Målet er å kunne gjenskape hageanlegget slik det tok seg ut på midten av 1600-tallet på Ove Bjelkes tid, kansleren som i størst grad knyttes til borgen.

– Av nasjonal interesse

– En gjenskaping av hageanlegget og området rundt, er av nasjonal interesse, for ikke si internasjonalt om stedet kommer på Unesco verdensarvliste, framholder historiker Daniel Johansen ved Ørland kultursenter.

Blyplombe/firmamerke fra Leiden i Nederland. Den falt på bakken ved borgen en gang i middelalderen. Foto: Daniel Johansen

I arbeidet med å finne hageganger, hagemur og den opprinnelige veien, har man også kommet over en rekke artefakter fra et langt tidsrom. Magnus Meistad, Roy Søreng, Stian Malvik, Rune Normann og John Wishart i Trondheim Metallsøkerklubb har funnet rundt 100 gjenstander, eller biter av gjenstander, som er av stor interesse. Det er alt fra mynter og våpenskjold til vareplomberinger i bly – funn som strekker seg helt tilbake til 1100-tallet og fram til i dag.

– I tillegg til dette har også diverse fra både landbruk og da borgen var i nazistenes besittelse kommet fram, sier metallsøker Magnus Meistad.

Historiker Daniel Johansen (t.h.) mener en gjenskaping av hageanlegget og området rundt, er av nasjonal interesse. Foto: Terje Dybvik

– Befester det man har trodd

– Mye av det som er funnet befester det man har trodd i forhold til Austrått-adelens posisjon. Her var det en utstrakt handel med utlandet. Når det gjelder borgen, så viser det som er funnet at dette var et anlegg som strakte seg langt utover det som er synlig i dag, sier Daniel Johansen.

Senere i høst er det planlagt geofysiske undersøkelser, det vil si jordradarskanning, før man fortsetter med videre utgravinger eventuelt til neste år. Det skal også tas prøver av pollen for å prøve å finne ut nærmere om hvilke vekster som vokste i Ove Bjelkes hage.

Magnus Meistad fra Trondheim Metallsøkerklubb ved den velkjente pyramiden.

– Det er sjelden man har slike steder

– I norsk sammenheng har vi fra før Baroniet Rosendal som et hageanlegg fra midten av 1600-tallet. Hva vil eventuelt skille anlegget på Austrått fra det?

– Det er bare en del av Baroniet som er gjenskapt som man tror det har sett ut. Ved Austråttborgen har vi muligheten for å kunne finne ut eksakt hvordan anlegget har sett ut, da vi her får grave i urørt grunn. Det er sjelden man har slike steder, sier Annegreth Dietze, professor i hagekunsthistorie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.