Integreringsarbeidet tar utgangspunkt i den kunnskap og ressurser den enkelte blant flyktningene bringer med seg. I Åfjord, Roan og Osen har de sett på hvordan de kan møte behovene i et aktivt og utviklingsrettet arbeidsliv. Flyktninger bosettes gjennom introduksjonsprogrammet.

Språkpraksis

Et viktig skritt i integreringa er språklæring. Derfor har flykninger språkpraksis to dager i uka. Har prosjekt for kvalifisering videre. Det er innrettet etter arbeidslivets behov videre.

– Vellykket integrering er det samme som arbeid for alle, sier NAV-leder Eskil Strøm. Han leder det felles NAV-kontoret for Åfjord, Roan og Osen.

Det har sine fordeler å holde til på landet også. Det er få mennesker å forholde seg til. Dermed blir det kort veg mellomsamarbeidende parter og det blir enklere å ta kontakt.

Positive arbeidsgivere

Oversiktligheten gjør at en kan skreddersy løsninger. De NAV-asatte roser arbeidsgiverne i regionen. Bedriftene er veldig pos til å ta imot folk i praksis.

Flott og uviklingsretta, mener Eskil Strøm i NAV for Nord-Fosen.

Han mener det er viktig å ha en match mellom arbeidsgivere og yrkesveiledning. De har satset på arbeidsrettede kurs. Drift av vindmøller er et matnyttig felt som har dukket opp. For tida satses det på å få på beina et byggnorskkurs.

Byggnorsk

For å kunne fungere på en arbeidsplass må det være et minimum av kommunikasjon på arbeidsplassen. For at HMS, teori, praksis, bruk av personløftere og annet skal fungere, må folk kunne kommunisere.

Ifølge Astrid Mathilde Peterson er bakgrunnen for prosjektet er et tett samarbeid mellom det private næringsliv og det offentlige. Åfjord videregående skole ved ressurssenteret har vært inne, flyktningetjenestene, voksenopplæringen og kommuneadministrasjonen i Osen og Åfjord og NAV Nord-Fosen har bidratt.

Praktisk

Idar Ramsø arbeider på Åfjord videregående skole. Han er en av dem som har vært involvert i arbeidet med å plassere ut flyktninger i arbeidslivet.

– Ungdommene er villige og kunnskapssøkende. Efararing viser at når de er villige, går det bra, sier Ramsø.

Strøm forklarer at det er tre bedrifter som har satt på seg å ta inn folk i tre måneder. Årsaken til at arbeidsgiverne har stilt seg positive er blant annet at tidligere utplasseringer har vært vellykkede.

– Det er noen som har banet veg. Enkelte har hatt veldig gode ferdigheter, sier Strøm.

Flere bransjer

I arbeidet med å plassere ut folk i arbeidslivet, har en ikke sett seg blind på én retning. De holdt renholdskurs for ti stykker i fjor vår.

– De fikk fikk et innblikk i hva det går ut på. Det praktiske som er imnteressant. Det er ikke veldig mye kjemi og fysikk for å si det sånn, sier Petterson.

Fokuset legges på norsk, norske ord og uttrykk. Det har ført til at noen har kommet seg ut i jobb.

Endringer

Strøm sier at en har hatt nytte av at det skjer mye på Fosen for tida. Flere har kommet ut i jobber som ikke fantes tidligere. Arbeidslivet som tar inn folk. De har brukt mye mentorordninger og lønnstilskudd som virkemidler.

Petterson forteller at de ønsker å tilby etablererkurs. Slike finnes for dem som vil etablere egen bedrift. Noen søker seg inn i på videregående skole for å ta fagbrev. Noen vil ta fagbrev i helsefag. Her håper de å få til en nettbasert løsning.

– Dette viser at det finnes mulighet hvis noen vil ansette våre flotte flyktninger. Vi ønsker at de skal få oppfylt noen av sine drømmer, vi ønsker at de skal få komme ut i jobb. Sjøl ønsker de å bidra og bli en del av samfunnslivet, sier Petterson.