I 2018 er det i Åfjord 47 foretak som til sammen har en disponibel melkekvote på 11 837 637 liter.

Ordningen med kjøp og salg av melkekvoter har eksistert i 20 år. Åfjord kommune er en av de stedene i lander der ordninga har ført til at det produseres mer melk i kommunen enn før kvotekjøpsordninga ble innført.

– For Åfjord sin del har vi i løpet av disse åra kommet positivt ut. Melkeprodusentene i Åfjord har kjøpt mer kvote enn det som er solgt ut av kommunen, forteller landbrukssjefen.

1. januar 2018 er differansen på 491705 liter.

– Dette er unikt, da en i de fleste andre kommuner har hatt en nedgang i antallet liter som produseres, sier Hårstad.

Optimisme

I likhet med trenden i resten av landet går det også i Åfjord mot færre hentepunkter for melk og færre melkefjøs. Imidlertid har altså den totale mengden melk som produseres i kommunen økt i løpet av de siste 20 åra.

– Dette er et godt tegn på at melkeprodusentene i Åfjord ser positivt på framtida, og er utviklingsorientert, mener landbrukssjefen.

Daglig leder i Øvre Forfot Samdrift er godt fornøyd både med at melkekvotene i hovedsak forblir i kommunen og at det satses videre på melkebruk i Stordalen. Han peker på at det er mange samdrifter i dalføret.

– En kvote på 420, som vi har, tonn blir småtterier i forhold til det de har lenger nede i dalen, sier Forfot.

I dag er det ti hentepunkter i dalen mot seksti for noen tiår sia.

– Antall tonn med melk som produseres her har økt etter ordninga med kjøp av kvoter ble innført i 1998, sier Hårstad.

Modernisering

I samdrifta oppe i Stordalen er det i likhet med andre bruk tatt i bruk en robot som tar seg av melkinga. I noen miljøer har det vært god latin å skifte ut hele besetninga ved overgang til melkerobot. Uttrykket «Som ei ny dør på ei gammel ku» forklarer noe av filosofien bak dette. Imidlertid er kua bedre enn sitt rykte også på dette området.

– Noen av kyrne hadde problemer med å gi ned etter at roboten ble tatt i bruk, forklarer Joachim Bårdli Forfot. Sammen med Petter Alfred Forfot er det ham som tar seg av den daglige drifta i fjøset.

Kyrne til Øvre Forfot Samdrift har klart overgang bra. Driverne sier det tok omkring ei uke før kyrne begynte å gli inn i den nye rytmen etter overgangen fra båsfjøs til lausdrift med robot.

Sparer millioner

Som ved en del andre nyinvesteringer i melkefjøs, har en også på denne gården tatt i bruk eksisterende bygningsmasse når det skulle bygges. For tida er de i ferd med å tilrettelegge en ny fôringssentral i tilknytning til nyfjøset. Denne er bygd inn i den gamle driftsbygninga. Samdriftsbøndene har ikke tallfestet nøyaktig hvor mye de har spart på å ta i bruk slike løsninger, men Petter Alfred Forfot regner med at det er snakk om millioner.

– Samdrifta fikk 900 00 kroner av Innovasjon Norge, forteller Hårstad.

Da de flyttet inn i det nye fjøset i 4. januar, ble melkeroboten den åttende i Stordalen. Det er robåt av den blå sorten, med andre ord fra De Laval. Den andre typen som dominerer markedet er de røde robotene fra Lely.

Færre hender

De to driverne av bruket på Øvre Forfot mener det fremdeles er mer enn nok å gjøre på et melkebruk, sjøl om det har kommet automatiske gjødselskraper og robot som tar seg av melking.

– Du må arbeidene timene, men det blir mindre tungarbeid. Likevel er det ikke bare å kjøpe billett til Syden og tru at resten går av seg sjøl, sier Forfot.

Arbeidet som utføres av de to fordeler seg over det som var drifta av seks og et halvt bruk. De har til sammen rundt 120 krøtter. Av dette er det i dag 39 melkekyr, og det kommer ytterligere ti i neste uke. Da har de kommet til en grense i forhold til det melkeroboen er laget for å ta seg av. I besetninga er det også noen kviger som snart skal kalve, men til gjengjeld er det noen kyr som går ut.

– Det er en passe stor besetning, ser Forfot.