Noen blir kanskje lettet hvis jeg melder adresseendring og flytter fra Indre Fosen kommune. Da blir de kvitt et gnagsår, ei maskjærring, ei som med jevne mellomrom spammer mailboksen til kommunepolitikerne med klagebrev på skolenedleggelse, ingen flere oppslag i lokalavisa om skolenedleggelse og ingen flere FB-innlegg og leserbrev, ei som noen er uenige med i mitt synspunkt, ei som mange er enige med og ei som kjemper for nærmiljøet, bygda og kommunen sin. Kanskje blir dette mitt siste leserinnlegg?

Tomme trusler vil nok de aller fleste tenke, og gidder ikke å lese lengre for de allerede er lei av meg og maset mitt. Men til deg som faktisk gidder så skal jeg fortsette. Jeg skal fortsette den årelange kampen mot nedleggelse av trinn ved Stadsbygd skole. Tidligere har det kun vært snakk om 8.-10. trinn, men nå henger og 5.-7.

fare for å bli flyttet til Åsly skole. Og nå kjemper jeg og for at trinn ved Vanvikan skole ikke blir flyttet til Åsly. Jeg kjemper for at Indre Fosen kommune skal fortsette å være en attraktiv kommune å bo i og å flytte til.

Det er 5. gang siden 2009 skolestruktur tas opp politisk i nå Indre Fosen kommune, tidligere Rissa kommune. Rissa og Leksvik kommune ble sammenslått til Indre Fosen kommune 1. januar 2018. Vi er nå en kommune på 10084 innbyggere ved utgangen av 2020 fordelt på et areal på 1.095,98 km2. Vi er en stor kommune som har plass til flere.

Indre Fosen kommune har mange flotte bygder. Ja jeg er jo patriot, men denne uttalelsen har jeg hørt fra folk som ikke bor i bygda: «Stadsbygda e den finaste bygda» Dette gjelder for flere av bygdene. Det er en eller flere årsaker til at folk bosetter seg akkurat der de bor.

Nærmiljøet har en veldig stor betydning for hvor folk velger å bosette seg. Hva har nærmiljøet å by på? Indre Fosen kommune her et prosjekt gående som heter Næringskraft og bolyst.

Det er veldig bra å få økt satsning på akkurat disse to sakene. En kommune er avhengig av næring og folk for å bli en bærekraftig kommune både tjenestemessig og økonomisk.

Det sies at Det trengs ei hel bygd til for å oppdra et barn. Det tror jeg på. Ikke for at jeg ikke har tiltro til at mine sambygdinger ikke har forstand på barneoppdragelse. Men i ei levende bygd hvor vi har nærskole, korps, idrettslag, elevbedrift i form av en bruktbutikk med kafe som er åpen to dager i uka, et storflott 17. mai arr og et julemarked som er et samarbeid mellom foreldregruppe og skole, et næringsliv som sier de er avhengige av ungdommene i bygda i sin produksjon, et flott museum ved Kystens Arv hvor det er samarbeid med skolen, og sist men ikke minst et engasjer lokalsamfunn hvor alle bryr seg om hverandre og dermed er med på oppdragelsen av et barn i form av at de bryr seg og alle ser hverandre.

Jeg fikk for en liten tid tilbake en telefon fra en mann på 95 år, som bor her på Stadsbygd, hvor han bare ville takk meg for den innsatsen jeg gjør for skolen og bygda vår. Det gjør det til at jeg orker å kjempe videre. Og han er ikke den eneste som kommenterer det.

I en akse på en time reisetid fra Olav Trygvasson på torvet i Trondheim fagner du Vanvikan og Stadsbygd. Det betyr at det er overkommelig å bo der og samtidig jobbe i Trondheim. Hvis man da har de rette fasilitetene som en trygg skole for barna til de nyetablerte familiene så vil de bosette seg her. På Stadsbygd har vi flere familier som har kommet flyttende hit hvor den ene eller begge foreldre jobber ved NTNU. Det er jo enestående. Ressurssterke og intelligente folk som har mye å bidra til i lokalsamfunnet. Vi må ikke havne i den situasjon at de flytter her i fra igjen ved å legge ned deler av skolen vår. Det samme er gjeldene i Vanvikan.

Hva skjer om 5.-10. trinn ved Stadsbygd og Vanvikan skole blir flyttet til Rissa?

Dette sier forsking:

Tilhørigheten er avgjørende

- Forskning viser at sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole.

-Dersom lærerne har tilfredsstillende kompetanse, er det ingenting som tyder på at de små skolene er et dårligere tilbud til elevene enn en stor skole.

- Mye tyder faktis på at vi gjennom den utviklingen vi ser står i fare for å ekskludere barn og foresatte i små lokalsamfunn bort fra en skole der de har tilhørighet og nærhet.

- Det burde være et grunnleggende kriterium for en inkluderende skole at den inviterer til tilhørighet og nærhet. Dette er en forutsetning for identitet og mening i læreprosessene – og svært vanskelig når skolen ligger flere timer unna.

- Det hevdes at det er inntektssystemet for kommunene som gjør det nødvendig eller ønskelig for kommunepolitikere å legge ned skoler. Uansett årsak er dette er en alvorlig trussel mot prinsippene om et likeverdig skoletilbud.

Artikkelforfatter professor Bjørnsrud. Kilde: https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom-partner/skolen-ma-vaere- naer/696704

Det trengs egentlig ikke kommentarer til forskningen. Men ved både Stadsbygd og Vanvikan skole er det utført spørreundersøkelser hvor et stort flertall av elever og foreldre sier de ønsker å beholde dagens skolestruktur evt ha et samarbeid med felles ungdomsskole for Stadsbygd og Vanvikan i en av bygdene. Her er det allerede et godt etabler samarbeid med idrettslagene i de to bygdene.

Flyttes trinn ved Stadsbygd og Vanvikan til Rissa vil det føre til en stor økning i antall elever som må ha skoleskyss. Det fører til at mange barn og ungdommer blir mindre fysisk aktive.

Dette sier forskning om lang skolevei:

-Skolenedleggelsen har medført at færre elever deltar i aktiviteter på skolen i dag enn tidligere, og dette gjelder spesielt elevene med lengst avstandsøkning til ny skole.

-Samtidig med at det sosiale miljøet er større, synes det å forekomme noe mer mobbing på den nye skolen.

-I slike sammenhenger er det viktig at det er mer enn kommuneøkonomi som er gjenstand for vurdering.

Utdrag fra artikkel. Kilde: https://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-kronikk/kronikk-lang- skoleskyss-pavirker-trivsel/1186522

Jeg skal nå avslutt det som jeg håper blir mitt siste leserinlegg om skolestruktur.

Ikke for at jeg tar med meg familien min og vår bedrift med våre 6 ansatte og flytter, men for at nå må det være siste gang skolestruktur er opp til politisk behandling i Indre Fosen kommune på mange 10år. La skolestrukturen bestå som den er i dag. La bygdene få mulighet til å blomstre. La Indre Fosen kommune bli en kommune som øsker mangfoldet velkommen. Noen vil helt sikkert bosette seg i kommunenes største boligfelt og la barna sine gå på Åsly skole som er en ny og flott skole. Men for de som ikke ønsker det må det være et tilbud i resten av kommunen. Da får vi økte skatteinntekter som må til for at kommunen skal få en sterk økonomi igjen, og det på sikt kan bygges nye skolebygg i Stadsbygd og Vanvikan. Vedtas administrasjonens forslag til økonomi og handlingsplan så vil noen flytte fra kommunen. Da forsvinner skattepenger, men og verdifulle mennesker som bidrar på mange ulike måter til nærmiljøet og en levende bygd.

Kommuneøkonomien er Indre Fosen er i dag ikke den beste. Noe må gjøres. FAU ved Stadsbygd og Vanvikan har et flertall som har kommet opp med et forslag om en felles ungdomsskole på Stadsbygd eller i Vanvikan. Kanskje kan de to skolen og kan ha felles administrasjon noe som kan være med på å bedre økonomien. Eiendomsskatt er en annen inntekt. Selvfølgelig best uten, men folk er villige til å betale for god kvalitet, så i en periode vil det være bred aksept for det. 321 av 356 kommuner har eiendomsskatt så det vil nok ikke bli det som er avgjørende for om folk bor her eller ikke. La næringskraft og bolyst være noe kommunen mener noe med. La bygdene leve!

Hvis skolestrukturen blir endret i en Senterpartistyrt kommune i dag hvor Senterpartiet sentralt har kommet med forslag om 500.000 kr i overføring til hver grunnskole i en kommune for å unngå skolenedleggelse må det kjennes rart og føles litt surt …

Elisabeth Fætten Schei, stolt staværing