Jeg har siden krigen startet i Ukraina sett hva vi i Norge og Polen gjør for flyktningene fra Ukraina og blir oppriktig rørt av all godskapen som bor i folk. De aller fleste gjør det de kan ut i fra sine ressurser og forutsetninger. En del av oss har tid å gir av det, andre har penger og bidrar med dette. Noen bidrar med omsorg, åpner hjemmene sine, andre gir av det de har hjemme, enten det er mat, klær eller utstyr. Det kan også være mye hjelp i å bare gi en klem, et smil, en klapp på skuldra eller gi råd og informasjon til de som trenger det.

Alt man gjør er bedre enn ingenting. Det jeg som irriterer meg og som jeg mener vi bør holde oss for god til er negative kommentarer til de som hjelper.

"Hadde ønske du også kunne hjulpet uskyldige barn og kvinner som døde i Syria og Afghanistan?" "Hvor var du under den forrige flyktningkrisen?". "Og hva med alle flyktningene i Libanon?" etc. Jeg kunne nevnt i fleng.

Ingen av oss kan hjelpe alle, men de fleste kan hjelpe noen. De fleste som hjelper kunne nok også tenkt seg å hjelpe alle flyktningene, men ingen av oss sitter på disse ressursene. Ukraina er et land nært oss, i Europa. Russland, som de kriger mot er vårt naboland.

Denne krisen går derfor automatisk inn på oss. Det er også slik at her kan vi enklere bistå når det er så nært. Det tar oss 2 timer med fly fra Oslo, så er vi i Krakow, 3 timer med bil fra grensen. Vi kan sette oss i en bil i Oslo å være på grensa til Ukraina på 20 timer. Mange Nordmenn har også besøkt Ukraina og kjenner til flere ukrainere. Det er et bånd der. Klart man da får en ekstra giv til å hjelpe. Vi skal ikke forskjellsbehandle eller diskriminere ut i fra hudfarge, religion eller opphav, det er jeg enig i, men vi skal hjelpe ut fra våre ressurser og forutsetninger. Det er bra nok! Ingen skal føle dårlig samvittighet for andre om man gjør noe for noen. Det vil alltid være andre som trenger hjelp, uansett hvor mange man hjelper.

Det vil alltid komme nye kriser, men det du gjør er bra nok. Hjelper du naboen en dag, må du ikke hjelpe andre naboer neste dag. Man må gjøre det man klarer og ønsker for andre uten å brenne kruttet i begge ender. Det du gjør er bra nok!

Marit Skalmerås Kolstad, leksværing