Området har vært verna sia midten av åttitallet. Tindved er en type busker som blir mellom to og fem meter høge, bærer oransje bær og trives i kystnære strøk. Navnet har den fått fordi den i gamle dager gav material til tindene på river. Noen lager likør av bærene, som for øvrig skal inneholde mye vitamin C.
Hardfør
Tindved er en hardfør plante som er blitt mye brukt som hekk, leplanting og jordstabilisator, særlig i kystområder. Det siste egner den seg godt til, da den gjerne slår rot i stein- eller sandrik jord. Plantene vokser normalt i tette, ugjennomtrengelige kratt, og formerer seg med rotskudd og frø.
– Det er ikke noen beitedyr som kommer seg inn i det krattet. Både steinaldersau og geit har vært nevnt da vi hadde møte med fylkesmannen, men det blir til at en bruker ungdyr, sier Svenning.
Skjøtsel
Metode og fremgangsmåte i skjøtselen er utarbeidet i samråd med fagpersoner og på̊ bakgrunn av møter med grunneiere.
Det tas sikte på å engasjere Jan Robert Humstad for å utføre dette ryddearbeidet.
Denne vinteren ryddes det i utvalgte busker og trær i store deler av verneområdet, med start i sørvest. Det gjøres også̊ forberedelser til beite på det sørvestligste arealet.
Ungnaut
Når det er klart for beite til våren, trolig i mai, settes det opp et flyttbart strømgjerde, som tas ned når det ikke er beitedyr tilstede. To-tre unge storfe beiter på̊ området så lenge det er beitegrunnlag; trolig fra noen dager og inntil rundt to uker. Når det har vokst opp ny vegetasjon, kan dyrene beite ytterligere en periode eller to gjennom sesongen.
– Det er snakk om at dyra skal beite noen uker i slengen. Det er ikke mye fôr i området, så en må kanskje kjøre fram mat til dem, sier Svenning.
Det er Reidar Moen som har fått i oppgave å stille med beitedyr. Ha har hatt dyr i samme område tidligere.
Stinett
Langs strømgjerdet i vest ryddes en ny sti for enkel adkomst mellom vegen og stranda, i tillegg til den nye trappa opp på rabben.
– Det går en sti til den nye havna i Sossvika, forteller Svenning. Han forteller at tindveden allerede har spredd seg til den nye havna.
– Vi vil forsøke å etablere beiting på̊ en slik måte at det minst mulig vil gå ut over bruk av hyttene i området og den allmenne ferdselen. Veien vil være åpen som normalt mens beitet pågår, og det blir heller ingen grinder eller ferister. Det kan settes opp gjerdeklyv hvis det er behov for passasje over strømgjerdet i beiteperiodene, skriver fylkesmannen i sitt brev til grunneierne.
Familiesamling i kontrastfylt øyrike
- Det største angrepet på Kyst-Norge - noensinne!
- Mikropartikler fra nedbryting av gammel plast har nå nådd vårt middagsbord
– Unikt og bør bevares