Nytt vitne melder seg etter 40 år: - Jeg så et fly styrte

Slik gjenforteller Unni Hegg (82) hendelsen for 40 år siden. Hun har aldri kontaktet verken politi eller andre etater for å fortelle om observasjonen. Ingen skal ha trodd henne, men Unni kan ha sett noe som ingen andre har sett. Fra kjøkkenvinduet på småbruket på Utheim ved Mølnbukta i Agdenes stod hun og gjorde klart til å servere ettermiddagskaffe. Det er så godt som nøyaktig hundre meter fra huset og ned til sjøen. Middagen var akkurat fortært, og i stua hadde gjestene samlet seg, forteller Unni 40 år senere.

Så ut vinduet

– Jeg stod der på kjøkkenet og ordnet med kaffen. Da jeg kikket ut av vinduet, så jeg det, et fly. Jeg husker jeg ropte «hva er det som skjer?!», før jeg løp ut i stua for å fortelle de andre om det som hadde skjedd.

Hegg mener denne hendelsen skjedde søndag 22. mai i 1977. Hun husker ikke det nøyaktige klokkeslettet, men flere erindringer gjør at hun kan gi et omtrentlig estimat på når dramaet over Trondheimsfjorden utspilte seg.

Tidspunktet

– Vi brukte å ha kaffegjester på søndager. Vi spiste som regel middag i ett-, totida. Og så pleide vi å ha ettermiddagskaffe fra klokka 16.00 og utover. Det var vanlig. Så det må ha vært i den tida, mellom klokka 16.00 og 18.00, sier Unni.

Olaf Ottersbo tok av fra Ørland flystasjon klokken 14.27 søndag 22. mai 1977. Før take-off meldte han fra om én times lokal flyging. Klokken 15.09 forsøkte flygeleder Gunnar Ledang i kontrolltårnet på Ørland flystasjon å kalle opp Ottersbo. Han fikk da ingen respons. Det betyr at Ottersbo enten har styrtet før klokken 15.09, eller at han har gått tom for strøm eventuelt at han av andre årsaker ikke hadde mulighet til å kommunisere med tårnet. I flyhavarirapporten går det frem at Ottersbo trolig hadde drivstoff til å fly i tre timer. Selv om Unni mener hendelsen må ha skjedd fra klokken 16.00 og utover, viser en rekke andre saker at vitner i ettertid kan ha svært vanskelig for å angi nøyaktig tidspunkt. Det er høyst normalt at vitner bommer med både minutter og timer, og det selv kort tid etter at en hendelse har skjedd.

– Ingen brydde seg

Unni Hegg mener bestemt at det var et fly hun så. I så fall er hun den eneste som har sett Olaf Ottersbos Cessna-fly treffe vannflaten. Unni forteller detaljert om det hun sier hun så.

– Det var et fly som kom rett mot meg fra Ørland-sida av fjorden. Det var akkurat som at det svingte litt mot høyre, før det for litt opp. Så styrtet det rett ned i sjøen. Og så var det hvitt. Det var ikke noe forferdelig stort plask. Hadde det vært det, hadde jeg kanskje reagert sterkere.

Til Fosna-Folket forteller hun at det var ingen andre på kjøkkenet da det skjedde. Det hele må ha vært over i løpet av noen sekunder. Men i stua var det ingen som brydde seg om det hun sa, forteller Unni.

– Jeg sa jo hva som hadde skjedd, men de sa at det bare var tull, at jeg hadde sett syner. Det var ingen som reagerte. Jeg sa det som det var. Men det ble ikke noe mer. De var opptatt med sitt. De sa jeg snakka tull.

Snefrid Ysland, som er Unnis svigerinne, sier hun var til stede på ettermiddagskaffen for 40 år siden. Og hun forteller at hun husker hendelsen.

- Unni ringte meg i går, og vi snakket litt om hendelsen. Jeg husker det, men jeg så ikke flyet. Jeg bodde i Lensvika, men var hos Unni på kaffebesøk den gangen. Unni kom inn og sa: «Jeg er sikker på at det datt ned et fly utpå sjøen der». Jeg husker at vi snakket om det etterpå, men det ble ikke gjort noe mer. Jeg husker at mannen til Unni sa: «Du snakker bare tull Unni».

Ysland angrer i dag på at de ikke gjorde noe mer med saken.

- Vi snakket om det, men det ble ikke gjort noe mer. Det er litt synd. Vi skulle ha varslet om det. Det er også synd at ikke jeg rakk å se flyet. Da kunne jeg ha bekreftet det hun så, påpeker Ysland.

- Midt i fjorden

Unni Hegg mener flyet traff sjøen omtrent midt i fjorden, men muligens mer på Ørland-siden enn på Agdenes-siden. Dette gjentar hun flere ganger.

- Flyet styret ikke på denne siden av fjorden. Det var midtfjords, men nærmere Ørland enn vår side. Det er jeg sikker på. Så sikker som jeg kan bli, sier Unni.

Fosna-Folket vet at det kan være svært vanskelig å bedømme avstander på sjøen og konfronterer Unni med dette. Hun er fortsatt like sikker på at det må ha vært omtrent midtfjords eller mer på Ørland-siden. Fra Unnis hus er det rundt tre kilometer ut til midten av fjorden.

Fosna-Folket tar nok en gang turen til Mølnbukta og besøker småbruket hvor Unni bodde med familien i 1977. Der treffer vi Unnis sønn Johan Ulrich Hegg. Han viser oss vinduet hvor mora skal ha sett flystyrten fra for 40 år siden. Huset er ombygd siden den gang. Det som da var kjøkken, er nå blitt en stue, men Johan mener det aktuelle vinduet står på samme sted som i 1977. Han var selv 15 år på det tidspunktet og bodde i huset.

- Blått og hvitt

Gjennom vinduet ser Fosna-Folket på båtene som passerer i skipsleia. Hurtigbåten Terningen seiler omtrent midtfjords, men nærmere Ørland-siden enn Agdenes-siden. Dette ser vi ved å studere båttrafikken live på en mobilapp. Til tross for at hurtigbåten er over tre kilometer unna, er det lett å se båtens farger samt flere andre detaljer. Unni forteller til Fosna-Folket at hun rakk å se at flyet var blått og hvitt før hun så det styrte i sjøen. Og Olaf Ottersbos Cessna-fly var nettopp blått og hvitt. Unnis sønn Johan mener mora har sagt at flyet var blått og hvitt før Fosna-Folket begynte å skrive om saken i sommer.

- Jeg klarer ikke å huske saken fra da den pågikk i 1977. Mor har imidlertid sagt flere ganger at hun så et fly styrte. Jeg mener jeg hørte om dette første gang i voksen alder, men det er mulig hun sa det tidligere også. Det er ikke sikkert at jeg brydde meg så mye om det da. Mor har i hvert fall sagt at hun så et fly styrte, og det har hun sagt ved ulike anledninger i mange år. Det har kommet fram litt nå og da, men ingen trodde på henne, sier sønnen.

Han mener faren nærmest må ha sett flystyrten selv om han skulle ha trodd på det.

Det sentrale vitnet

Fosna-Folket har konkludert med at Olaf Ottersbos Cessna sannsynligvis styrtet utenfor Mølnbukt i Agdenes. Konklusjonen ble publisert før lokalavisa ble kjent med Unnis historie. Fosna-Folket har i sommer sett på forsvinningssaken fra 1977 med nye øyne. Vi har gjennomgått gamle vitneavhør og intervjuet en rekke personer som både kjente Ottersbo og bidro i søket etter ham for 40 år siden. Avhørsdokumentene fra 1977 viser at minst åtte personer sa de så eller hørte et fly i Agdenes i det aktuelle tidsrommet søndag 22. mai. Årsaken til at Fosna-Folket mener Mølnbukt er det sannsynlige ulykkesstedet, hviler i stor grad på Margot Breviks vitneutsagn. Hun var den gang 57 år gammel og satt og drakk kaffe med ektemannen Harald hjemme på Fagervoll da hun skal ha sett «noe» falle ned i sjøen.

«Idet hun så ut vinduet skimtet hun noe som falt ned mot havet. Det forsvant akkurat i skjul for bakkekanten ved sjøen. Det var noe blått og hvitt. V. (vitnet, red.anm.) satte i et utrop – hvad i all verden var dette? Både hun og mannen så mot stedet, men de så bare en måke som fløy opp der ifra. Klokken var da mellom 15.00 og 15.30», står det i avhørsdokumentet Fosna-Folket har fått tilgang til.

Margot var etterpå svært usikker på hva hun hadde sett. Hun var såpass usikker at hun ikke kontaktet politiet. Det var Margots bror som nærmest ved en tilfeldighet nevnte for politiet at søsteren hadde sett «noe» falle ned i sjøen. Dermed ble Margot Brevik avhørt av politiet klokken 12.00 tirsdag 24. mai 1977, cirka to døgn etter Ottersbos forsvinning.

Nær land?

Det var lensmannsbetjent Arild Haaheim som avhørte Margot Brevik. Ettersom Margot fortalte at dette «noe» forsvant ned bak bakkekanten nedom huset, konkluderte Haaheim med at flyet ikke kan ha styrtet lenger fra land enn 300 meter. Dersom flyet hadde styrtet lenger ut i fjorden, ville Margot ha sett sammenstøtet med vannflaten, mente Haaheim.

I avhørsrapporten heter det at Margot så «noe» falle ned i retning Grande-gårdene på Ørlandet på den andre siden av fjorden. Margot Brevik døde i 2011 og kan ikke gjenfortelle sin observasjon i dag. Fosna-Folket var tidligere i sommer innom huset hvor Margot bodde i 1977. Sønnen Harald forklarte oss da i detalj hvor han mente moren hadde gjort observasjonen for 40 år siden.

Margot Brevik og Unni Hegg var naboer i 1977. Hegg som opprinnelig er nordlending, flyttet til Agdenes og Mølnbukta i 1957. Fra Unni er det cirka 200 meter opp til nabo Margot. Begge kan ha sett Olaf Ottersbos flystyrt for 40 år siden. Til tross for det, skal de aldri ha snakket sammen om saken.

– Det er fryktelig rart at jeg og Margot ikke snakka om det der. Men jeg kjente ikke Margot så godt. Man kommer jo til en fremmed bygd. Jeg var jo opptatt med mitt, og hun med sitt, sier Unni.

Margot Breviks sønn Harald synes også det er merkelig at de to damene aldri snakket om observasjonen for 40 år siden. Harald gir uttrykk for at flyforsvinningen i ettertid ikke var noe stort tema i bygda, men da det sto på i mai 1977 var det samtaleemne. Harald sier han aldri har hørt snakk om at naboen Unni har sett en flystyrt. Det synes han er litt merkelig. Harald avviser imidlertid på ingen måte Unnis historie. Han mener hennes observasjon godt kan stemme overens med det moren Margot så. På spørsmål fra Fosna-Folket, svarer Harald at Margot kan ha sett dette «noe» lenger til høyre i retning Unnis hjem enn hva han tidligere har trodd. I politiavhøret går det som nevnt også frem at Margot kun så dette i et lite skimt. Det skal ha gått svært fort.

Fosna-Folket har også vært i kontakt med en annen person i nabolaget ved Mølnbukta. Vedkommende hadde aldri hørt om at Unni hadde sett en flystyrt.

Forskjellig utsikt

Selv om Margot Brevik og Unni Heggs hus ligger nær hverandre, er utsikten mot fjorden svært ulik.

Fra Margots hus har man best utsikt rett over mot Garten og Beian på Ørlandet, mens man fra Unnis hus ser best rett over mot Grande og Ørland flystasjon. Det er ikke nødvendigvis noen store avvik mellom de to forklaringene. Det ene utelukker ikke det andre. Det var politibetjenten, og ikke Margot Brevik som anslo at flyet hadde truffet sjøen nærmere land enn 300 meter. En mulig forklaring på hvordan de to vitneobservasjonene henger sammen, er at Margot Brevik så flyet først. Deretter forsvant flyet bak bakketoppen. Så fikk Unni øye på flyet fra sitt kjøkkenvindu.

Fosna-Folket viser 82 år gamle Unni forskjellige bildeutsnitt fra området. Både fra Margots hus og fra Unnis eget hus.

– Flyet kom herfra, fra Ørland. Det kom ikke fra venstre, fra Margot. Det er det stykket her, sier hun og peker på et område til høyre for der hvor Margot, ifølge sønnen, skal ha sett flyet.

Da det ble søkt etter flyet i 1977, var søket basert på observasjonene til Margot. Det ble den gang dykket på 20–30 meters dyp.

– Det var ikke nærme land (at flyet styrtet, journ.anm.). Nei, nei. Det var i kanten på midtfjords, på Brekstad-sida. Jeg så at det var et fly, både at det hadde vinger og at det var hvitt og blått. Jeg så også at det ikke var et stort fly.

Hun kan ikke forstå at Margot kan ha sett det samme som henne, men utelukker ikke at naboen har sett flyet på et tidligere tidspunkt, før flyet fløy i retning Heggs bolig.

- Ikke for lang

Egil Weiseth var i 1977 nestkommanderende på 330-skvadronen på Ørland flystasjon. Han var sentral i leteaksjonen etter Olaf Ottersbo. Weiseth dro også hjem til Margot Brevik for å høre hennes vitneutsagn for 40 år siden. Når Fosna-Folket forteller Weiseth om Unnis vitneobservasjon, blir han svært interessert.

- Det er ikke nødvendigvis slik at observasjonene til Margot og Unni motsier hverandre. Unni Hegg kan ha sett flyet bakfra, men ha trodd at hun så det forfra. Flyet kan ha rotet seg inn i en spinn, eller ha snudd seg i lufta. Det er ikke alltid så godt å se fra avstand.

Weiseth reagerer heller ikke på at Unni skal ha sett flyet midtfjords og likevel klart å se fargene.

- Avstanden høres ikke for lang ut. Jeg reagerer ikke på at hun sier at hun så tydelig at flyet var hvitt og blått.

Hvorfor nå?

Men hvorfor ringte ikke Unni Hegg til politiet? Hvorfor varslet hun ikke folk? At et fly styrter i fjorden var vel ikke akkurat dagligdags.

– Jeg tenkte aldri på å gå til politiet. Det må jeg bare beklage. Akkurat hva jeg tenkte kan jeg ikke huske her og nå. Men når alle de jeg fortalte det til, sa at det bare var tull. Det er jo ikke så opplyst ute i Mølnbukta, verken med telefon eller noe, så det var ikke bare å springe opp til politiet.

Fortrengt, men aldri helt glemt. Historien om flystyrten har kommet opp med ujevne mellomrom.

– Jeg har tenkt på det mange ganger siden. Og de gangene historien kom opp, så sa jeg at jeg hadde sett det. Jeg har aldri vært i tvil. Men det ble liksom ikke noe mer ut av det. Vi hadde ikke telefon, og vi hadde ikke så forferdelig mye omgang med resten av bygda. Vi dreiv jo et lite gårdsbruk, mannen min og jeg, så det var mye arbeid, forteller Unni.

Olaf Ottersbos forsvinning var relativt mye omtalt i media i slutten av mai og begynnelsen av juni i 1977. Unni husker ikke om familien på det tidspunktet abonnerte på Adresseavisen, som skrev mye om saken. Unni mener å huske at hun hørte om forsvinningen i media den gang i 1977.

Tipset

Det var sønnesønnen Ketil som tipset Fosna-Folket om Unnis historie.

– Jeg så det på nettbrettet mitt. Det var akkurat det flyet, det gir jeg meg ikke på. Jeg fortalte det til Ketil. Han ble jo helt i fyr og flamme, og sa at jeg måtte ta kontakt med Fosna-Folket, men jeg sa at «nei, det går ikke», men så tok jo han kontakt likevel.

Hun tar imot Fosna-Folket hjemme i Trondheim. Det er et drøyt år siden hun flyttet fra Mølnbukta til Solsiden. Hun er 82 år, men er i god form. Hun bruker briller når hun leser og ser tv, men ikke til vanlig. Hun er langsynt og ser godt.

– Ungene mente jeg måtte flytte. For ikke kjører jeg bil, og ikke er det bussforbindelse.

Det har gått 40 år siden Olaf Ottersbo forsvant uten spor. Er det dårlig samvittighet som gjør at hun snakker først nå. Eller er det først nå at noen har vært villig til å høre på henne?

– Jeg tør ikke å si at jeg har dårlig samvittighet. Nei, jeg tør ikke å legge så mye på meg nå. Men jeg angrer, jeg gjør det, ja. Angrer på at man er så toskete, og lite oppmerksom. Jeg har vært en veik type på mange måter. Hvis noen har sagt til meg at jeg prater bare tull, så har jeg aldri satt meg imot eller vært påståelig, selv om jeg visste at jeg hadde rett. Det er en svakhet jeg har.

– Det er bare så forsmedelig at jeg ikke hadde mer vett i hodet mitt, til å si ifra den gangen. Det er jo nesten en tragedie.

- Tenkte du ikke på at dere måtte varsle ifra og dra ut i båt i tilfelle noen trengte hjelp?

- Nei, jeg vet ikke hva jeg har tenkt. Det er i grunnen rart at jeg ikke reagerte mer enn jeg gjorde. Det har jeg tenkt på mange ganger.

Hva nå?

Når Fosna-Folket ber Unni for tredje gang å beskrive hva som skjedde, er hun like sikker og presis i sin sak.

– Jeg er ikke i tvil om at det var et fly. Så mye fantasi har jeg ikke, det skal jeg love. Jeg har vært et ærlig menneske i alle mine dager, så jeg skal ikke sitte her og holde igjen på noe som kanskje kan hjelpe til i at det arbeidet som skal gjøres kan gi resultat.

Været

Fosna-Folket spør også Unni om hvordan været var da hun gjorde observasjonen.

– Det må jo ha vært klarvær den dagen. Det kan ikke ha vært skodde, for da hadde jeg ikke sett noe. Så det må ha vært klarvær. Det bruker å være tåke der, men det var i hvert fall klar sikt, sier hun.

Fosna-Folket har fått tilgang på værmålingene som ble gjort på Ørland flystasjon den dagen Olaf Ottersbo forsvant. Da Ottersbo tok av fra Ørland, var det overskyet, men over ti kilometers sikt. Cirka 50 minutter etter take-off, veltet tåka innover Ørland flystasjon. Sikten ble da kraftig redusert ned til 8–900 meter på det dårligste. Ut ifra værmålingene ser det ut til at tåka ble liggende fra cirka klokken 15.19 og frem mot klokka 16.50. Akkurat når den opphørte er litt uklart, men allerede klokken 15.50 var sikten på om lag tre kilometer igjen.

Småbruket hvor Unni og familien bodde i 1977 ligger i underkant av åtte kilometer i luftlinje rett sør for Ørland flystasjon. Det er kun Trondheimsfjorden og noen få jorder som skiller de to stedene. Derfor er det rimelig å anta at værforholdene må ha vært tilnærmet lik på de to stedene den dagen.

Håper på funn

Unni gjenforteller historien nok en gang. At det gikk fort. At det hele var over på noen sekunder. Kan hun ha sett Olaf Ottersbo idet flyet har kommet seg under skydekket og gjennom den tjukke skodda?

– Jeg håper inderlig at det gir resultater, det håper jeg virkelig. De etterlatte har sikkert sine tanker, og har savnet ham i alle år. Det kan jo være en trøst i at de får et svar. Det håper jeg virkelig.

I samarbeid med Norsk Havservice AS planlegger Fosna-Folket, i løpet av høsten, å gjennomføre det mest omfattende søket etter flyet siden 1977.

Les hele historien om Olaf Ottersbo her:

Fosna-Folket og Norsk Havservice skal søke etter Ottersbo

- Jeg er 90 prosent sikker på at han ligger her

Her kan Margot ha sett Olaf Ottersbo styrte i døden

Olaf sitter fastspent, og cockpiten fylles med iskaldt vann

Forsvant på 40 minutter. Savnet i 40 år.