Hovedutvalget for utdanning i Trøndelag fylkeskommune behandler torsdag saken om ny videregående skole i Vanvikan. Fylkestinget har siste ord i slutten av april. Men selv om fylkespolitikerne nå går inn for å bygge ny felles skole i Vanvikan, tror ikke lokalpolitiker Fagervold at saken vil være endelig avgjort.
Derfor
Fylkesrådmannen går i sin innstilling inn for at dagens Leksvik og Rissa videregående skal driftes under felles ledelse fra skolestart i 2019. Altså at de blir slått sammen rent organisatorisk og med felles rektor. Fagervold tror erfaringene med denne løsningen kommer til å være så gode at fylket i 2020 velger å fortsette med skolesteder både i Leksvik og i Rissa. Han har sendt Fosna-Folket en liste over en rekke skoler i landet som driftes med felles ledelse og flere skolesteder. Fagervold viser blant annet til Guri Kunna på Hitra og Frøya hvor han mener erfaringene er svært positive.
- Det er fullt mulig å gjøre det slik i Leksvik og Rissa også. Ting tyder på at kanskje flere og flere gjør dette. Jeg tror det er en trend som kommer innbyggerne og skoleeieren til nytte.
- Hvorfor?
- Fordi man får spredd linjetilbudene der næringslivet er. En skole i Rissa har behov for andre linjevalg enn i Leksvik. Skolene kan komme nærmere næringslivet, og man kan i større grad dra nytte av hverandre når det gjelder lærlingeplasser og slike ting.
- Men gjøres det ikke slik i dag også?
- Joda, men det er mer tilfeldig i dag hvilke linjer som havner hvor, svarer Fagervold som mener det vil være mulig å spisse tilbudene mer om to skoler driftes som én.
Kommunal utgift
- Tror du det fortsatt er mulig å få fylkespolitikerne til å gå for to skolesteder og felles administrasjon?
- Ja. Ikke i dag, men i 2020. Saken skal jo tilbake til fylkestinget da. I mellomtiden har vi faktisk fått prøvekjørt Leksvik og Rissa med felles rektor.
- Og da tror du erfaringene vil være så gode at de velger å fortsette?
- Det må man tro. Det handler ikke bare om plassering, men det har også en økonomisk side. Fylket må ut med mye penger, men det blir også en utgift for kommunen med ny skole i Vanvikan. Det er vanskelig å anslå summen, men det kan fort bli et tresifret milliontall for kommunen. Man må tilrettelegge tomt, flytte omsorgsleiligheter og kanskje kommer det noe med hurtigbåtanløpet.
- Er det ikke litt verstefallstenkning at Indre Fosen kommune skal få en utgift på tresifret antall millioner?
- Det kan du si. Men jeg sitter i de ansvarlige organene som blir nødt til å bevilge pengene. Vi som sitter der skal kanskje tenke litt sånn i verste fall. Vi skal ikke male fanden på veggen, men det blir en god del millioner samme hva jeg sier, mener Fagervold.
I et kommunestyremøte i Indre Fosen tidligere i år ble de kommunale kostnadene for overtakelse av bygningsmassen til dagens Leksvik og Rissa videregående samt klargjøring av tomt i Vanvikan beregnet til 38 millioner kroner.
- Risikerer splittelse
Han tror en ny skole i Vanvikan totalt kan komme til å koste opp imot 500 millioner kroner, mens nyskolen har en anslått prislapp på «bare» 347,3 millioner kroner i fylkesrådmannens saksframlegg.
- 500-millionerstallet har jeg fra mitt eget hode. Jeg vet hvor mye som må legges til i tillegg. Tomta er tungvint. Det må rives, flyttes og bygges utover bare skolen. Jeg tror ikke jeg er drøy når jeg anslår en halv milliard.
Fagervold tror videregående-saken også vil bli en sentral del av kommunevalgkampen neste sommer og høst.
- Vi risikerer å få en splittelse i nykommunen mellom de to gamle kommunene. Og det er ikke artig.
- Overrasket
Fylkesrådmannen drøfter også i sitt saksframlegg muligheten for å fortsette med to skolesteder i Indre Fosen:
«Det er svært usikkert om det er mulig å opprettholde to skolesteder på sikt i Indre Fosen. Ungdommen kan velge andre skoler med bredere tilbud innenfor tilnærmet samme reisetid».
- Hva tenker du om denne argumentasjonen?
- Den teorien er der. Folk er mer flyttbare enn før, men vi greier heller ikke å garantere for at folk fra hele Indre Fosen vil gå på skolen i Vanvikan. Det er jo bare en liten tur over til Trondheim så er tilbudet mye større. Dagens Rissa og Leksvik videregående må nok gjøre seg mer elegante for å tiltrekke seg folk, men det må alle skoler gjøre.
- «To skolesteder vil ikke gi mulighet til å utnytte de stordriftsfordeler som ligger i en felles lokasjon. Stordriftsfordeler vil gi mulighet til å gi større forutsigbarhet, flere varierende tilbud og større fagmiljø», skriver fylkesrådmannen. Hva tenker du om det?
- Det er mulig han har rett i det, men det er ikke alltid like store fordeler som man tror. Man har slått sammen en del banker og annet, og gevinsten er ikke nødvendigvis som forventet. Dessuten tenker jeg distriktspolitikk. Leksvik sentrum bør få beholde skolen sin. Jeg er litt overrasket over at folket i Leksvika ikke står på mer for å beholde den, sier Fagervold.
Fra fem til én
Videregående skoler med flere skolesteder og felles ledelse testes ut flere steder i landet. I Vest-Agder ble skolene Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Eilert Sundt og Lista fra 2010 driftet som en felles skole med fem skolesteder. Forsøket pågikk frem til 2015, da skolen ble delt i to. Tor-Inge Rake er i dag rektor for Flekkefjord videregående skole som har to skolesteder: Flekkefjord og Kvinesdal.
- Hvordan fungerte det i den tida det var fem skolesteder under samme ledelse?
- Det er litt etter hvem du spør. En av grunnene til at politikerne gikk bort fra dette, handler kanskje om forventninger. Fylket hadde sagt at det skulle være en modell med to nivå. De fem skolestedene skulle ha én felles rektor, mens det skulle være en studiekoordinator på hvert skolested. I realiteten fungerte studiekoordinatoren som rektor, forklarer Rake som også rakk å være rektor for fem skolesteder før skolen ble delt i 2015.
Utfordringer
Rake mener de i dag får det til å fungere med én skole og to skolesteder. Det er cirka tre mils kjøring mellom skolestedene i Flekkefjord og Kvinesdal.
- Jeg er rektor for begge skolestedene, mens hvert skolested også har sin avdelingsleder. Det er en modell med to nivå. Når rektor ikke er til stede, er avdelingslederen en slags minirektor. Noen synes det er greit, mens andre ser utfordringer. Den største utfordringen for vår del, er at den ene skolen er mye større enn den andre. Dette byr på noen organisatoriske utfordringer da den minste skolen har mindre å spille på. Siden det er tre mil mellom skolestedene, er det ikke bare å sprette over gårdstunet for å steppe inn i en vikartime, forklarer Rake.
Han opplyser at Flekkefjord videregående skole ligger i toppen i Vest-Agder når det gjelder antall elever som fullfører, mens de er under snittet på fagkarakterene.