- Hva opptar deg mest for tida?

- Jeg jobber mye her på Kystpikene og ingen dager er like. Den ene dagen er det bare kake, mens andre dager er det pai. Noen dager er det ingen folk her, før det plutselig er stappfullt. Jeg synes hverdagen er veldig interessant.

- Hvorfor bor du der du bor?

- Jeg og mannen min flyttet hit fordi foreldrene hans er her. Vi bor rett her borte i Olles vei ved siden av den nye skolen.

- Hvordan møtte du partneren din?

- Vi møttes i USA, på Pacific Lutheran University. Vi bodde i statene i mange år, før vi flyttet hit i 2012. Mannen min adopterte min eldste sønn. Vi har fire gutter og to jenter. De tre eldste bor i USA fortsatt, så vi har tre gutter som bor her på 10, 13 og 16 år.

- Hva er din største idrettsprestasjon?

- Vet du hva, jeg løp en halvmaraton i 2011. Jeg var lei av at barna ropte "mamma, mamma", og tenkte at jeg ville gjøre noe bare for meg selv. Arrangementet var for den amerikanske hjerteforeningen. Så jeg meldte meg på og gjennomførte. Barna kom også for å se på. Det føltes kjempebra å gjøre det.

- Hvis du skulle fått reist en bauta eller minnesmerke over noen i heimbygda di, hvem ville det vært?

- Faktisk må det bli svigerforeldrene mine, Erling og Laila Solli. De er de beste folkene i verden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dem på en bra nok måte. Da jeg møtte mannen min hadde jeg en liten gutt på to år. De har alltid vært der for oss. I USA har vi mye rasisme, men Erling og Laila har aldri sett på hudfargen. Selv når jeg og mannen min datet og vi slo opp, glemte de aldri av bursdagen til sønnen min. De har alltid sendt noe når han har hatt bursdag. Folk klager på svigerforeldrene sine, men det gjør ikke jeg. De har aldri gått glipp av barnebarnas fotballkamper. Førsteklassinger som spiller fotball er jo ikke alltid så gøy å se på, men de er alltid, alltid der.

- Dersom du kunne bedt hvilken som helst person hjem til deg på en middag og en dyp samtale, hvem ville du valgt?

- Det måtte antakelig bli Barack Obama og kona hans. Jeg tror jeg kunne sittet ned og faktisk snakket ordentlig med dem.

- Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?

- Å være her på Kystpikene! Helt siden jeg tok over her, har jeg vært lykkelig. Jeg strevde en del før jeg kom hit. Bare å være her, kutte salat og servere kundene. Folk er så forståelsesfulle når jeg snakker med min dårlige norsk. Jeg ler av meg selv, og folk ler med meg. Bare det å være her kan ikke beskrives hvordan føles for meg. Det nærmeste jeg kan sammenligne det med er mine barn. Å ha denne plassen er som å ha mitt andre hjem.

- Hva ville du endret på hvis du fikk være redaktør i Fosna-Folket for én dag?

- Jeg tror jeg ville fokusert enda mer på innvandrere, fordi det er veldig vanskelig for dem å få seg jobb her. Folk sier at "engelsk er vanskelig for meg". Tenk deg hvordan jeg føler det. Alle sier at jeg må snakke norsk. Jeg klarte ikke å finne meg en jobb her i starten, selv om jeg har en bachelorgrad i sosialt arbeid. Jeg og mannen min gikk på det samme universitetet, men jeg måtte vaske kontoret hans da jeg kom hit, før jeg endte opp på Jafs her på Brekstad. Uansett hva folk på Fosen synes, så er vi innvandrere kommet for å bli. Det er så mange her som er gift med nordmenn, og barna våre er nordmenn vet du. Fosen er lite men samtidig stort. Det er vanskelig å være innvandrer her. Veldig vanskelig. Dere må fokusere mer på innvandrerne.

- Hva er det beste som har skjedd i livet ditt?

- Å møte mannen min og få alle barna mine. Det er nok det beste som har skjedd meg noensinne.

- Hvordan sjekker du værmeldingen?

- Jeg bruker Yr.no, men jeg sjekker ikke så mye lenger. Det er så uforutsigbart uansett.

- Når badet du sist utendørs?

- Det var i jula 2015 da jeg var i Sierra Leone. Men her? Det kommer ikke på tale! Ikke i Norge.

- Hva skal til for å sjarmere deg?

- Et fint smil og at man er en åpen person er nok det viktigste for meg.

Les om flere fosninger:

- For å rekke polet eller et gudsjammerlig kjedelig møte jeg sovnet av til.

- Jeg synes at alle de som jobber med svake og syke i samfunnet fortjener en bauta.

- Det som betyr mye for meg, er den tilhørigheten jeg har til Nord-Fosen og familien der.