- Ørland kommune må bidra til å oppfylle sin egen reguleringsplan. Det kan være mulig de synes det er vanskelig når det gjelder innløsning på gårdene i rød støysone. Når vi blir enige med eieren om innløsning der vi kjøper boligen, er det viktig at kommunen forsøker å bidra til at vi får det til, sier Carl Oscar Pedersen, eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase.
Regjeringsadvokaten har i sin anbefaling sagt at det bare er fradeling av tomten under selve våningshuset på gårdstunet Forsvarsbygg kjøper som sikrer fellesskapets rettigheter godt nok.
Ørland kommune, som forvalter jordbruket gjennom landbruksnemnda på Ørland/Bjugn landbrukskontor, har signalisert at fradeling vil være brudd på jordloven og uaktuelt.
Nå ber Pedersen Ørland kommune prøve å få til en løsning til beste for de som vil innløse boligen på gårdstunet.
Regjeringsadvokaten koblet inn i støyoppgjøret: - Kan ta 3-4 år før eierne får pengene
- Nødt til å klage
Det er Ørland kommunes reguleringsplan, som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjorde endringer i før de endelig stadfestet den, som regulerer støyoppgjøret rundt etableringen av Ørland flystasjon som Norges nye kampflybase.
- Eierne har to alternativ, det ene er innløsning, og det andre er støytiltak. Vi ønsker i likhet med kommunen å opprettholde landbruket i støysonen. Vi kjøper våningshus, og gårdene skal drives videre. Derfor gir vi gårdbruker mulighet til å etablere seg i ny bolig på utsiden av støysonen. I slike tilfeller gir vi i tillegg en kompensasjon for de ekstra ulemper gårdbruker vil få ved å bo utenfor gårdsbruket og samtidig ivareta gårdsdriften, sier Pedersen.
- Jeg savner litt at kommunen forsøker å bidra til å finne løsninger for denne delen av reguleringsplanen, det som angår jordbrukseiendommene. Jeg tror absolutt det er mulig at vi kan finne gode løsninger sammen også på dette området. Når boligeiere og Forsvarsbygg blir enige, er det viktig at kommunen bidrar til å oppfylle reguleringsplanen, sier Pedersen.
Regulering
Kommunen er ikke part i forhandlingene mellom boligeier og Forsvarsbygg. Men det er kommunen som regulerer området, og de er ansvarlige for at de egne reglene for jordbrukseiendommer følges.
- Dersom kommunens saksbehandling ikke fører til aksept for fradeling av tomten boligen vi har kjøpt står på, tror jeg vi vil være nødt til å klage til fylkesmannen for å få en overprøving, i det minste få en vurdering av saken, sier Pedersen.
- Når man kjøper et hus, hva er det egentlig man kjøper i et ordinært kjøp? Grunnen huset står på er en naturlig del av det. Om man ikke får kontroll på huset og tomten under huset, hvordan skal man være sikker på at statens midler er tilstrekkelig sikret, spør eiendomssjefen.
- Uprøvd
Alternativet til fradeling er å regulere bruken av tomten under selve bolighuset Forsvarsbygg vil kjøpe ved en innløsning på gårdstunet gjennom servitutter.
En servitutt er en begrensning på en grunneiendom som begrenser eierens bruksrettigheter for eiendommen. Det er en egen lov for disse særlige råderettene over en annens eiendom, som ofte kalles servituttloven.
Samtidig er det jordloven som regulerer hvordan man får dele opp jordbrukseiendommer.
- Dette er uprøvd. Det er sikkert grunner til å si nei til fradeling av boligen på en gård, men vi mener det også er grunner til å si ja. Vi må se om det er mulig å få fradelingen gjennomført, og da er det viktig å at kommunen tar stafettpinnen og bidrar til å oppfylle reguleringsplanen, sier Pedersen.
Advokatene
Forsvarsbygg har løftet saken om fradeling på gårdstunene opp til Forsvarsdepartementet som har tatt saken videre for å være sikre på at de kommer med en forankret anbefaling.
- Fradeling er viktig for å sikre at offentlige midler brukes på en trygg og god måte. Vi forholder oss til våre jurister, og de i vårt departement, Forsvarsdepartementet. De har igjen har forankret sine vurderinger med regjeringsadvokaten, sier Pedersen.
Gårdbrukernes og Forsvarsbyggs advokater har hatt et møte der fradelingen av tomter på gårdstun var eneste sak.
- Der utvekslet man hvilke ståsted man har i dag. Jeg har hørt at dialogen var god, og tanken er å få til et oppfølgende møte ganske fort for å se om vi kan finne felles løsninger på fradeling som ivaretar alles interesser på en tilstrekkelig god måte, sier Pedersen.
Støyoppgjøret: Skal få leie tilbake våningshusene Forsvarsbygg kjøper
Kommunens svar
Konstituert rådmann i Ørland kommune, Arnfinn Brasø, er ikke enig i beskrivelsen av at kommunen ikke bidrar til å løse saken om innløsning av boliger på gårdstunene i rød støysone.
- Vi mener tvert imot at kommunen har anstrengt oss for å finne løsninger før det topper seg i konflikter. Vi har tatt initiativ til møter om dette temaet fordi vi ser at det kan bli vanskelig. Det har ikke lyktes å finne løsninger enda, sier han.
- Vi prøver å finne løsninger som alle kan være enige i. Om Forsvarsbygg søker om fradeling vil landbruksnemnda avslå det, fordi det strider med jordlovens paragraf 12 om fradeling på jordbrukseiendom. Fylkesmannen har også vært rimelig tydelig på at det ikke er mulig å fradele. Dersom saken ankes til dem vil de trolig avslå søknaden de også, sier Brasø.
- Dersom det ankes enda videre opp til departementet vil det være en lang prosess som tar tid og gir usikkerhet for gårdeieren. Det må vi unngå. De har nok utfordringer i forbindelse med støyoppgjøret uten dette i tillegg.
Loven
Videre sier Brasø at kommunen gjør det de kan for at reguleringsplanen oppfylles.
- Det er to alternativ Forsvarsbygg har for å overholde det reguleringsplanen krever om støynivået i eksisterende boliger som berøres av støy fra kampflybasen. Enten støyisolering til kravet for støy, eller innløsning. Vi mener at reguleringsplanens punkt 4.8.2 som handler om støytiltak ikke stiller krav om innløsning, sier Brasø.
- Jordlovens paragraf 12 om fradeling er klar. Det er den vi har lagt til grunn når vi kan si at landbruksnemnda vil avslå fradeling. Det er loven. Men kommunen mener at man ikke trenger fradeling for å kunne kjøpe huset og rive det. Det er også mulig å finne en bedre løsning, som for eksempel klausulering som gjør at bygget ikke kan brukes som bolig, sier Brasø.
- Det som er helt sikkert, er at det er bedre for alle parter om vi finner en løsning i fellesskap. Vi gjør det vi kan for å få til det, sier Arnfinn Brasø.