Etter at Fosna-Folket skrev om bussjåførenes bekymring for trafikksikkerheten ved Haugen-krysset, i Bjugn kommune, har både politikere og lokalbefolkning vist ytterligere engasjement i saken.

Bekymrede foreldre håper det gjøres noe med det trafikkfarlige krysset før en av deres egne blir ofret på fylkesveiens alter.

– Må det virkelig ei dødsulykke til før det blir gjort tiltak i Haugen-krysset? spør foreldrene.

– Må det en dødsulykke til for at noe skal skje? spør foreldre og politikere Foto: Erik Eikebrokk

Bekymringsmelding

Det var bussjåførene i Bjugn, som til daglig skysser skoleelever til og fra skolen, som på nytt satte fokus på saken med sin bekymringsmelding til kommunen.

– For det første er jeg glad for at bussjåførene setter fokus på saken, Statens vegvesen har så langt vært totalt avvisende til alle våre forslag, sier ordfører Ogne Undertun (Ap).

Meldingen, der sjåførene viser til daglige hendelser med potensielt katastrofalt skadeomfang, ble videresendt til Statens vegvesen. Overfor Fosna-Folket svarte Statens vegvesen at de kjenner til saken, og skal gjøre en grundig gjennomgang.

– På generelt grunnlag kan jeg si at man  ikke kjøre i 80 km/t bare fordi det er fartsgrensa på stedet. Men jeg kjenner ikke denne saken, så jeg kan ikke kommentere hvilke vurderinger som er gjort, sa June Stubmo, i Statens vegvesen.

Motlys kan være en faktor som påvirker oversikten for bilførere. Foto: Erik Eikebrokk

«Går slalåm mellom bilene»

Kommunalsjef Kjetil By Rise har jobbet i kommunen i ti år, og forteller at saken har vært tatt opp med Statens vegvesen mange ganger i hans tid.

– Hovedutfordringa er at alle som bor på andre siden av Haugen-krysset, må krysse fylkesveien. Per i dag finnes det ingen måter å krysse veien trygt på, annet enn å «gå slalåm» mellom bilene. Selve veien er ikke farlig, men det er kryssingen av veien som er definert som et trafikkfarlig punkt av kommunens trafikksikkerhetsutvalg, sier By Rise.

På den andre siden av fylkesveien bor det i dag mellom 20 og 25 skolebarn.

– Kommunen har i dag en løsning for å få barna trygt over krysset, men det er visse utfordringer med å få den til å fungere optimalt. Den løsninga vi har i dag er at vi har en bil på Botngård skole som kjører ungene over. Så det blir tre bilturer frem og tilbake over veien for å få barna trygt frem, sier By Rise.

En lastebil veier femti tonn. Et barn veier 35 kilo. Foto: Erik Eikebrokk

Hovedutfordringa

Utfordringen er at det ikke er alltid at bilen er på plass i tide. I tillegg kan sykdom og andre uforutsette hendelser oppstå.

– Problemet er jo hva ungene gjør når bilen ikke er der og de hører skoleklokka ringe. Hva gjør ungene da, spør Undertun?

– Ungene går over veien de; de springer over, sier forelder Sissel Eide Fremstad.

– I utgangspunktet skal jo bilen være der, men det skjer jo ikke alltid. Men det er unntaksvis, sier en annen mor, Kristin Skilleås.

Det er skolens ansvar å få barna trygt til skolen.

– All skyss som er begrunnet med trafikkfarlig skolevei er det kommunen som betaler fullt ut. Til Haugen går det ikke buss, så alle ungene som skulle kjøres dit, måtte kjøres med drosje, men det ble ti ganger så dyrt da det kom nye taxipriser. Det var faktisk om millionbeløp, sier By Rise.

Haugen-krysset beskrives som et komplisert og uoversiktlig kryss. Foto: Erik Eikebrokk

«Worst case scenario»

Saken har røtter langt tilbake i tid. Både politikere og foreldre er nå mest opptatt av å finne fullgode løsninger, for å unngå at at det verst tenkelige scenariet faktisk utspiller seg.

– Bekymringen er hva som kan skje når de mange store lastebilene kommer, og når de kommer veldig fort – og som gjør - har jeg tolket både politiet og bussjåførene riktig - at det er en åpenbar risiko for at det kan skje noe i krysset, sier By Rise.

– Bjugn kommune har over tid bedt om å få nedsatt fartsgrense, men vi får ikke gehør fra Statens vegvesen. Argumentet de bruker, når de svarer oss, er at de ikke kan sette opp en 60-sone der, fordi det vil oppleves som «ikke naturlig for bilistene». Det er argumentet de bruker. Statens vegvesen sier at strekningen ikke er komplisert nok, at det ikke nok hus, til at bilistene kommer til å respektere fartsgrensa, sier By Rise.

Det er i hovedsak mellom klokken sju og ni om morgenen, og halv tre til fire om ettermiddagen at trafikken er på det verste. Det er samtidig som skoleelevene skal komme seg til skolen.

– Må det en dødsulykke til?

Det er spesielt i forbindelse med morgen- og ettermiddagstrafikken det er stor trafikk i krysset på strekningen som i dag har en fartsgrense på 80 kilometer i timen.

– Det var jo derfor vi begynte å tenke på det med rundkjøring, for å fysisk tvinge ned farten. Hovedargumentet mot rundkjøring var da at trafikken ville bli forsinka, at det kunne bli forlenget kjøretid til Brekstad, og slike ting. Men uviljen ligger jo i det med fartsreduksjon, sier Undertun.

– I Skiftkrokan måtte det ei dødsulykke til før det ble rundkjøring. I Vestrått-krysset måtte det ei dødsulykke til før det ble rundkjøring. Må det virkelig ei dødsulykke til i Haugen-krysset før det blir rundkjøring? Er det virkelig det som skal til? Da er spørsmålet: hvem er det som går i vei. Det virker som det er det som må til, sier By Rise.

Teller man opp elever ved både Botngård skole, Fosen videregående skole og barnehagene, ferdes over tusen elever i det trafikkfarlige området daglig. Strekningen mellom Botngård og Brekstad er blant de mest trafikkerte i Trøndelag. Lokalpolitikken står samlet i saken.

– Politisk er man enige i Bjugn om at vi ønsker å gjøre noe med krysset. Det er ikke noen partivis uenighet. Alle er enige om at det er farlig kryss, sier Undertun.

Hva gjør unger når skoleklokka ringer, og hentebilen ikke har kommet. – De løper over veien, sier Eide Fremstad. Foto: Erik Eikebrokk

– Ingenting skjer

Fartsgrensen på fylkesveien er i dag 80 km/t, til tross for at veien passerer få meter bortenfor et skoleområde med potensielt over fem hundre elever, holdeplass for buss, og at veien har lite egnet svingkurvatur (helling).

– Statens Vegvesen sitt hovedargument mot rundkjøring var at det ville forsinke trafikken. Vi har senere redusert det politiske fokuset til å få på plass en rundkjøring og bedt om fartsreduksjon, men vi har ikke lyktes med å få gjort noe med fart, sier Undertun.

– Vi vil selvfølgelig fortsette vår kommunikasjon med Statens vegvesen, men vi er, slik jeg ser det, avhengig av drahjelp fra bussjåfører, befolkning på Haugen, og av skolene som burde være bekymret for både elever og ansatte.

Bjugn kommune har bevilget 4,4 millioner kroner til prosjektet for 2018. Saken skal legges frem for formannskapet 8. mars. Her er rådmannens innstilling å bygge undergang, gang- og sykkelvei langs Botngårdselva, som går parallelt med fylkesveien.

Daglig passerer mangetalls lastebiler fullastet med tonnasje. Total vekt kan komme opp i femti tonn. Foto: Erik Eikebrokk

Skal behandles i formannskapet

Saken har vært oppe til politisk behandling i mange år. Senest denne uken fremmet kommunens hovedutvalg for helse og oppvekst et forslag som skal opp til behandling på neste formannskapsmøte.

Blant flere forslag for å bedre trafikksikkerheten i kommunen, står følgende:

«Bjugn kommune bør i samarbeid med Fylkeskommunen/ Statens vegvesen få planlagt en fremtidsrettet løsning for «Haugenkrysset» og om mulig forskuttere nødvendige utbedringer samt få innført lavere fartsgrenser. En undergang av fylkesveien skulle vært planlagt i forbindelse med bygging av ny ungdomsskole, slik at vi får en helhetlig god løsning for området,» står det i forslaget.

Fosna-Folket har vært i kontakt med avdelingsleder i Statens vegvesen, Eva Solvi, men hun kjente ikke saken godt nok til å uttale seg.

– Det er en del faste kriterier vi må ta hensyn til når vi behandler en slik sak, sier Solvi.