slett på grunn av vanndråper. For å se en regnbue må man alltid ha sola bak seg. Så må sola stråle forbi deg, og treffe regn som er foran deg.

- Når lyset fra sola treffer en dråpe, greier den å spalte opp sollyset i alle farger den består av. Regnbuen er egentlig ikke en bue, men en sirkel. Er du i et fly, og titter ned på skyene - og hvis du ser flyet sin skygge - så kan du se regnbuens sirkel.

- Det er ingen ende på regnbuen, så det er nok ingen skatt i enden av den, dessverre. Rett og slett fordi den ikke har noen ende. Men man må alltid jakte på regnbuen. Det er så fint.

Therese lurer på hva Selda syns er det morsomste med fysikk.

- Det er at man begynner å forstå hvordan ting henger sammen, og hvorfor ting er som de er. Sånt sitter jeg og lurer på, og da er det alltid noen som har regnet på det eller tenkt på det samme, før meg. Ellers så kan man bruke fysikk til å lære hvordan naturen er satt sammen.

Nordlys, polarlys og sørlys

- Hvordan dannes nordlys? spør Hannah.

- Nordlys - eller polarlys som det egentlig heter (på latin aurora polaris) - dannes når partikler med kjempemye energi fra sola blir skutt ut når sola har solstormer. De blir skutt ut overalt i verdensrommet, men noen treffer magnetfeltet til jorda, som beskytter oss mot stråling.

- Og det som skjer når høyhastighetsenergiske partikler treffer magnetosfæren, som feltet heter, så lagres de der helt til magnetosfæren ikke greier å ta imot flere partikler. Når denne sfæren blir full og ryker, så drysser dette her ned langs de magnetiske polene, og da får man polarlys.

- Men det som er kult, er at når man får nordlys så skjer det samme på sørpolen også. Er ikke dét fett? På latin heter det aurora borealis (nordlys) og aurora australis (sørlys).

Lene lurer på hva fysikk egentlig er.

- Det er læren om hvordan naturen fungerer og er satt sammen.

- Hva er det vanskeligste grunnstoffet? spør Alexander.

- Det vanskeligste; hva betyr det? Det finnes jo noen grunnstoffer som vi ikke helt vet om de finnes, men at de burde finnes. Det finnes grunnstoffer som bare finens i laboratorier, og det er sånn vi vet at dette grunnstoffet skal ha så og så mange elektroner pg protoner. Så grunnstoffet må ha eksistert en gang, men vi har ikke funnet det.

Jill Margrete spør om når man begynte å forske på fysikk.

- Det tror jeg folk har forsket på så lenge det har vært mennesker. Jeg tror man alltid har vært nysgjerrige på hvordan ting henger sammen. Det var først på 16- og 1700 tallet, med Newton, at de laget et fagfelt ut av det; at man gjorde det litt ordentlig slik vi kjenner faget i dag?

Big bang

Helt til slutt blir journalistens eget vitebegjær for stort.

- Hvordan oppstod egentlig the big bang, og hvordan kan noe oppstå av ingenting?

- Når man ikke har noen naturlover som ikke begrenser seg, så kan faktisk hva som helst skje. Jeg vet ikke hvordan big bang oppstod; det er det ingen som vet. Det er en av de største gåtene. Hvis man vil finne ut det, så kan man studere fysikk.

I 2013 vant Selda Ekiz gullruten for innsatsen som programleder for fysikkprogrammet Newton. Senere har hun vært programleder for realityserien Anno, og har også opptrådt som stand up-komiker.