Fosna-Folket publiserte en reportasje om en elev i grunnskolen som fortalte om mobbing og en vanskelig skolehverdag. Eleven sa hun strøk i gym fordi lærerne mente hun ville hatt en urettferdig fordel av å få bruke rullestol eller krykker i kroppsøvingstimene.

Klager:

En av kroppsøvingslærerne mente hun ble beskyldt for å diskriminere eleven fordi denne sitter i rullestol. Videre påpekte klager at eleven ikke strøk i kroppsøving, som det ble hevdet i artikkelen.

Dette var Fosna-Folket klar over, men tok det ikke med i artikkelen, anførte klager. Klager fremholdt at hun ikke fikk mulighet til å svare på beskyldningene før publisering. Selv om læreren ikke ble navngitt, skjønte flere hundre personer i en relativt liten bygd hvem det var snakk om, ifølge klager.

At det som stod i artikkelen ikke var sant, medførte en ekstra belastning for henne, argumenterte hun.

Mediet:

Fosna-Folket påpekte at eleven beskrev sin opplevelse av situasjonen. Ifølge avisen ble hverken skolen eller noen enkeltlærer beskyldt for å diskriminere eleven på grunn av at hun sitter i rullestol. Fosna-Folket viste til at redaksjonen ba kommunalsjefen for oppvekst og utdanning om å få snakke med skolens rektor og den aktuelle gymlæreren.

Kommunalsjefen svarte at det var hun som skulle svare på vegne av skolen. Avisen bekreftet at eleven ikke strøk i gym, slik klager påpekte. Dette ble rettet opp i nettversjonen.

Fosna-Folket mente at klager ikke ble direkte identifisert i artikkelen. Selv om flere i lokalsamfunnet kunne forstå hvem det var, mente avisen at sakens offentlige interesse veide tyngst.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4.

Utvalget viser også til at VVP 1.5 pålegger pressen å beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra offentlige myndigheter.

Da er det en del av medienes samfunnsoppdrag å formidle hvordan den enkelte opplever møtet med det offentlige. Fosna-Folket måtte derfor kunne bringe videre elevens og hennes mors opplevelse av en vanskelig skolehverdag.

Opplysninger må kontrolleres

Kravet til opplysningskontroll og kildebredde står helt sentralt i presseetikken, jf. VVP 3.2. PFU ser at avisen i flere omganger forsøkte å få kommentarer fra aktuelle kilder, både om mobbingen og om undervisningen på skolen.

Kildene bidro imidlertid lite til å opplyse saken, blant annet med henvisning til taushetsplikten.

Det er likevel redaksjonens ansvar å sørge for at sentrale opplysninger blir kontrollert før publisering. Når dette ikke var mulig, skulle avisen tatt hensyn til dette i fremstillingen.

Mediet burde ha tatt flere forbehold når det gjaldt de faktiske opplysningene som fremkommer i artikkelen, som at eleven strøk i gym fordi hun ville hatt en urettferdig fordel av å få bruke rullestol eller krykker i timene.

Må få forsvare seg

Et av de mest grunnleggende prinsippene i presseetikken, handler om at den som utsettes for beskyldninger, skal få muligheten til å forsvare seg. Dersom beskyldningene både er sterke og har et faktisk innhold, utløses retten til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsomplakatens (VVP) 4.14, som innebærer at man skal få mulighet til å forsvare seg samtidig som beskyldningene publiseres.

Å kontakte den angrepne part, handler ikke bare om å gi den som angripes mulighet til å forsvare seg, men også om å opplyse publikum på best mulig måte.

Rammende

Slik PFU ser det, var det åpenbart rammende for en lærer å bli utsatt for beskyldningene i artikkelen. Utvalget har flere ganger understreket viktigheten av at det er den beskyldningene retter seg direkte mot, som har imøtegåelsesrett – ikke andre som mener de kan uttale seg på vegne av den angrepne.

Uansett melding fra kommunalsjefen, skulle avisen anstrengt seg mer for å oppnå kontakt med læreren, eller forsikret seg om at hun hadde gitt kommunen rett til å svare på hennes vegne. Fosna-Folket har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14