Ørlandet tidlig på 1530-tallet. Norge er fremdeles et katolsk land, men ute i Europa er reformasjonens frø sådd etter at Martin Luther klasket sin kritikk mot kirken på kirkedøra i Wittenberg i 1517.
Norges mektigste
Norge er i union med Danmark. Etter svartedauden er landet sterkt svekket. Den siste kongen av den gamle norske kongeslekten døde i 1380, og tidlig på 1530-tallet er kirken og erkebiskop Olav Engelbrektsson Norges mektigste.
Engelbrektsson, som er erkebiskop i Nidaros, er også leder av det norske riksrådet. Han kjemper for norske interesser, delvis norsk selvstyre og ønsker å hindre ytterligere dansk innflytelse i Norge. Engelbrektsson er naturlig nok også en forsvarer av den katolske kirke.
Plyndringen
På herregården Austrått på Ørlandet finner vi erkebiskopens motpol. Inger Ottesdotter, bedre kjent som Fru Inger, er både adelskvinne og godseier etter ektemannen Niels Henrikssøns død.
Tidlig på 1530-tallet er hun trolig i slutten av 50-årene. Den mektige kvinnen, som stiller seg positiv til reformasjonen og protestantismens inntog i Norge, er i krig med erkebiskopen.
Vi ser for oss en scene som enten finner sted i 1529 eller 1532. Fru Inger er selv ikke til stede på Austrått. Det er hennes tjenere som holder fortet.
Plutselig får de øye på fremmede skip nede ved havna. De ser soldater gå i land. Tjenerne legger sammen to pluss to og forstår at det er erkebiskopens menn som kommer på et nytt plyndringsraid.
De forsøker i all hast å gjemme unna verdisaker. Tjenerne begynner å kaste gjenstander uti karussdammen på tunet. Et engelsk tinnservise blir blant annet hevet ut i vannet.
Kilden
Det er fagleder for historie ved Ørland kultursenter, kunsthistoriker Daniel Johansen, som gir oss bildet på hvordan den dramatiske scenen på Austrått kan ha fortonet seg for snart 500 år siden. Det finnes ingen kilder som i detalj beskriver hva som skjedde, men noen dokumenter gir svært gode indikasjoner.
- Det er bevart et kjempelangt regnskap som viser hva erkebiskop Olav Engelbrektssons menn stjal. Fru Inger ble virkelig rundtstjålet både i 1529 og 1532. Her nevnes alt fra dynetrekk til gevær og kanonkuler, sier Johansen.
I én setning langt nede på Fru Ingers liste over stjålne eiendeler, står følgende:
«Nytt Engellst thynn var enthen tagett i karwdtze dammen eller i brøndhene for vj march».
Oversatt til moderne norsk blir dette noe sånt som at engelsk tinn enten var tatt fra karussdammen eller fra en av brønnene forrige mars. I setningen forut går det også frem at det er snakk om ett dusin (12, red.anm.) fat og fatene er nye.
Det er derfor rimelig å anta at folket på Austrått hadde forsøkt å gjemme unna tinnserviset i karussdammen da erkebiskopens menn kom.
- Siden tinnserviset står nevnt i oversikten over stjålne ting, så har jo Olav Engelbrektssons menn åpenbart klart å finne det likevel. Om de så tjenerne kaste det i dammen, er uvisst. Men soldatene må jo ha vært uti dammen for å finne det, påpeker Johansen.
Han håper at det kan være gjenstander i dammen som soldatene ikke klarte å finne.
Håper på tinnfat
Johansen arbeider nå med et større prosjekt som har som mål å gjenskape det historiske landskapet rundt herregården på Austrått. En svært viktig del av jobben er å skaffe detaljert kunnskap om hvordan det gamle hageanlegget, karussdammene og alleene rundt herregården så ut på 1500- og 1600-tallet.
Denne uka foregår det arkeologiske utgravinger ved en av karussdammene samt i hagen ved Austråttborgen. Hageutgravingen er en fortsettelse av arbeidet som ble påbegynt i fjor, mens undersøkelsen av den ene karussdammen gir ny kunnskap om hvordan dammen var bygd opp.
Johansen forteller at det har vært minst tre karussdammer ved herregården.
- Vi vet ikke hvor gamle de er. Én er nevnt i kilden fra 1529, mens tre karussdammer nevnes i 1736. Vi vet ikke hvor gammel den er den dammen vi nå graver i. Dammen er stor, nesten 24 gange 10 meter. Om det dukker opp et 1500-talls tinnfat, blir jeg veldig glad. Da sitter vi plutselig midt i reformasjonsdramaet, påpeker kunsthistorikeren.
Tirsdag ettermiddag så det noe mørkt ut med tanke på å finne gjenstander fra 1500-tallet. Om lag én fjerdedel av den ene karussdammen var da gravd ut uten at noe engelsk tinnfat dukket opp.
Professor i landskapsarkitektur Annegreth Dietze og landskapsarkitekt Bjørn Anders Fredriksen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås forklarte at de neppe skal greve mer i dammen i denne omgang, men at de skal gjøre et forsøk på å finne ut hvor gammel den er. De to opplyste at også dateringen av dammen kan bli vanskelig.
At det ligger gjenglemte eller gjemte gjenstander fra 1500-tallet i dammen kan likevel ikke utelukkes i og med at bare en fjerdedel er gravd ut. Det kan også være en av de andre karussdammene på Austrått som står omtalt i Fru Ingers regnskap.
- Om vi skal finne gjenstander i dammen, er det på slump, sier kunsthistoriker Johansen.
Fikk erstatning
Han forteller at det ble meglet forlik mellom Fru Inger og erkebiskop Engelbrektsson etter plyndringene.
- Det virker ikke som hun fikk tilbake tingene som ble stjålet. Engelbrektsson omsatte kanskje gjenstandene like fort som de ble stjålet, men Fru Inger fikk i alle fall full erstatning i form av betaling, forteller Johansen.
Erkebiskopens menn plyndret Austrått minst tre ganger. I tillegg skal han ha vært medskyldig i drapene på to av Fru Ingers svigersønner.
Engelbrektsson ble til slutt tvunget til å forlate Norge. Han flyktet fra Trøndelag den 1. april i 1537. Dette markerer slutten på det katolske Norge. Reformasjonen og en ny, protestantisk kirke var et faktum. Engelbrektsson døde året etter i Lier i dagens Belgia, den gang Nederlandene.
Fru Inger ble en gammel dame. Hun omkom under en båtreise til Sunnmøre i 1555. Den gamle adelskvinnen må da ha vært rundt 80 år gammel.
Les mer om de historiske undersøkelsene på Ørlandet:
- Vi har funnet ting vi må se nærmere på.
Håper å finne spor etter Jernskjegges høvdingsete.
Kan være flere graver i Viklemshaugen.
Ligger det et vikingskip i denne haugen? Nå skal Daniel finne svaret.