Paul Aage Hegvik Hansen blir, etter eget utsagn, grinete hver gang han leser om behovet for å legge til rette for en bedre pendlertilværelse mellom Trondheim og Fosen. Folk skal ikke pendle, verken til eller fra Trondheim, tydeligvis. Vi skal arbeide og bo på Fosen.

Vi som pendler, og som ønsker oss gode kommunikasjoner mellom Fosen og Trondheim, «sender signaler som rakker ned på alle de fantastiske stedene på Fosen». Det vitner om «dårlig selvtillit» og «stress og mas om tid».

Det viktige er god veistandard. Det er det eneste vi trenger. Ikke alt maset om at pendlingen mellom Brekstad og Trondheim tar femten minutter mer eller mindre. Ifølge Paul Aage.

Jeg skal ta en råsjangs her og anta at Paul Aage helst kjører bil, at han sjøl aldri har vært avhengig av å pendle, og at han egentlig ikke har brydd seg så hardt om å dukke inn i årsaker til at folk velger å pendle, til eller fra Trondheim.

Derfor skal jeg bare kort oppdatere Paul Aage og likesinnedes kunnskap om et par små ting, fra en evig pendlers synspunkt.

For det første: Den båten som går fra Trondheim til Brekstad, den går faktisk tilbake til Trondheim også. Full av pendlere som arbeider i byen. Mange hundre hver dag. Disse pendlerne henter heim mange titalls millioner i skattepenger hvert år. Til heimkommunen sin. De handler lokalt på Fosen, de har barna sine i barnehage her, de baker kaker til basar på skolen, og de er med på dugnad på leikeplassen. Etter at de har pendla heim fra byen.

Noen av oss «evige pendlere» jobba hardt i mange år for at «pendlerbåten» som ankom Brekstad klokka halv åtte, skulle gå tilbake straks, i stedet for å ligge i ro ei halv time og så returnere til Trondheim klokka åtte. Vet du hvorfor? Fordi når den båten gikk fra Brekstad åtte, var den ikke i Trondheim før kvart over ni. Det lille kvarteret var nok til at mange studenter fra Fosen måtte flytte til Trondheim for å få studert. Fordi skoledagen begynner klokka ni. Man kan ikke legge opp til å komme tjue minutter for seint til skoledagen hver dag.

Til slutt lyktes det å få gjennomslag, og i dag kan jeg treffe på f.eks. ei ung studine jeg kjenner som bor med barn og mann i Lysøysund. Når hun er ferdig studert, blir hun lærer. Faglært lærer med sterk lokal tilknytning. Hva tror du en sånn en er verdt, omregnet i samfunnsnytte? Og hun er ikke alene. Det er mange studenter ombord på den pendlerbåten.

En annen pendler jeg kjenner, er ansatt i en offentlig etat på Fosen. Stillingen hennes er delt mellom Trondheim og Fosen-filialen. Det at arbeidsgiver kan dele hennes stillingsressurs på denne måten er mulig på grunn av pendlermulighetene. Jeg finner det svært sannsynlig at denne delingen er med på skjerme Fosenkontoret mot den stadige nedleggingstrusselen alle offentlige etater lever med, samt at det fører til tette koblinger mellom Trondheimskontoret og Fosenkontoret. I siste instans fører altså pendlingen for denne denne ene dama ganske sikkert til at vi får beholde et tjenestetilbud på Fosen som vi ellers måtte dra til Trondheim for å oppsøke. Hva blir dermed hennes pendling verdt, omregnet i samfunnsnytte?

Vi kan ta med et eksempel i den andre retningen også. Emil Raaen gjorde en helt strålende jobb for kommunens økonomi både som rådmann for Bjugn og senere for den sammenslåtte kommunen. For Emil Raaen hadde det aldri i verden vært aktuelt å dra opp hele familien sin med røttene fra eneboligen på Moholt, og det at det eksisterte såpass gode pendlermuligheter var garantert helt avgjørende for at han søkte jobb her ute. I tillegg til de nærmest magiske grepene han fikk gjort med vår kommuneøkonomi, hva tror du det er verdt i dag å ha en såpass sentralt plassert politiker med inngående detaljkunnskap i utfordringer og fordeler med å bo her vi bor? Hva var hans pendling verdt, omregnet i samfunnsnytte?

Det er ingen som makter å pendle i år etter år, sier Paul Aage.

Jeg skal gi ham delvis rett i det. Hvis kommunikasjonene mellom Trondheim og Fosen hadde fortsatt å være like trasige som de var i 1991, da jeg sjøl starta å pendle, hadde ikke det gått. I Kongsbussens tid gikk båten til ulik tid hver dag, og ikke så sjelden måtte jeg kjøre til Vanvikan og ta båten derfra. Jeg kunne ikke ha fortsatt slik år etter år. Da måtte jeg ha flytta til Trondheim. Eller si opp drømmejobben min.

Men våre politikere har jobba knallhardt i flere tiår for å knytte Fosen og Trondheim tettere sammen, og det arbeidet fortsetter ufortrødent, heldigvis. Uansett hvor mye Paul Aage måtte gremme seg. Nå har jeg pendla til Trondheim i 32 år.

Til slutt skal jeg bare få oppklare en ting. Når lærerstudenten fra Lysøysund, min venninne som jobber i det offentlige, og jeg selv velger å kaste bort mange timer i uka på å komme oss til og fra jobb, så handler ikke det om å baksnakke stedet vi bor. Det er det stikk motsatte. Vi elsker stedet vi bor på, vi kunne ikke tenke oss å bo et annet sted. Dette i seg sjøl er en voldsom framsnakking av Fosen. Det i seg sjøl bidrar til at kolleger blir mer interessert i Fosen. Når de kommer på besøk, sier de «Jeg skjønner jo hvorfor du velger å bo her ute!» En kollega av min offentlig ansatte venninne vurderer nå sterkt å flytte til Fosen, og flere av mine nåværende og tidligere studenter har oppdaga Fosen på grunn av min stadige reklame. Vi vil jo gjerne ha flere naboer. Derfor er vi ambassadører for stedet vi bor på.

I tillegg hender det rett som det er at vi foreslår Ørland Kysthotell eller Hovde gård når jobben skal arrangere seminar. «Vi kan vel velge Ørland heller enn Innerøy denne gangen, vel?» sier vi, og dermed har vi skaffa mer næringsvirksomhet til heimkommunen vår også.

Paul Aage: Innlegget ditt framstår som såpass hårreisende enøyd at det egentlig kunne ha fått stått uimotsagt. Men når det kommer ei slik bredside mot hurtigbåten, pendlerbåten, hovedpulsåra vår mot Trondheim, da blir JEG grinete. Sånn at jeg blir frista til å sitere ei anna grinete dame: «Du veit ikkje kva du snakkar om!»

Men det skal jeg ikke. For det er ingen som liker grinete damer. Dessuten: Vi pendlere er jo ute på tur omtrent daglig. Og ut på tur, aldri sur, vet du, Paul Aage!

Bortsett fra når noen er fullstendig på bærtur, og da helst på FEIL bærtur.

Kristin Melum Eide