– Det har vært en lang prosess, intens til tider, sier Jan Erik Grundstad.
Sammen med Siw Snåsøy og Lasse Henriksen har han ikke tatt sommerferie for fullt. Om en knapp måned skal nemlig alt være klart til skolestart ved nye Fagerenget montessoriskole.
Trioen er alle med i styret i samvirkeorganisasjonen som har stått i bresjen for skoleetableringen, og to år med hardt arbeid nærmer seg slutten.
Ingen bombe
I april i 2016 vedtok politikerne i Bjugn å legge ned Fagerenget skole i Lysøysund på grunn av krevende kommuneøkonomi. Nedleggelsen hadde vært i emning over lang tid, og slo slett ikke ned som en bombe i bygda.
– Vi så hvilken vei det gikk, og allerede før behandlingen i kommunestyret hadde vi bestemt oss for å stifte en forening som skulle se på hvilke muligheter vi hadde for å bevare skoletilbudet i Lysøysundet, forteller Lasse Henriksen, som er leder i samvirkeorganisasjonen Nye Fagerenget skole.
Bevare bygda si
Frykten for at bygda skulle bli stående uten et skoletilbud, og eventuelle ringvirkninger av det, var stor.
– Når skolen forsvinner, hva er det neste? Vi vet jo fra andre steder at flere funksjoner legges ned når skoletilbudet forsvinner, sier Siw Snåsøy.
Allerede noen måneder etter at nedleggelsen var et faktum, i september 2016, kjøpte derfor samvirkeorganisasjonen skolebygningen av Bjugn kommune for én krone.
Selvstendighet og mestring
Med lokalene i boks, begynte ildsjelene å se nærmere på hvordan de kunne etablere et privat skoletilbud i bygda. I prosessen ble de bedre kjent med montessoripedagogikk, som først gjorde sitt inntog i Norge på slutten av 80-tallet.
Barnets behov for frihet, selvstendighet og mestringsfølelse står sentralt i den pedagogiske filosofien. Egenaktivitet regnes som svært viktig, og lærerens rolle er først og fremst å tilrettelegge, observere og veilede. Pedagogikken bygger på et holistisk perspektiv, som innebærer at elevene skal lære å forstå verden, se sammenhenger og helheter i det de lærer.
Mange skoleeiere
– Vi har lært en del om montessoripedagogikk i denne prosessen, og vi ser at dette er noe som kan passe barna våre og omgivelsene godt, sier Henriksen.
Parallelt begynte organisasjonen å selge eierandeler for å oppfylle Utdanningsdirektoratets krav om 100.000 kroner i egenkapital. Eierandelene gikk unna som varmt hvetebrød, med over 200 solgte andeler til 1000 kroner per stykk. Både sambygdinger, hyttefolk og utflytta bjugninger bidro i dugnaden.
– Pengene har sittet løst blant folket, og bygda har vært samla om å få det til, sier Grundstad.
Seks ansatte
Det er Utdanningsdirektoratet som behandler søknader knyttet til etablering av privatskoler i Norge.
27. januar i fjor ble søknaden fra nye Fagerenget skole sendt av gårde, og i august fikk de grønt lys. Imidlertid er det flere runder med godkjenning som må til, og først i begynnelsen av juli i år fikk de endelig driftsgodkjennelse. Det blir en fullskala barneskole fra 1. til 7. trinn.
Skolen får seks ansatte, inkludert rektorstilling. Samtlige stillinger er besatt.
32 elever til høsten
Totalt 32 elever har søkt om skoleplass til høsten, en god del flere enn dugnadsgjengen først turte å håpe på.
– Stort sett alle elevene som begynner på skolen kommer fra Lysøysundet. Fortsatt kommer det inn mailer fra folk som er nysgjerrige på skolen, forteller Henriksen.
Både Henriksen, Snåsøy og Grundstad har barn som blir elever på skolen. De går i dag på Botngård skole, men ser ifølge foreldrene fram til å begynne på montessoriskole.
– Ungene har hatt det veldig fint på Botngård skole, men dette handler om å ha en nærskole. Å kunne gå til skolen og ha den fysiske nærheten. Uteområdet ved Fagerenget er det dessuten få skoler som kan konkurrere med, sier Snåsøy og viser til grøntarealene som omgir skolegården.
Fikk valget
Henriksen understreker at barna hans har fått valget om de ønsket å bytte skole igjen. De har også full forståelse for foreldre i Lysøysundet som fortsatt vil ha barna i den kommunale skolen.
– Det har vi full respekt for. Det vi har vært opptatt av, er at det skal være et tilbud. Så kan folk i hvert fall velge selv, sier de.
Når elevene møter opp første skoledag i august har det gamle skolebygget fått seg en solid overhaling. Det mest åpenbare er at skolen har blitt malt i grått og neongrønt.
Ny start
– Enkelte var nok litt skeptiske til grønnfargen, men vi synes det ble bra. Det frisker opp litt. Ny skole, nye farger, sier Henriksen.
Det er også blitt installert varmepumper, malt innvendig, skiftet ut gulv, samt sparklet alt av tak og vegger. Det var i tillegg en rekke branntekniske avvik som måtte lukkes for å få driftsgodkjenning i havn, deriblant å bytte ut alle branndører.
– Det er nok over tusen dugnadstimer som er lagt ned her siden 2016. Mye av arbeidet er utført på dugnad av fagfolk. I tillegg har vi fått mye hjelp fra lokalt næringsliv, sier Henriksen.
Kjøpt på auksjon
En del av interiøret som har fått plass inne på skolen fikk de i gave fra nå nedlagte Hårberg skole i Ørland kommune. Blant annet har de fått garderobeløsninger og hyller. Nesten alt av nødvendig undervisningsmateriell er kjøpt på auksjon da montessoriskolen på Flatanger ble lagt ned. Nå gjenstår det kun å rydde på plass alt utstyret før skolestart.
Da skal igjen lyden av latter og lek ljome fra skolegården ved Fagerenget.
– Vi har aldri vært i tvil om at vi skulle få det til. Det er klart at det har vært noen skjær i sjøen, men når du starter på et prosjekt som dette så må du ha trua, sier Grundstad.
Han får støtte av Henriksen.
– Men å starte opp privatskole gjør du bare én gang, ler han.