Møtestedet er egentlig ikke hemmelig.
Men...
– Det holder vel å si at funnstedene er i nærheten av Mølnargården, eller ved Gjølgavatnet, sier Sturla Leth-Olsen. Den 75-årige friskusen er lommekjent i området, og fungerer i dag som nevenyttig guide og ferdamann.
Åtte tusen år gammel bergkunst lokker arkeologer til Fosen
Det skummer rundt baugen idet den lille båten med påhengsmotor skjærer gjennom bølgene. Sjøsprøyt og motvind gjør tilværelsen frisk og hustrig. Båten er tung, og ligger dypt i vannet.
– Det er ikke tilfeldig at vi er her. Det er gjort mange funn her. Og vi har gjort flere nye funn i løpet av denne turen. Og det er artig for oss, sier Jan Magne Gjerde, arkeolog ved Universitetet i Tromsø.
På flere steder på Fosen-halvøya er det gjort oppsiktsvekkende funn av eldgammel bergkunst. Noen gamle, andre helt ferske. Et samarbeidsprosjekt mellom fagmiljø, myndigheter og kulturinstitusjoner har samlet flere av Norges fremste eksperter på feltet.
Samarbeidsprosjekt
Båten sklir sakte inn mot land. Store steiner i sjøkanten gjør at båtføreren må ta det ro for ikke å kjøre på usynlige skjær eller ødelegge propellen i steiner rett under overflata.
De gule jakkene som arkeologene bruker, blir tydeligere i skyggen av fjellveggen. Det er ikke mer enn tre-fire meter tumleplass mellom fjellvegg og sjø. Midt på veggen materialiserer røde motiver seg, mens vi strener fremover fra sjøsiden.
– Jeg er verken gullgraver eller skattejeger. Det er ikke derfor jeg driver på med dette, sier Gjerde, mens han knipser bilder av den loddrette fjellveggen.
Tre arkeologer og en fotograf er i full gang med dagens innsats. For tredje dag på rad denne uka. I denne omgang skal arkeologene besøke funnsteder ved Mølnargården, Gjølga, Varghiet, Teksdal, Heggvik og Sandhalsan.
– Én ting er å fotografere og bevare. Men det mest spennende er å tolke og forstå, sier Heidrun Stebergløkken, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Digitalt museum
De mange høyoppløselige bildene skal senere behandles og tolkes digitalt. Håpet er at funnene skal gi arkeologene mer kunnskap om hvordan verden var langt tilbake i tid. Det er også snakk om å sette sammen de mange bildene til en avansert 3D-modell, som kan bli brukt i en digital utstilling på Bjugn Bygdatun Mølnargården.
– Dette er attraksjoner som ikke egner seg å besøke ute i marka. De er vanskelig tilgjengelige og tidvis vanskelig å se, sier Hans Marius Johansen, fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tjue meter over oss suser en drone for å sikre gode oversiktsbilder, styrt av fotograf Åge Hojem.
På Mølnargården har de et ønske om at et slags digitalt museum skal bli del av en guidet tour i Fosens lokalhistorie. Det er ikke tilfeldig at akkurat Mølnargården er sentrum for prosjektet.
Leth-Olsen har stått for to av funnene. Det første omkring år 2000, det andre i 2014. Begge funnene var i nærheten av Mølnargården, hvor han jobber som sertifisert guide på frivillig basis.
– Disse funnene ble første gang gjort for over to hundre år gamle, forteller friskusen, om de to funnstedene ved Gjølgavatnet.
D-Stretch
Nedenfor et av de mest utydelige motivene, retter Stebergløkken smarttelefonen mot fjellveggen. Det klikker.
– Appen er veldig enkel å bruke. Du retter mobilen mot motivet og tar bilde på vanlig måte. Så velger du et filter, forklarer Stebergløkken.
Appen er utviklet i USA. Og for den nette sum av to hundre kroner, kan både Ola og Kari Fosning gå på jakt etter ukjent bergkunst. Operasjonen er gjort på få sekunder. Programvaren forsterker fargene i motivet, og gjør det lettere å tyde.
I Norge er det spesielt det røde filteret som er relevant.
– Det har med hvilke mineraler de hadde tilgjengelig å gjøre, sier hun. Her, og i hele Norge egentlig, er det brukt mye rød oker. Flest funn av bergkunst er gjort fra Møre og Romsdal og nordover.
På mobilskjermen kan vi se det tydelige omrisset av en elg eller et stort hjortedyr. Arkeologen flikker raskt mellom forskjellige filtre. Flere detaljer ved motivet kommer fram.
– Målet er å forstå mer om hvordan mennesker levde, og hva de trodde på. Deres visuelle kultur, hvordan de forflyttet seg og brukte landskapet; religion og ideologiske verdener.
Arkeologi
De kaller det bergkunst. De eldste motivene kan være så gamle som åtte tusen år. Noen er tydelige, og enkle å tolke. Vi ser elg, hjort og kveite. Andre har mistet de tydelige konturene, eller er malt mer upresist på den stupbratte bergveggen. Arkeologene mener motivvalgene ikke er tilfeldig valgt; at de sier noe om fortidens kultur, næringsveier, bruksvaner og statussymboler.
– Malingen ble laget av stein som ble knust eller pulverisert, og blandet med kroppsvæsker; urin og fett, sier Stebergløkken om hva som ble brukt for å lage motivene.
I tillegg kan det ligge en dypere, metafysisk mening bak.
– I Sibirsk og Nord-Amerikansk historie var det jo sånn at sjamanene kunne hente dyr ut i fra den andre siden, fra et parallelt univers inne i fjellet. Det var slik det var for dem. Det var deres virkelighet. Vi lever i en slags mellomverden, mellom vitenskap og tro, sier Gjerde.
Et av de tydeligste motivene viser en elg i profil.
– Hvis du ser på denne elgen så ser du at den er på vei ut av sprekken i fjellet. Den er malt slik for å vise at den kommer innenfra og er på vei inn i vår verden. Med en 3D-modell kan folk vri og vende på den på nett, og lettere se hvordan dette er ment.
Leth-Olsen mener dessuten at akkurat dette området er et mye brukt dyretråkk for elg.
Symboler
At mange av motivene viser storvilt, tror arkeologene heller ikke er tilfeldig. De mener det kan ha med symbolikk og status å gjøre, på samme måte som vi bruker statussymboler for å fremme oss selv i dagens samfunn.
– Storviltet har hatt stor betydning for samfunnet. Ikke nødvendigvis ernæringsmessig. Det var nok mer stas å felle en stor elg, enn å komme inn med fire hundre sild, tror Gjerde.
Et annet motiv viser to hjortedyr. Det aller tydeligste viser en elg sammen med en stor kveite.
– Hva mente de med dette her? spør Stebergløkken. Det er dét jeg er nysgjerrig på, og forsøker å finne ut av. Det er det som er det morsomste, å prøve å sette seg inn i hvordan de tenkte før. Å finne svar på hvorfor.
Arkeologene har gjort seg ferdige på Gjølgavatnet. I morgen går turen videre til Teksdalsvatnet, i jakten på nye svar. Spørsmålet er hvor mange nye og ubesvarte spørsmål de får med seg i tillegg.
Samarbeid
Undersøkelsene av bergkunst foregår på flere forskjellige lokasjoner på Fosen-halvøya. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet i Tromsø, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Bjugn Bygdetun Mølnargården. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren.