Det ble en følelsesladet kveld for Anne-Ruth Spangenthal-Klein og en stor gruppe tilskuere fra familiene Bodd og Klein da de fikk se sin egen dramatiske familiehistorie utspille seg på teaterscenen på Ner-Killingberg.
- Du er så flott en jente
Ekstra sterkt ble det for Anne-Ruth da hun etter premieren fikk møte jenta som spilte henne selv i stykket, Mali Johanne Odden.
- Du var så flink, du er så flott en jente, sa hun og ga henne en klem og et kyss i panna.
- Det var så rart hver gang jeg så henne i løpet av forestillingen. Det var helt utrolig. Jeg synes det er vanskelig å finne ord for hvordan jeg opplevde forestillingen, sa Anne-Ruth.
- Jeg synes det er artig å treffe hun som er Anne-Ruth, sa Mali Johanne.
- Det var som å se mora mi
Jan Klein, som er bror av Anne-Ruth, var også til stede på premieren.
- Dette var utrolig sterkt. Det var som å se mora mi. Hun snakket sånn som henne også, sa han imponert.
Hun som spilte Jan og ‘Anne-Ruths mor Irene var Line Heie Hallem.
Takk
Judith Bernstein takket etter forestillingen for den hjelpen familiene Bodd og Klein fikk av leksværingene mens de var flyktninger i bygda.
- Jeg vil takke for de gode dagene i Leksvik. Men hvordan skal man egentlig takke dem som har reddet ens liv? Det var veldig fint og veldig spesielt å se denne forestillingen. Det ble så levende. Jeg hadde en bra tid i Leksvik og på Moan, og jeg ble akseptert på skolen, sa Judith Bernstein i sin takketale.
Les mer: Fosna-Folkets anmeldelse av Flukten.
Bruddstykker
Ralph Bernstein, Judiths sønn, så også premieren på «Flukten».
- Jeg har hørt historien om hva de opplevde her i Leksvik bare i bruddstykker. Det er nok en terskel å fortelle om dette til sine barn. Jeg har lest boka «Operasjon Oleander», men har aldri blitt fortalt historien fra A til Å, sa han før han gjorde seg klar til å se forestillingen på Ner-Killingberg.
Blandede følelser
Jon Moan var en av motstandsmennene som loset de jødiske flyktningene over til Sverige. Hans sønn Gunnar Moan var også blant premierepublikummet lørdag kveld. Det var med blandende følelser han tok plass blant publikum på Ner-Killingberg.
- Det gikk bedre for meg personlig enn jeg hadde fryktet. Det er litt vanskelig å skulle uttale seg om hvordan det opplevdes å se dette, sa han etter forestillingen.
- Ekstrem ærefrykt
Petter Harald Kimo ga liv til Johan Moan i forestillingen, og han var lettet etter premieren.
- Nå er jeg lettet. Jeg spilte med ekstrem ærefrykt. Det er sjelden at karakterene man spiller sitter blant publikum. Det var tøft å synge den siste sangen, og da var jeg glad jeg ikke skulle synge solo, sa Kimo.
- Rørende
Else Aanonli var bare åtte år da familiene Bodd og Klein bodde på Moan. Hun var venninne med Judith, og nå fikk hun treffe henne igjen for første gang etter krigen
- Det var rørende å treffe henne igjen. Jeg husker hvor fine de var disse folkene som kom til Moan. De hadde så fine, brune øyne.
- Magisk stemning
Manusforfatter Marthe Hallem var fornøyd med det regissør og skuespillere har fått ut av det hun har skrevet.
- Jeg har med vilje ikke laget min egen regi i mitt eget hode. Jeg har heller ikke sett en eneste prøve. Premieren er første gang jeg ser stykket. Det var veldig fint. De har skapt en magisk stemning. Jeg gleder meg til å se «Flukten» flere ganger, sa manusforfatteren lørdag kveld.