Før 17. mai skrev Fosna-Folket om Farah Mohamed (29), som fikk en oppgave av sin sønn før 17. mai.

— Joud forsøker å lære meg nasjonalsangen, men jeg syns det er vanskelig.

Da guttene våknet, ropte de «hurra, hurra». Foto: Privat

Minner om Damaskus

Familien kom til Brekstad fra Syria i 2015, og har gått i to 17. mai-tog tidligere. Dagen får Farah til å tenke på hjembyen Damaskus, som de flyktet fra på grunn av krig og elendighet.

Les også: Fosen i hundre. Rekordmange leserbilder fra 17. mai

Onsdag morgen våknet familien til tidlige regndrypp fra oven. Det la likevel ingen demper på det gode humøret.

— Barna våknet tidlig. De ropte «hurra hurra» og «endelig er det 17. mai», forteller Farah. Etter en kjapp frokost gikk ferden videre til Futura barnehage, der Farah jobber, og guttene går til vanlig.

Tilbake i det lille røde huset i Yrjars gate, fulgte de med på når toget nærmet seg.

Farah og Joud forrest i toget. Foto: Privat

Integrert

— Klokka tolv ble vi med i toget. Her møtte vi mange hyggelig folk, og det var veldig trivelig. Det var så mye folk at jeg følte at jeg var i Damaskus (den syriske hovedstaden, med 2,5 millioner innbyggere) igjen, og ikke på Brekstad.

Familien syns det var en fantastisk dag, blant mange hyggelige sambygdinger. Da toget var ferdig, kom også sola.

Fra sine nye norske venner fikk Farah høre noe hun aldri kommer til å glemme: «I dag er det din dag også, Farah».

— Jeg har aldri hørt noe sånt før, så det gjør meg veldig glad. Jeg føler at vi er i ferd med å bli en del av det norske samfunnet.

Isens nasjonaldag

Etter at toget nådde frem til endestasjonen nede ved havna, var det tid for ettermiddagsbesøk på Hårberg skole. Her deltok familien i aktiviteter for både store og små. Is-spising ble det også tid til.

— Det ble noen is, ja. Jeg og Alaa (34)  spiste én hver. Joud (5)  spiste to, mens Zain (3) spiste så mange som tre! Og så spiste vi masse kake.

Joud (5) feirer nasjonaldagen. Foto: Privat

Og hvordan gikk det egentlig med nasjonalsangen?

— Jeg rakk ikke å lære meg hele, det er litt vanskelig med melodien. Jeg kan fra «ja, vi elsker dette landet» til «elsker, elsker det og tenker».

Med ett år til neste nasjonaldag, Farah lover at hun skal lære seg hele sangen til neste gang.