Hvilken informasjon som ligger i de innsamlede dataene, er det imidlertid alt for tidlig å konkludere med.
- Vi regner med å ha alle resultatene klare en gang før sommeren, anslår overingeniør ved NTNU vitenskapsmuseet Arne Anderson Stamnes.
Det er han, post-doktor Carmen Cuenca-Garcia fra NTNU vitenskapsmuseet samt historiker Daniel Johansen ved Ørland kultursenter som gjennomfører undersøkelsene i felt denne uka. Mens området rundt haugen på Opphaug ble skannet tirsdag, står Viklem for tur onsdag, mens området rundt pyramiden på Austrått skal undersøkes torsdag og fredag. Selve gravhaugene på Opphaug og Viklem skal først skannes i mars.
Mektig bonde
Alt tyder på at svært mektige mennesker bodde på storgården Opphaug i vikingtida. Selve gravhaugen er et bevis på makt. Snorre Sturlasson omtaler også bonden Skjegge «Jernskjegge» Asbjørnson både i Håkon jarls saga og sagaen om Olav Tryggvason. Han var uten tvil svært mektig. Ifølge sagaen samlet han, jarlesønnen Svein Håkonsson og Ragnvald fra Ærvik på Stad hele 60 skip i slaget i Hjørungavåg i 986.
Drept av kongens menn
I 995 ble Olav Tryggvason Norges konge. Han var andre konge ut i et forsøk på å kristne Norge. Det ville ikke Jernskjegge ha noe av.
På Frostatinget skal han ha talt kong Olav midt imot. Sagaen forteller at Jernskjegge ble drept av kongens menn utenfor døra til hovet på Mære i år 997. Ifølge Heimskringla, som ble skrevet over 200 år senere, ble liket fraktet tilbake til Ørland hvor Jernskjegge ble begravd i Skjeggehaugen på Austrått. At Jernskjegge faktisk ble begravd der, er heller ikke sikkert. Det er blitt spekulert i om tradisjonen om gravleggingen på Austrått kan ha blitt til på et senere tidspunkt da Austrått var etablert som maktsenter. En morsom digresjon er at Jernskjegges datter Gudrun skal ha blitt gift med kong Olav Tryggvason som et ledd i å forsone kongen og Opphaug-høvdingens slektninger. Det var ingen god idé. Allerede på bryllupsnatta skal Gudrun ha prøvd å drepe kong Olav, noe som førte til et øyeblikkelig ekteskapsbrudd.
Båtnagler
I århundre på århundre har gravhaugen på Opphaug stått der som et bevis på fortidens maktsenter. I 1870-årene ble store deler av haugen fjernet. I den forbindelse fant man båtnagler i haugen, noe som tyder på at det er snakk om en skipsgrav. Historiker Daniel Johansen forteller at det gamle høvdingsetet på Opphaug etter alt å dømme har blitt delt opp i flere mindre gårder, også egne navnegårder. Tirsdag ble området rundt gravhaugen skannet i jakten på flere svar om fortidens bebyggelse i området. Hele parkeringsplassen utenfor Coop Prix ble undersøkt. Historiker Johansen forteller at det i dette områder lå gårdsklynger til langt inn i etterkrigstiden.
Les mer: Ligger det et vikingskip i disse gravhaugene?
Stein
Overingeniør Stamnes forteller tirsdag ettermiddag at de så vidt har sjekket de innsamlede dataene.
– Alt utstyret har fungert, og vi har fått gode data. Vi ser mye moderne infrastruktur i dataene, så har vi også funnet ting vi må se nærmere på. Det er for eksempel konsentrasjoner av stein i et område. Det kan være en del av en røys eller en del av en grunnmur, men det er for tidlig å si. Det kan være flere ting, påpeker han.
Stamnes og historiker Johansen påpeker at det opp gjennom årene har vært svært mye aktivitet der det ble søkt tirsdag. Ny infrastruktur i området må også sorteres ut for å finne spor av gammel bosetting.
- Dette kan være den lokaliteten som er mest ødelagt. Samtidig er vi midt i smørøye for å finne noe. Det er et veldig spennende område, påpeker Stamnes.
Nå gjenstår en tidkrevende analysejobb før overingeniøren vet mer om hvilke svar som finnes i de innsamlede dataene.