Ole Edvard Antonsen (59) er yrkesfaglærer, gift, og bor på Rømmen. En ikke helt vanlig treningseksersis har gjort at han, ifølge en sykepleier, har blodtrykk som en ungdom. Dessuten har han en strategi om julegaver, som, frem til nå, var hemmelig...
- Hva opptar deg mest for tida?
– Det er jo skole og barnehage. Det mest aktuelle i dag er vedtaket i fylkestinget om dimensjonering i videregående skole. Det er et forslag om at VG2 data og elektronikk ikke skal lyses ut. Dette er et politisk vedtak, og ikke fordi det er for lite søkere. Når det ikke engang blir utlyst så får ikke ungdommen muligheten til å søke på det. Så det kommer jeg til å følge med på.
- Hva er ditt skjulte talent?
– Jeg driver på med treskjæring. Jeg har blant annet laget to vogger til døtrene mine da de fikk sin første unge. Det tar ett svangerskap å gjøre, så jeg må få beskjed i god tid om jeg skal bli ferdig i tide.
- Hvorfor bor du der du bor?
– Jeg bor på Rømmen, fordi det er der jeg trives med å være. Det er ute i Lysøysundet. Der har jeg bodd hele livet bortsett fra en trettenårsperiode.
- Hva er din største idrettsprestasjon?
– Det må være fra den tida jeg jobbet i Forsvaret. Jeg tror det var infanteriknappen; det var den jeg slet mest med. Det går ut på å løpe ei løype, måloppdagelse, avstandsbedømmelse, orientering og skyting.
- Hvis du skulle reist en bauta eller minnesmerke over noen i hjembygda di, hvem ville det blitt?
– Jeg kommer jo fra ei veldig lita bygd. Jeg ville reist en bauta etter oldefaren min; Anton Edvard Andreassen Rømmen. Han ble født på Seter her i Bjugn, utenfor ekteskap. Han ble satt bort som liten guttunge, og var gjetergutt og dreng og sleit hele livet. Han endte opp som husmann på Rømmen, på den plassen jeg bor nå. Til tross for alt det onde han opplevde gjennom livet, så sies det at han var en veldig snill mann. Vi bør ha bautaer for folk som har arbeidet hardt gjennom hele livet.
- Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien hjem til deg på middag og en dyp samtale. Hvem ville du valgt?
– Det er én person som imponerer meg, og det er Václav Havel. Han var president i Tsjekkoslovakia, og han trakk seg frivillig til tross for at de ikke hadde noe annet alternativ. For det man ser med maktpersoner, når de først får makt har de veldig vanskelig for å gi den fra seg igjen. Så jeg kunne godt tenkt meg å hørt hva han mente om dette. Jeg må servere noe som er godt, lokalt, selvlaga og selvfiska.
- Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?
– Det er å stå opp i god tid om morgenen, spise en god frokost, ta seg en kaffekjeft og dra opp i skogen og hugge og klyve ved. Jeg var på sykehuset og tok blindtarmen for noen år siden, og da spurte jenta på intensiven om jeg trente mye, fordi jeg hadde blodtrykk på 127 over 72. «Du har jo blodtrykk som en ungdom,» sa hun. Sist gang jeg trente var i 1982.
- Hva er den beste julegaven du noen gang har fått?
– Jeg er ikke så opptatt av julegaver. Men jeg tror jeg får en bra en i år, fra kjerringa, for vi har sagt at vi skal gi hverandre ei helg borte i lag. Ei feriehelg uten unger og barnebarn og bare reise bort. Vi skal bli enige om hvor vi reiser, og det tror jeg vi greier.
- Hva spiser du på julaften?
– Da er det ribbe og pølse, til tross for at kjerringa er sørlending; hu vil jo helst ha torsk. Men da sier jeg at det kan hu spise hver dag ellers i året, men ikke på julaften. Så der får jeg viljen min, men det er eneste gangen, ja.
- Hvor handler du julegaver?
– Det som er med mannfolk som har kjerring, det er at man kjøper julegave til henne, så kjøper hun til alle andre. Det er en god strategi, men det må du ikke skrive, for da får jeg bare kjeft.
- Hvorfor feirer du jul?
– Det er tradisjon, for jeg er ikke så veldig religiøs, så det har kun med tradisjon å gjøre.