- Kan det være Fru Ingers stue dere har funnet?
- Ja, det kan det. Men det går ikke an å konkludere med sånt nå, sier historiker Daniel Johansen som åpenbart ikke ønsker å skru forventningene i været.
Restene etter bygningen er påvist rett foran pyramiden på Austrått. Funnet kan potensielt være med på å bekrefte den gamle bygdetradisjonen om at det gamle herregårdstunet lå der. Nærmere undersøkelser og analyser av data må til for å konkludere.
Undersøkelser
Som Fosna-Folket tidligere har omtalt, skal tre svært spennende historiske områder på Ørlandet undersøkes med georadar i februar og mars i år. Undersøkelser med georadar gjør det mulig å se spor etter bygninger og annet under bakken uten at man trenger å grave i jorda.
Arealet rundt gravhaugene på Opphaug og Viklem er allerede undersøkt, mens selve haugene skal skannes i mars. Tirsdag denne uka tok skanningen av området rundt pyramiden på Austrått til. Dette ga umiddelbart resultater. Pyramiden ble trolig reist i 1665, mens den kjente Austråttborgen ble bygd på 1650-tallet. Foruten kirka, som ble oppført på 1200-tallet og siden bygd inn i Austråttborgen, vet man lite om bygningene på Austrått før 1650.
Fant gravrøys
Austrått har vært et maktsenter på Ørlandet i minst tusen år. Lendmannen Finn Arnesson er den første personen som nevnes i de skriftlige kildene. Han skal ha bodd på Austrått på 1000-tallet. Hvor gammel gården er, vet man imidlertid ikke. Tirsdag denne uka ble spor etter en gravrøys påvist ved hjelp av geoskanning. I vikingtida (793 - 1066) var store gravhauger av jord mer vanlige, og de fleste gravrøysene skriver seg vanligvis fra før den tid. Funnet av gravrøysa indikerer dermed tegn på tidlig aktivitet på Austrått.
- Når vi skanner området rundt pyramiden, ser vi et sammensurium av menneskelig aktivitet som strekker seg over en periode på cirka 1500 år, anslår historiker Johansen.
Fru Ingers gård
Den mektige adelskvinnen Fru Inger (1475-1555) holdt til på Austrått i første del av 1500-tallet. Hennes strid med erkebiskopen Olav Engelbrektsson er godt kjent. Fru Inger ønsket reformasjonen og Luthers lære velkommen, mens erkebiskopen har gått inn i historien som en forsvarer av både den katolske kirke og Norges selvstendighet.
Maktspillet på 1520- og 1530-tallet inspirerte Henrik Ibsen til å skrive skuespillet Fru Inger til Østeraad på 1850-tallet. Det finnes en rekke kilder som forteller om Fru Ingers liv. Bygningene hun holdt til i på Austrått, har man derimot hatt svært lite kunnskap om.
Innskriften i pyramiden på Austrått indikerer at det gamle gårdstunet sto i nettopp dette området. Historiker Johansen har tidligere uttalt at det gamle tunet trolig besto av blant annet en herrestue, men også flere andre bygnigner. Det er ikke sikkert at Fru Ingers bolig var spesielt storslått. I en NRK-dokumentar fra 1960-tallet gjenfortelles et sagn om at Ove Bjelkes andre hustru var lite imponert over den gamle trebygningen på Austrått. Selv om herrestuen hadde engelske tepper og hollandsk lysekrone, skal hun hånlig ha sagt at farens fjøs hjemme på Semb på Eiker var finere enn herrestuen på Austrått.
Ikke så stor
Tirsdagens geoskanning ved pyramiden har påvist en bygning som ligger rett foran pyramiden på den siden tekstplata er.
- Vi er sikker på at dette er en bygning. Den er ikke så stor: Cirka 11 X 5 meter. Nå skal vi analysere dataene grundig. Det ser også ut som at selve pyramiden står på et firkantig fundament, men vi vet ikke hva dette er, forklarer Johansen.
Han sier at bygningen foran pyramiden kan være en del av et større bygningskompleks, men at det er alt for tidlig å konkludere. Johansen føler seg imidlertid sikker på at bygningen er bygd før pyramiden, altså før 1665.
Han mener tirsdagens funn styrker myten om at det tidligere herregårdstunet lå der pyramiden står i dag.
Utgraving?
Geoskanningen av Austrått er en del av et større prosjekt. Prosjektet har som mål å skaffe mest mulig informasjon om det tidligere maktsenteret. Hvordan både bygninger og hageanlegg har fortonet seg på gården opp gjennom århundrene inngår i dette.
Geoskanningen på Austrått fortsetter onsdag. Da skal området ved karussdammen undersøkes. Deler av dette arealet skal også graves ut av arkeologer i sommer. En utgraving rundt pyramiden er heller ikke uaktuelt. Dette kan i så fall gi langt flere detaljer om bygningen som nå er påvist foran pyramiden. En utgraving vil også gjøre det mulig å datere bygningen ved hjelp av C14-metoden.
- Det skal vi jobbe for. Vi tar det pø om pø. Målet vårt er å finne ut så mye som mulig, sier Johansen.
Han forklarer at resultatene av geoskanningen blant annet vil være med på å avgjøre hvor det skal graves i sommer.
- Morsomt
Johansen påpeker at han nå kommenterer funnene på et tidlig stadium. Dataene som er samlet inn gjennom geoskanningen skal analyseres. Dette arbeidet tar tid, og alle konklusjonene trenger ikke å være klare før nærmere sommeren.
- Det som er morsomt, er at man ved å bare gløtte på radaren ser at ting begynner å dukke opp, sier Johansen.