- Vi satser på å kartlegge sjøbunnen utenfor Mølnbukt i Agdenes med multistråleekkolodd til våren, sier leder på Maringeologi i Norges Geologiske Undersøkelse, Reidulv Bøe.

Han kan ikke si eksakt når søket kan gjennomføres, men antyder at det må bli en gang mellom påska og sommerferien i 2018.

Forsvinningen

Ørlendingen Olaf Ottersbo forsvant med sitt privateide Cessna-fly søndag 22. mai 1977. Han tok av fra Ørland flystasjon klokken 14.27. Ottersbo meldte til tårnet før avgang at han skulle fly lokalt i cirka én time, men han oppga ikke noen mer detaljert flyrute. Et stort søk ble iverksatt etter ørlendingen og flyet, men han forble sporløst forsvunnet.

Olaf Ottersbo forsvant med dette flyet i 1977. Bildet er tatt året før. Foto: Fosna-Folkets arkiv

Konklusjonen

Etter å ha gjennomgått hele saken på nytt, mener Fosna-Folket at det er vanskelig å si noe bombastisk om hvor Ottersbo og flyet havnet. Vitneobservasjonene er såpass sprikende, at det ikke er mulig å se helt bort ifra at Olaf Ottersbo styrtet i for eksempel Holvatnet i Rissa eller i sjøen nord for Frosta. De som var sentrale i letearbeidet for 40 år siden, tror imidlertid at Ottersbo og flyet traff sjøen ved Mølnbukta i Agdenes. Fosna-Folket holder også dette for å være mest sannsynlig. Her er sju argumenter for det:

  • Margot Breviks observasjon. 57-åringen så «noe» blått og hvitt som styrtet mot sjøen nedenfor hjemmet på Fagervoll i Mølnbukt. Hun var ikke helt sikker på hva det var hun så, men det var såpass stort at hun ropte «hvad i all verden» til ektemannen. Margot ble avhørt av politiet i 1977, og Fosna-Folket har lest avhøret. Egil Weiseth, som har lang rutine fra en rekke rednings- og leteaksjoner, vurderer Margots vitneutsagn som veldig troverdig.

  • Det nye vitnet. Etter at Fosna-Folket skrev om saken i sommer, meldte et nytt vitne seg. Unni Hegg var nabo med Margot Brevik i 1977. Hun forteller i dag at hun den gang så et fly som styrtet i sjøen. Dette skjedde enten midtfjords, eller noe lenger mot Ørland-siden, mener Hegg. Da hun fortalte om observasjonen til familien, skal de ha avfeid det som tull og oppspinn. Hegg sier det er derfor hun aldri kontaktet nødetatene om observasjonen. Hennes sønn bekrefter at han har hørt moren fortelle om flyet i mange år, og at dette ikke er en historie som har dukket opp nå.

  • Tidspunktet. Margot Brevik anslo at hun så «noe» styrte i sjøen mellom klokken 15.00 og 15.30. Tidspunktet passer bra med flyruta Fosna-Folket har vurdert som sannsynlig. Dersom Ottersbo først fløy mot Bjugn, så en runde i Åfjord, deretter over Holvatnet, Rødsjøen, Stjørnfjorden, en liten tur inn Trondheimsfjorden og ut igjen, kan han godt ha brukt mellom 30 minutter og 1 time på turen. Tidspunktet for Margots observasjon passer også med Olaf Ottersbos innmeldte flytid som var 1 time. Flytiden til Ottersbo gikk ut klokken 15.27.

  • Stedet. Margot Breviks hjem ved Mølnbukta ligger omtrent midt i innflygningen til Ørland flystasjon. Dersom Ottersbo skulle gå inn for landing, er det sannsynlig at han kan ha vært i dette området.

  • Andre vitner. Minst åtte personer i Agdenes mener å ha sett et småfly i det aktuelle tidsrommet.

  • Tåka. Flygeleder Gunnar Ledang ved Ørland flystasjon forsøkte å kalle opp Ottersbo klokken 15.09 for å advare ham om tåka som da var på vei innover land. Tåka veltet innover flystasjonen klokken 15.19. Dersom Ottersbo fløy seg inn i tåka, og det var årsaken til styrten, må ørlendingen sannsynligvis ha flydd ytterst i fjorden eller andre steder langs kysten. Tåka, eller havskodda, må ha kommet inn over eksempelvis Holvatnet eller Frosta lenge etter klokken 15.19, hvis den noen gang kom så langt.

  • Oljeflekker. Etterforskningsdokumentene fra 1977 viser at det ble observert flere oljeflekker utenfor Mølnbukt i Agdenes i dagene etter forsvinningen. Det ble tatt prøver av disse, men etter det Fosna-Folket kjenner til, ble det aldri konkludert bombastisk med hvorvidt oljeflekkene kunne stamme fra et fly.

Bildet viser hvor de to sentrale vitnene Unni og Margot bodde i 1977. Det i sjøen nedenfor at NGU tenker å gjennomføre et søk til våren. Foto: Alexander Killingberg

Første søk

Norsk Havservice og Fosna-Folket gjennomførte i oktober et søk etter det savnede flyet i fjorden utenfor Mølnbukt i Agdenes. Planen var å kartlegge et område på opptil to kvadratkilometer med et avansert ekkolodd. Dette skulle gi et tredimensjonalt kart hvor det ville være mulig å se et eventuelt fly.

Til tross for gunstig værmelding på forhånd, vanskeliggjorde urolig sjø søket. Det var ikke mulig å kartlegge dypere enn 270 meter, og fjorden er 400 meter dyp i store deler av søkeområdet. Derfor ble kun 1200 x 500 meter av sjøbunnen undersøkt. Kvaliteten på dataene ble dårligere desto dypere i sjøen man kom. Søket gjorde likevel at det med stor sannsynlighet kan fastslås at flyet ikke ligger helt inne ved land på Mølnbukt-siden, noe som flere, blant andre en politibetjent, antok at var sannsynlig i 1977.

- Hadde det ligget et helt fly nærmere land enn 150 meters dyp, ville vi ha sett det på det tredimensjonale kartet av sjøbunnen. Men dersom det ligger en flyvinge eller en mindre del der, ser vi det neppe, forklarer Lars Adsen som var sentral i søket for Norsk Havservice.

3D-modell fra hele søkeområdet som ble kartlagt. Adsen i Norsk Havservice mener det kan utelukkes at flyet ligger helt inne ved land, i hvert fall om flyet er helt. Foto: Norsk Havservice

Vanskelig på 400 meter

Planen var å gjennomføre ytterligere ett søk i høst. Dette har det ikke blitt noe av, blant annet på grunn av ugunstige værforhold. Nå planlegger Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) å gjennomføre en kartlegging av sjøbunnen neste vår. NGU fant tidligere i år et flyvrak fra krigens dager i fjorden mellom Midtsand og Skatval. Dette vraket lå imidlertid på «bare» 50 meters dyp, mens dybden i det aktuelle søkeområdet etter Ottersbos fly strekker seg ned til 400 meter.

- Vi kan ikke garantere at vi finner det om det ligger på 300–400 meters dyp, påpeker Reidulv Bøe i NGU.

Han vil heller ikke utelukke noe.

- Vi vil bruke et nytt multistråleekkolodd til å gjennomføre søket, men muligheten for å finne noe blir mindre desto dypere vi søker. Det tredimensjonale kartet blir mindre detaljert på store dyp, forklarer Bøe.

Han understreker at NGU også må søke om tillatelse for å få gjennomført et søk i området. Bøe regner med at NGU vil starte planleggingen av søket på nyåret.

Mange tips

Det var dette bildet som Rolf Dahl Ervik tok av kona Reidun og barna den 22. mai 1977. Bildet er tatt fra holmen Kistein utenfor Uthaug i Ørland og i retning Bjugnfjorden. Ervik husker han så Ottersbos fly i søkeren da han knipset bildet. I ettertid er det ikke mulig å si med sikkerhet om flyet er synlig i bildet. Foto: Rolf Dahl Ervik

Fosna-Folket har fått en rekke tips i Ottersbo-saken. Flere nye vitner hevder at de så Ottersbos fly den aktuelle søndagen i 1977. Rolf Dahl Ervik knipset et bilde av familien ute på holmen Kistein utenfor Uthaug i Ørland, da Olaf Ottersbos fly passerte like etter avgang.

- Jeg så Cessna-flyet i søkeren, men det er ikke mulig å se det på bildet som er noe falmet. Årsaken kan være at flyet da hadde kommet såpass langt inn i Bjugnfjorden, forklarer Ervik til Fosna-Folket.

Et av Fosna-Folkets oppslag etter forsvinningen i 1977. Foto: Fosna-Folkets arkiv

- Fant vrakdel

Flere personer har også kontaktet Fosna-Folket om vrakdeler de mener kan ha en sammenheng med flyforsvinningen i 1977. Ørlendingen Morten Aae forteller at han fikk en aluminiumsplate på kroken under en fisketur utenfor Beian i Ørland for om lag 20 år siden.

- Jeg jobbet med oppdrett på Beian. Da det var fint vær, pleide jeg å ta en fisketur i pausene, forteller han.

Det første som slo Aae da han fikk aluminiumsplaten opp i båten, var at dette stammet fra et flyvrak fra krigens dager.

Morten Aae forteller at det var i fjæra her på Beian han la vrakdelen i 1977. I dag er det ingenting å se til den. I bildet sees fjorden mellom Ørland og Agdenes hvor NGU planlegger søk neste år. Foto: Alexander Killingberg

- Grunnen til at jeg klarte å fiske det opp, var fordi kroken fikk tak i noen garnrester som satt fast i plata. Plata var om lag en halv kvadratmeter stor. Den var tynn. På et sted var det tett med nagler i flere rader, og det var det som fikk meg til å tro at vrakdelen stammet fra et fly. På den ene siden var også en plate klinka fast. Vrakdelen var ellers nedgrodd og «skitåt». Den så gammel ut, forteller ørlendingen.

Aae anslår at det kan ha vært om lag 150 meter dypt der han fisket opp vrakdelen. Han mener det skjedde rett utenfor Beian, altså rett på andre siden av fjorden for der Norsk Havservice søkte etter Ottersbo i høst.

- Siden det var garnrester på vrakdelen, kan noen ha vært borti den tidligere. Den kan ha flyttet på seg, påpeker Aae.

- Gjetning

Fosningen opplyser at han tok med vrakdelen inn til land, og at den ble lagt i fjæra der han jobbet på Beian.

- Det var ikke uvanlig at vi fant ting fra krigens dager. Det ble kanskje snakket litt om dette den gang, men det var ikke noe jeg tenkte på å gjøre noe mer med, sier Aae.

Det var først etter at Fosna-Folket begynte å skrive om Ottersbo-saken, at ørlendingen tok seg en tur til Beian for å se om vrakdelen fortsatt lå i fjæra. Det gjorde den ikke. Fosna-Folket har også vist Aae bilder av både Olaf Ottersbos fly og en video av et fly av samme modell. Ørlendingen synes det er vanskelig å si om klinkene på flyet ligner de som var på vrakdelen han fant for 20 år siden.

- Det blir bare gjetning, påpeker Aae.

Les hele historien om Olaf Ottersbos forsvinning: